Jarl Hellesvik

Olje- og energidepartementet har avslått å gi konsesjon til Fálesrášša vindkraftverk i Kvalsund kommune.

Avisa «Sagat» skriver på lederplass den 17.3.15 om dette at «Avgjørelsen viser at olje- og energiminister Tord Lien (FrP) har holdt ord i den gentlemans agree­ment han nylig inngikk med sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Sametinget kunne akseptere at departementet ga konsesjon for en ny 420 kV kraftlinje fra Balsfjord til Skáidi, mot at vindkraftverket på Fálesrášša ble avslått.»

Dette nok et eksempel på at det ordinære demokratiske systemet blir satt til side fordi at Sametinget blir tildelt stadig større politisk makt og innflytelse i norsk politikk.  I dette tilfelle er dette knyttet til det forholdet at Sametinget har adgang til å ha hemmelige konsultasjoner/forhandlinger med maktas kjerne i departementene, også i siste instans, før avgjørelsene blir tatt. 

Det er ubegripelig at det partipolitiske miljøet i Finnmark finner seg i å bli satt på gangen, gang på gang og i økende grad.

Hva er vitsen med at lokaldemokratiet skal kaste bort tid og penger på saker som det til sist ikke har noen eller neste ikke noen innflytelse på allikevel, fordi at det etnokratiske- og rikspolitiske organet   Sametinget , i siste instans, i hemmelige forhandlinger med sentrale myndigheter, avgjør hva slags beslutninger som blir fattet?

Det ironiske i dette tilfellet er at det er Frp-politikeren, Olje- og energiminister Trond Lien, som på denne måten opptrer som en «gentleman» ovenfor Sametinget, for å benytte seg av «Sagat» sin karakteristikk. Hvem hadde på forhånd trodd at når Frp besatte statsrådsposter i departementene så skulle man få oppleve noe slikt?