Innspill til «Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken»

Høringsinnspill til Stortingsmeldingen fra Etnisk- demokratisk likeverd

———————————————————————————————————————-

«FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD»

Lik demokratisk berettigelse i et politisk fellesskap.

Etnisk- og demokratisk likeverd mener at enkelte samepolitiske lover og ordninger strider mot innholdet i «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD»

Finnmarksloven
Det klareste utrykk for samiske rettigheter utover de rettigheter som tilkommer alle norske borgere, finner vi i Finnmarksloven. Loven har gitt de som ikke er manntallsførte samer, følelsen av å være mindreverdige borgere. Loven holder ILO 169 som overordnet rammeverk (j.fr. Fl § 3.) Denne oppfatning grunner seg i at vanlige demokratiske spilleregler er satt til side ved valg av styre til forvaltningsorganet Fefo. Her er samiske interesser og synspunkter gitt overvekt og legitimitet utover den andel som samene utgjør av Finnmarks befolkning. I tillegg kommer at samene kan fremme sine interesser både i de alminnelige politiske fellesorganer som primærkommunene og Fylkestinget, og gjennom Sametinget. I tillegg sier lovens formålsparagraf at de samiske interesser skal gis særlig vekt. Her i ligger at disse skal har fortrinn fremfor ikke-samiske interesser.  Ved Stortingsvalget i 2013 var det i Finnmark 53310 personer som var stemmeberettiget. Til Sametingsvalget samme året var det I Finnmark 7664 manntallsførte samer som var stemmeberettiget. Dette gir grunnlag for den slutning at Sametinget ikke har mandat til å treffe politiske beslutninger på vegne av Finnmarks befolkning.

Enkelt sagt er dette en klar krenkelse av demokratiet og likeverdet i vårt felles samfunn og av våre felles ressurser.

Demokratiets legitimitet står som et av fundamentene for all politikk. Demokrati utkommer fra de greske orden demos ”folk” og cratos ”styre”, med andre ord folkestyre. I moderne betydning, et offentlig styreorgan VALGT AV FOLKET – FOR FOLKET OG MED LEGITIMITET I FOLKET. En hver politisk institusjon skal ha legitimitet i befolkningen. Politiske institusjoner vil ikke lykkes uten den nødvendige aksept hos de som blir ”styrt”. Når fordelingen av politisk makt ikke er i balanse med folkeviljen oppstår konflikt.

I artikkel 1 i «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD» kan man lese blant annet dette:

 

«I denne konvensjon betyr uttrykket «rasediskriminering» enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet: område av det offentlige liv.»

Og i artikkel 4 kan man lese dette:

 

«Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.»

Vi viser også til artikkel 26 i «FN-konvensjon  om sivile og politiske rettigheter»

Der kan man lese dette:

«Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.»

De som er av samisk avstamming i Norge er sikret like vilkår for og kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på samme måte som den øvrige befolkningen i Norge.

 

Derfor er etter vår mening særlige, politiske begunstigelser til samene eller de som er av samisk avstamming, et brudd med det nevnte innholdet i «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering» og med art 26 i «FN-konvensjon  om sivile og politiske rettigheter».

(Vi skriver samisk avstamming fordi at Sametingets valgmanntall ikke baserer seg på felles språk, ikke på felles kultur og ikke på felles geografisk tilhørighet, men på avstamming.) I Dag verver man «urfolk» fra alle geografiske områder i landet og fra alle samfunnslag Her er Stortingspolitikere, leger, lærere, ordførere osv.

 

som i dag melder seg inn i samemanntallet og søker beskyttelse av ILO-169 fordi de anser seg som urfolk i henhold til det norske kriteriet om at du må ha minimum en samisktalende oldeforelder.

 

I Stortingsmeldingen kan man lese at «Sluttdokumentet fra Verdenskonferansen om menneskerettigheter i Wien i 1993 slår fast at menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige av hverandre, og at de bør behandles likeverdig.»

 

Man kan ikke tone ned eller se bort fra deler av innholdet i «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD»  eller «FN-konvensjonen  om sivile og politiske rettigheter»  når man vurderer om man innen samepolitikken tilfredsstiller alle de krav som stilles i menneskerettighetskonvensjonene.

 

Vi vil i denne sammenhengen påpeke at norske myndigheter ikke i et eneste tilfelle, har vurdert og drøftet om man forbryter seg mot disse delene av menneskerettighetskonvensjonene  når etnisk begrunnede lover og ordninger er blitt vedtatt.

 

Det er beklagelig og betenkelig at norske myndigheter har forsømt seg her og vi håper dette vil bli rettet opp i framtiden.

 

Norske myndigheter har et selvstendig ansvar når det gjelder å bestemme hvor lista skal legges når det gjelder å ivareta menneskerettighetene. Norske myndigheter kan derfor ikke lene seg passivt til det som CERD til enhver tid måtte mene.  Særlig når man vet at i dag så sitter det jurister i CERD som er blitt sendt dit av stater som Vietnam, Kina og Saudi-Arabia.

 

Vi nevner det også fordi vi har registrert at det finnes tilfeller hvor norske myndigheter har argumentert med at det ikke er galt med visse samepolitiske særordninger fordi disse har fått sitt godkjenningsstempel av CERD.  Forståelsen av hva som konkret ligger i menneskerettighetene må ikke overlates til jurister i det internasjonale samfunnet, men forankres i vårt demokrati. Verdipolitiske grunnholdninger må springe ut av demokratiske prosesser og ikke basere seg ensidig på juristers fortolkninger av juridiske dokumenter.  FNs medlemsstater bør ha anledning til å kreve fra FN-organer at de gir en verdipolitisk begrunnelse for sine vedtak, og begrunnelser sine uttalelser og beslutninger. Det aktuelle FN organ må også ha plikt til å legge fram en «logg» som forteller hvilke kontakter som kan ha bidratt til uttalelsen eller vedtaket.

 

Norske myndigheter ønsker å «støtte til den demokratiske utviklingen».

 

Når Sametinget blant annet blir tildelt rett til å kvotere inn sine personer i styrer og stell, så anser vi dette for å være en etnokratisering av politikk og offentlig forvaltning.  Etnokratiske ordninger undergraver demokratiet og den demokratiske tankegangen. I den grad det finnes grupper i Norge som er så etter satt at de har behov for særordninger så er det fullt mulig å sette inn tiltak ovenfor disse gruppene inntil de har nådd samme nivå som andre i vårt samfunn. Permanent lovfestede rettigheter for en etnisk gruppe i et flerkulturelt  samfunn strider mot alt som heter demokrati og likeverd. Artikke 4 i«FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965) – ICERD».

 

Betegnelsen urfolk anvendt på moderne velutdannede urbane mennesker i dagens Norge
 er nærmest komisk. Ordet brukes nå på en måte som ikke harmonerer med vanlig språkbruk og er ikke å finne i norske oppslagsverk. FNs konvensjon for sivile, politiske og kulturelle rettigheter, poengterer i artikkel 27 de avvik fra ”likhet for loven” som aksepteres for minoriteter. Det som mer enn noe preger den politiske utvikling i vår del av verden, er oppslutningen om fellesskapets verdier. Fundamentet for den rett fellesskapet hviler på, er at mennesket fra fødsel av er gitt retten til frihet og likeverd. Vi aksepterer å avgi frihet (selvråderett) til fellesskapet fordi det gir oss trygghet. Dette skjer gjennom demokratiske frie valg hvor alle stemmer teller likt, uansett etnisitet. Vi håper vi ikke må oppgi troen på vårt likeverd. Utenfor den samerettslige ramme bør prinsippet om borgernes likeberettigelse etter FNs konvensjon for sivile, politiske og kulturelle rettigheter, artikkel 26, avveies mot kravet om særstilling av minoriteter etter konvensjonens artikkel 27. Særlig gjelder det avgrensningen av begrepet kultur. Norge er i dag et flerkulturelt multi-etnisk samfunn hvor likeverd og likhet for loven bør rage høyt.

 

 

Er samene i Norge en C169-gruppe? 

 

Denne Stortingsmeldingen har et eget kapittel som heter «Urfolk».

 

I dette kapittelet blir ILO konvensjon nr. 169 (C169) nevnt.  Denne konvensjonen blir sett på som en del av menneskerettighetskonvensjonene. Men hvem er denne konvensjonen ment å gjelde for?

 

Etter vår mening så er ikke denne konvensjonen ment å gjelde for befolkningsgrupper som er fullt ut integrert i samfunnet i det landet de bor i. Og den er slettes ikke ment å gjelde for befolkningsgrupper som er assimilert eller nesten helt assimilert, inn i det øvrige samfunnet i det landet de bor i.  Samene i Norge, eller de som er av samisk avstamming i Norge, er som kjent fullt ut integrert i det øvrige samfunnet i Norge. De er også i meget stor grad assimilert inn i det øvrige samfunnet. Dette siste fordi at de for de i meget stor grad ikke skiller seg ut fra den øvrige befolkningen i landet når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse, seder og skikker. Det kryr av velutdannede, veltilpassede, urbane mennesker som er innmeldt i sametingets valgmanntall. Samtlige stortingsrepresentanter fra Finnmark er for eksempel innmeldt i Sametingets valgmanntall.

 

Det som vel mer enn noe annet forteller at C169 umulig kan være ment å gjelde for integrerte og assimilerte mennesker, er artiklene 9 og 10 i konvensjonen.

 

Der heter det:

 

«Artikkel 9

 

1. Dersom medlemmer av vedkommende folk begår lovbrudd, skal tradisjonelle reaksjonsmåter som praktiseres av vedkommende folk respekteres i den grad disse er i samsvar med nasjonal lovgivning og med internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.

 

2. De sedvaner disse folk har når det gjelder straffereaksjoner, skal tas i betraktning når myndigheter og rettsvesen behandler slike saker.

 

Artikkel 10

 

1. Når det fastsettes straff med hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk.

 

2. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes.»

 

Påbudene er formulert kategorisk i samtlige artikler ved at ordet skal er benyttet.

 

Disse artiklene er et påbud om å fravike et så sentralt menneskerettighetsprinsipp som LIKHET FOR LOVEN, et prinsipp som går tilbake til Aristoteles tid.

 

 

Hvem er så C169 ment å gjelde for? 

 

Etter vår mening er konvensjonen ment å gjelde for INNFØDTE STAMMEFOLK som lever avsondret fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i.  Det er først når man har denne forståelsen av hvem C169 er ment å gjelde for, at artiklene 9 og 10 i konvensjonen gir mening. Det kan da ikke være slik at ILO som er et av FNs organer, har vedtatt en konvensjon som fremmer påbud om at de statene som har ratifisert denne konvensjonen, skal fravike prinsippet om likhet for loven, når det gjelder integrerte og assimilerte mennesker?

 

Konvensjonens autoritative, engelske tittel er: “ILO Convention concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries (169)”

 

Vi forstår teksten slik at i formuleringen “indigenous and Tribal Peoples “, så er begge adjektivene, indigenous og tribal knyttet til substantivet indigenous.  Det folket(peoples) som konvensjonen sikter til, kjennetegnes dermed av å være både indigenous/innfødt og tribal/stamme. Altså: Innfødte stammefolk.

 

Vi har flere argumenter for at så må være tilfelle, men det lar vi ligge her.

 

 

Etnisk- og demokratisk likeverd

 

Turid Bjørnstrøm

 

 

 

leder