Av Karl-Wilhelm Sirkka

Med hjelp fra jurister og den urbane samiske intelligensia  ga det langvarige hardkjøret mot myndighetene fra NSR’s og Samerådets side, resultater. 11. mai 2005 kapitulerte Bondevik 2 regjeringen.  Kommunal- og regionalminister Erna Solberg  og sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) undertegnet da konsultasjonsavtalen   om  at “regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter” skal ha plikt til å konsultere Sametinget og samiske rettighetshavere; lokalsamfunn og  organisasjoner. Sametinget ble her tildelt bestem-mende myndighet og i etterkant også gjort til et forvaltningsorgan på områder som helt klart også berører ikke-samiske del av befolkningen. Sametinget var ikke lengere  et rådgivende organ for regjeringen i språk og kultur. Jakten på politisk makt og penger var i gang. En krenkende avtale, uverdig et demokrati.

Utstyrt med konsultasjonsavtalen, med 2.862 velgere på landsbasis bak seg, 13 (11+2) av 39 representanter i det etnokratisk funderte riksorganet Sametinget i ryggen og med partistøtte fra en medlemsmasse på hele 600 i NSR har sametingspresident Aili Keskitalo og parlamen-tarisk leder NSR, Kirsti Guvsam  i lukket rom ført forhandlinger med olje- og energiminister Tord Lien. Sametinget kunne akseptere at departementet ga konsesjon for en ny 420 kV kraftlinje fra Balsfjord til Skáidi, mot at vindkraftverket på Fálesrášša ble avslått” skrev den samiske avisen “Sagat” 17. mars. 30. mars orienterte  parlamentarisk leder i NSR, Kirsti Guvsám, i en artikkel i Finnmarken og Finnmark Dagblad om resultatet av det hemmelige møtet i Olje- og energidepartementet der vindkraft- og kraftlinjesaken ble sluttbehandlet.

Slik får de folkevalgte vite at møtet med statsråd Lien egentlig dreide seg om rammebeting-elser for  samfunns- og næringsutviklingen og livskvalitet for innbyggerne i det Sametinget og Regjeringen omtaler som “de tradisjonelle samiske områder”.  En absurd hendelse.  I kraft av konsultasjonsavtalen parkeres  folkestyret  og åpne demokratiske prosesser.

Stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap) sier til media at han er  “sterkt kritisk til statsråden, og signalene han har sendt” og opplyser at han vil ta saken opp med Lien. Det er meget bra, men det bør ikke stoppe med det.  For dersom  Guvsám ikke farer med fusk og fanteri, er det Regjeringens signaler Lien sender ut. Stortingsrepresentant Simensen bør derfor be statsmin-isteren svare på hva Regjeringen holder på med. I proposisjonen om kommunereformen heter det at “Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. …. og øke det lokale selvstyre.”. Hvordan Regjeringen skal få dette til i de “tradisjonelle samiske områder” er en gåte.  For Regjeringen fastslår samtidig at: Regjeringen vil bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget, Stortinget og Regjeringen”. Sametingets maktbase utvides. Stortinget skal heretter ha plikt til å konsultere Sametinget! Hvorfor ikke like godt foreslå etnisk kvotering til Stortinget.

Kritiske røster om samepolitikken har alltid fra myndighetshold blitt møtt med at  Norge må forholde seg til ”folkeretten” og ”urbefolkningsforpliktelsene”.  Fremgår det virkelig av folkeretten at Norge er forpliktet til å stoppe en demokratisk samfunns- og næringsutvikling, å neglisjere folkestyret og å tildele en folkegruppe som er integrert i samfunnet,  etniskrelaterte og etniskbegrunnede særordninger. At Regjeringen også som følge av folkeretten, skal være forpliktet til å hjelpe sametingspresidentene tilgang til FNs talerstol slik at Sametinget  får mulighet til å fortelle verden hvor fælt “urfolket” har det i Norge, er vel det nærmeste en kommer en politisk komedie.