I løpet av dette året er forslag om å ratifisere ILO-konvensjon nr. 169 (C169) blitt avslått av riksdagene i Finland og Sverige. Begrunnelsen for dette er i begge landene, at det er uklare rettslige konsekvenser knyttet til en eventuell ratifikasjon.

Det er nå gått 25 år siden denne konvensjonen ble vedtatt av ILO og fortsatt så vurderer altså disse våre to naboland det som så rettslig uklart hva en eventuell ratifikasjon vil innebære, at de unnlater å gjøre det.

Dette er den stikk motsatte framgangsmåte av det som skjedde i Norge. Her ble konvensjonen ratifisert i 1990, bare noen få måneder etter at den var vedtatt av ILO, men uten at spørsmålet ble utredet og uten en brei høring. De som fikk uttale seg før saken ble forelagt Stortinget, var grovt sett departementene og en del samiske organisasjoner og institusjoner.

Justisdepartementet hevdet i sin høringsuttalelse at en eventuell ratifikasjon ikke ville kreve noen lovendringer eller nye lover i Norge. Andre departementer viste til denne uttalelsen og anbefalte på bakgrunn av dette også en ratifikasjon.

Under behandlingen i Stortinget ble det fra saksordførerens side henvist til uttalelsen fra Justisdepartementet og i tillegg ble det lokket med at en rask norsk ratifisering ville kunne få en rekke andre land til også å ratifisere denne konvensjonen. Dette ville derved være til støtte og hjelp for de befolkningsgruppene rundt omkring i verden som konvensjonen var ment å beskytte.  Dette førte til at Stortinget enstemmig anbefalte en ratifikasjon.

Man må kunne si at norske myndigheters forsøk på å være bjellesauen har vært mislykket. Pr. i dag har fortsatt bare 22 av ILO sine 185 medlemsland ratifisert konvensjonen.

På tross av at det i 1990 ble bedyret at en norsk ratifikasjon ikke ville kreve noen endringer av- og innføring av nye norske lover og en endring av norsk politikk ovenfor samene så har vi i ettertid fått innført en rekke nye lover og lovendringer og nye politiske ordninger i Norge knyttet til samiske spørsmål. Disse er begrunnet med at dette er «folkerettslig nødvendig» pga. at Norge har ratifisert denne konvensjonen. Sametinget og samepolitiske organisasjoner fortsetter på dette grunnlag å fremme stadig nye samepolitiske krav med henvisning til Norges forpliktelser fordi vi har ratifisert C169. Man kan derfor trygt si at en rettslig sett uklar situasjon oppstod da Norge i sin tid ratifiserte C169 og derved tok for gitt at samene i Norge, eller de som er av samisk avstamming, er berettiget til å bli beskyttet av denne konvensjonen.

Denne situasjonen burde føre til at norske myndigheter nå tar en total gjennomgang av alle de problemstillinger som er knyttet til den norske ratifikasjonen av C169. Her tenker vi blant annet på spørsmålene om hvem konvensjonen er ment å gjelde for, og om de som står innmeldt i Sametingets valgmanntall lever under slike forhold i Norge at de er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i C169. Dette er aldri blitt utredet av norske myndigheter.

Som tidligere nevnt er en prosess for å avklare problemstillingene rundt C169 og de rettslige konsekvensene nå på gang i våre naboland Sverige og Finland. Nå må Norge følge etter.