Av Karl-Wilhelm Sirkka

Av protokollen fra «konsultasjonen mellom Sametinget og Olje- og energideparte-mentet om ny 420 kV kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi», fremgår det at fagleder Sten Olav Heahttá, seniorrådgiver Pål Nilsen og rådgiver Silje Hovdenak representerte Sametinget under møtet. Protokollen avsluttes med flg bestemmelse: «Protokoll og konsultasjonsgrunnlag kan offentliggjøres når innstilling oversendes Sametingsrådet forut for behandlingen i rådet og i Sametinget i uke I0.»

I følge protokollen var ikke statsråd Lien tilstede under konsultasjonen. Når stats-råden til Altaposten fredag opplyser at «Jeg deltok selv i møtet med Sametinget der 420 kV-linja var tema, .» så må  det være et annet møte Lien sikter til, og som fikk Sagat på lederplass til å skrive: ”Sametinget kunne akseptere at departementet ga konsesjon for en ny 420 kV kraftlinje fra Balsfjord til Skáidi, mot at vindkraftverket på Fálesrášša ble avslått”. Og når NSR-lederen, K. Guvsám, i tillegg skriver at det blir med dette inngrepet, «etablering av kraftlinjen vil få konsekvenser for fremtidige avgjør-elser om eventuelle inngrep, for eksempel hyttebygging, veier, gruvedrift og vindmøl-ler», reageres det som forventet med vanntro, skuffelse og oppgitthet i Finnmark.

Statsråd Lien sier til Altaposten at  «jeg forholder meg til det konsultasjonsinstituttet som foreligger. Det tillegger ikke mitt departement og meg som statsråd å mene noe om konsultasjonsinstituttet som ordning, svakheter eller styrke. …. Det er det andre statsråder som må svare for». Aner vi her en kritisk statsråd til konsultasjonsorningen? Riktignok står det i regjeringserklæringen at konsultasjonsordningen står fast. Men samtidig vet alle at  FrP er motstander av den etniskrelaterte og avstammningsbegrun-nede politikken som folk flest her nord mener utfordrer folkestyret og lokaldemo-kratiet og undergraver politisk likeverd. Det vil derfor ikke være unaturlig om statsråd Lien tok opp den udemokratiske og uverdige konsultasjonsordningen med sine statsrådskolleger. Aller helst med selve Statsministeren.

Lien kommenterer ikke «Sagat»s leder ei heller uttalelsene til sametingspresident Aili Keskitalo og NSR’s Kirsti Guvsám om det passerte under samtaler i OED , slik de to ser det. Det  gjør en vond sak om mulig, enda verre. Inntil at statsråden offentlig fast-slår at Keskitalos og Guvsams uttalelser og skriverier bygger på åpenbare misforståel-ser eller at han er helt uenig med NSR-politikerne, vil fremsatte påstander om heste-handel og knefall for Sametinget hefte ved ham og Regjeringen.

Reindriftsutøverne og deres organisasjon og andre interessenter har en legitim rett til å bli hørt i arealkrevende saker med naturinngrep. Hva Sametinget saklig og  kompe-tansemessig kan bidra med her utover det reindriftsnæringen kan, er i beste fall uklart. Gjennom protokolleringen har Sametinget imidlertid skaffet seg mere arbeide og  et grunnlag for å fremme ny politiske og økonomiske krav: «Sametinget mente det generelt burde vurderes å gjøre samiske rettighetshavere bedre rustet til å ivareta sine interesser og arealrettigheter». Sametinget får med dette anledning til ytterligere polit-isk maktbygging basert på etnisitet og avstamming. At det går an i Norge anno 2015.

Under punktet om “Generelt om kraftledningers virkninger for rein”  står det i proto-kollen at  “OED redegjorde for uenigheten i fagmiljøet om kraftledningers virkninger for rein, og hva som er lagt til grunn i konsesjonssaken”. Det fremgår her ikke hva OED sikter til.  Men som kjent er adferden til villreinen på viddene sør i landet forskjellig fra tamreinen her nord. Er ikke erfaringen her nord den  at tamreinen er for flink til å tilpasse seg forholdene? I deler av Finnmark har reinbestanden økt betraktelig til tross for naturinngrep.  Hvordan forklarer NSR det?