Av Karl-Wilhelm Sirkka

Under RidduRiddu i sommer arrangerte UiT et seminar om sjøsamer i sjøsamiske områder. Sametingsråd Silje Moutka (NSR)  opplyste under seminaret at: ”En god, tidsriktig, effektiv og kanskje nyutviklet fiskemottaksstruktur er det vi trenger. .. “ det er også en av hovedbjelkene i vår sjøsamiske strategiplan”.

I forrige uke var Sametingsrådet som omtalt i media, på en “sjøsamisk turne langs kysten”  I en pressemelding fra Sametinget heter det at formålet med turneen er “å få dypere innblikk i sjøsamiske områders utfordringer og muligheter”. … “ mest av alt ønsker vi å forme en sjøsamisk politikk med framtidsoptimisme”. Hallo!

Enten er Sametingsrådet falt som offer for den totale forvirring eller så opptrer det som forvirringens agent. Eller så dreier det seg om oppfølging av  sluttdokumentet fra verdenskonferansen om urfolk i Alta i 2013: “Alle folk, herunder urfolk og –nasjoner, har rett til selv å bestemme over sine land, territorier og ressurser, inklusive vann”.  Eller oppfølging av formålsparagrafen i NSRs vedtekter: “NSR vil virkeliggjøre samisk selvråderett og sikre en samisk fremtid som ett folk i egne områder”. 

“Retten til fiske i havet utenfor Finnmark” er tittelen på NOU 2008:5. Arbeidet med NOU’en ble ledet av dr juris Carsten Smith,  også kjent som en samepolitisk frontkjemper. Carsten Smith kunne ikke påvise noen spesiell samisk sedvane i fiskeriene, eller påvise at det finnes en levende sjøsamisk kultur. 

I NOU 2001:34 “Samiske sedvaner og rettsoppfatninger”  står det: “ …siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke”, Det refererte fra NOU 2001:34 er skrevet av ekspert på hav-og fiskerirett ved Norges Fiskerihøyskole, professor Peter Ørebech, UiT. 

Forskere fra UiB og UiO har skrevet boken “Den samiske medborgeren” (utgitt 2015) som også tar for seg politisk engasjement og holdninger til samer innmeldt i Same-tingets valgmanntall i samiske kjerneområder og i Alta, Tromsø og Oslo. Kapittel 8 side 266: Alta-samene er i klart større grad enn samene i de to andre byene uenig i  påstanden om at “Sametinget bør få økt innflytelse over kyst og fjordfisket i samiske områder”.

Moutka sier at Sametingsrådet gjerne skulle ha besøkt “hver eneste sjøsamisk bygd”  og ikke bare  “Vardø via Båtsfjord, Mehamn, Gamvik, Kjøllefjord …”.  Moutka mener åpenbart at det i disse “bygdene” finnes en egen etnisk gruppe, sjøsamer i en levende sjøsamisk kultur. Hun bør forklare offentlig hva som kjennetegner denne angivelige kulturen.

NSR får hjelp av UiT til å surfe på en sameromantisk motebølge for å spre myten om  at det i dag finnes en levende sjøsamisk kultur. NOU 2001:34 og 2008:5 og ”Den samiske medborgeren” dokumenterer at det ikke finnes noen faglig, saklig og behovs-messig begrunnelse for den etnisk baserte forskjellsbehandlingen som NSR insisterer på. Fiskeriutøvelse, mottak og bearbeiding skal fortsatt skje  i henhold til norsk lovgivning i et praktisk samspill mellom næringsutøvere på sjø og land basert på en organisert førstehåndsomsetning. Politikkutvikling og rammebetingelser tar demokratisk folkevalgte organer seg av i samråd med fiskerinæringens mange organisasjoner. NSR ønsker å bidra til ”framtidsoptimisme”. Det kan best skje ved at de går inn i seg selv, og blir der, – en god stund! Det er ikke behov for to lovsamlinger i dette land.