av                                                                                                                                                                   jan-2015

Jarl Hellesvik

En rekke samepolitiske særrettigheter er blitt innført i Norge med den begrunnelsen at dette er «folkerettslig nødvendig» fordi at Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr.169. Etter min mening har dette skjedd fordi at norske myndigheter har misforstått hvem C169 er ment å gjelde for. Det er et mysterium at det har festet seg den forestilling hos sentrale myndigheter at C169 er laget for å beskytte og ivareta interessene til alt fra mennesker som lever på et steinalderstadium eller et lignende stadium, og til velutdannede, veltilpassede og urbane mennesker som er fullt ut integrert i samfunnet i det landet de bor i. I Sametingets valgmanntall så kryr det som kjent av den siste kategorien mennesker.

Derfor har jeg skrevet dette lille notatet.

 

I Norge har den forståelsen festet seg at ILO konvensjon nr. 169 angående innfødte stammefolk i uavhengige land (C169), gjelder for to forskjellige, typer befolkningsgrupper.

Konvensjonens engelske tittel er: “ILO Convention concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries (C169)”. Norske myndigheter holder seg med denne oversettelsen av tittelen: «C169:ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.»

De to forskjellige, typene befolkningsgrupper som konvensjonen, ifølge offisiell norsk politikk, gjelder for er altså urfolk og stammefolk. Denne måten å oversette dette på, forteller at man har knyttet begrepene «indigenous» og «tribal» til ordet «peoples».   «Peoples» er blitt oversatt til folk og «tribal» er blitt oversatt til stamme. Begge disse oversettelsene er i tråd med det som er vanlig. Det uvanlige er at man her har oversatt «indigenous» til forstavelsen ur-.  Forstavelsen ur- betyr som kjent «aller først». Hvorfor blir dette gjort når det vanlige er å oversette «indigenous» til innfødt?  Jo; fordi at man tror at konvensjonen er ment å gjelde for to typer befolkningsgrupper.

Det beste man kan si om en slik oversettelse, er at den er kreativ. Etter min mening er oversettelsen spekulativ og villedende. Dette fordi at ordet urfolk reint umiddelbart, gir inntrykk a v at det folket som dette dreier seg om er «det aller første folk».

Dersom det er slik at begrepet «indigenous» ikke er knyttet til ordet peoples, så må formuleringen «indigenous  and tribal peoples» overseettes til «innfødte og stammefolk» eller alternativt  til «ur- og stammefolk». Begge alternativene blir noe underlig og derfor har myndighetene sett seg nødt til å knytte begrepet «indigenous» til «peoples» i den norske oversettingen, selv om de hevder at så ikke er tilfelle. Men når «indigenous» allikevel er blitt knyttet til «peoples» på samme måten som «tribals» så forteller det at disse peoples/folk kjennetegnes av å være både innfødte og av å leve i stammeforhold. Dette kan sammenlignes med å si setningen «dette er et stort og mangfoldig folk». Denne uttalelsen forteller at angitte folk kjennetegnes av å være både stort og mangfoldig.

De engelske begrepene «indigenous»  og «tribal» blir brukt en rekke ganger i den engelske konvensjonsteksten.

Spørsmålet er altså: Betyr formuleringen «indigenous and tribal peoples» at det dreier seg om to forskjellige, typer befolkningsgrupper?  Altså at det er en type befolkningsgrupper som man omtaler som stammefolk og en annen type befolkningsgrupper som man omtaler som innfødte folk («urfolk»), eller om begge adjektivene, «indigenous and tribal», er koblet til substantivet «peoples»,  slik at disse gruppene(«peoples») må være både innfødte og stammefolk for å kunne identifiseres som en C169-gruppe? På kortfattet norsk kan de da omtales som blir INNFØDTE STAMMEFOLK.

Eller sagt på en annen måte: Er hensikten med konvensjonen å ivareta interessene til to forskjellige typer befolkningsgrupper, eller er den ment å gjelde for bare en bestemt type befolkningsgrupper?

Dersom det hadde dreid seg om to forskjellige, typer befolkningsgrupper, så ville det vel være mere riktig å si «indigenous peoples or tribal peoples» eller «indigenous peoples and tribal peoples» og ikke som det sies i konvensjonen «indigenous and tribal peoples»?

Oppfatningen om at det er to typer befolkningsgrupper som konvensjonen er rettet inn mot, kan ha oppstått pga. innholdet i artikkel 1.1. i konvensjonen.  Der heter det:

“Article 1

1. This Convention applies to:

(a) tribal peoples in independent countries whose social, cultural and economic conditions distinguish them from other sections of the national community, and whose status is regulated wholly or partially by their own customs or traditions or by special laws or regulations;

(b) peoples in independent countries who are regarded as indigenous on account of their descent from the populations which inhabited the country, or a geographical region to which the country belongs, at the time of conquest or colonisation or the establishment of present state boundaries and who, irrespective of their legal status, retain some or all of their own social, economic, cultural and political institutions.”

På norsk blir dette :

Artikkel 1

1. Denne konvensjonen gjelder for:

a) stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter;

b) folk i selvstendige stater som er ansett som innfødte (”indigenous”) fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Jeg oppfatter artikkel 1.1. som en juridisk definisjon eller en beskrivende avgrensning av hva som menes med de to begrepene innfødte (indigenous) og stamme (tribal), som er benyttet i konvensjonen.  Slikt er vanlig å gjøre i juridiske sammenhenger.  Artiklene 1.1 a og 1.1 b er altså ikke en beskrivelse av to forskjellige typer befolkningsgrupper, men definisjoner av to bestemte engelske begreper som blir benyttet i konvensjonen.

Årsaken til at pkt.1.1 b er nedfelt i konvensjonen er at ILO ønsker å si at konvensjonen er ment å gjelde for stammefolk som har bodd i landet, minst fra den tiden da statsgrensene ble trukket eller da landene ble kolonisert.  Konvensjonen gjelder dermed ikke for stammefolk som måtte ha innvandret etter kolonisering skjedde eller etter at statsgrensene ble trukket. 

Min forståelse om at konvensjonen er ment å gjelde for en bestemt type befolkningsgrupper og ikke to, blir forsterket av det forholdet at ikke en eneste artikkel sier at akkurat denne artikkelen gjelder spesielt for «tribal peoples» eller spesielt for «indigenous peoples». Noe som jo ville vært naturlig å gi anvisninger for, om det er slik at konvensjonen er ment å gjelde for to forskjellige, typer befolkningsgrupper.

Et ensidig fokus på artikkel 1.1.b i Norge

Når det på offisielt, norsk hold argumenteres for at ILO konvensjon nr.169 gjelder for forholdene i Norge, henvises det ensidig til det som står i artikkel 1.1. b i denne konvensjonen. Artikkel 1.1.a blir ansett som irrelevant for norske forhold. Den som leser den ovenfor siterte artikkel 1.1.b igjen, vil se at de norsktalende, svensktalende, finsktalende og russisktalende tilfredsstiller ALLE de kategoriske, betingelsene/elementene som er listet opp i denne artikkelen, som en befolkningsgruppe må innfri, for å kunne være berettiget til å bli beskyttet av denne konvensjonen.

Hvorfor er da ikke også de norsktalende dermed for «urfolk» å regne?

Den eneste befolkningsgruppen som det kan stilles spørsmål i denne sammenhengen, er den samisktalende.

Og som et apropos: Den siste grensedragningen på Nordkalottens landjord, skjedde i 1945 mellom Finland og Sovjetunionen/Russland. I Varangerfjorden skjedde det en grensedragning i 2010.

Likhet for loven ?

Det som vel mere enn noe annet forteller at det er avsondrete, innfødte stammefolk C169 er ment å gjelde for, er innholdet i artiklene 9 og 10 i konvensjonen. Der heter det:

«Artikkel 9

1. Dersom medlemmer av vedkommende folk begår lovbrudd, skal tradisjonelle reaksjonsmåter som praktiseres av vedkommende folk respekteres i den grad disse er i samsvar med nasjonal lovgivning og med internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.

2. De sedvaner disse folk har når det gjelder straffereaksjoner, skal tas i betraktning når myndigheter og rettsvesen behandler slike saker.

Artikkel 10

1. Når det fastsettes straff med hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk.

2. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes.»

Påbudene er som kan se kategoriske («skal»).

Legg her spesielt merke til at her omtales de som det siktes til som en gruppe og ikke som to forskjellige grupper. Det står ingenting her om at artiklene gjelder spesielt for «tribal peoples» eller spesielt for «indigenoues peoples».

Innholdet i disse artiklene burde vel fjerne all tvil om at konvensjonen ikke dreier seg om to typer befolkningsgrupper? 

Dernest: Prinsippet om likhet for loven er et sentralt menneskerettighetsprinsipp som går helt tilbake til Aristoteles tid. Hvordan kan det ha seg at ILO som er en av FN sine organer, på en kategorisk måte, påbyr å fravike et så sentralt menneskerettighetsprinsipp som likhet for loven når de gjelder disse menneskene?

Forklaringen kan ikke være en annen enn at da ILO sine medlemmer vedtok C169, så de for seg en bestemt type befolkningsgrupper som ikke er assimilert eller integrert i det øvrige samfunnet i det landet de lever i og som skiller seg kulturelt, klart og tydelig fra den øvrige befolkningen. De så altså for seg innfødte stammefolk som lever ganske så isolert fra den øvrige befolkningen i det landet de bor i.

Det er først når man har en slik forståelse av hvem konvensjonen er ment å gjelde for, at artiklene 9 og 10 i C169 får en fornuftig, rimelig og akseptabel mening.  Dersom det ikke er slike befolkningsgrupper som konvensjonen er ment å beskytte, så er disse påbudene uhyrlige.

Hva sier ILO selv om hva som kjennetegner disse «indigenous and tribal peoples»?

Min oppfatning om at formuleringen « indigenous and tribal peoples» betyr innfødte stammefolk, blir videre forsterket av det som ILO skriver på sin egen hjemmeside. Der kan man lese dette:

“The basic principles of ILO Convention.” (De grunnleggende prinsippene i ILO-konvensjonen.)

“Identification of indigenous and tribal peoples.

The Convention does not define who are indigenous and tribal peoples. It takes a practical approach and only provides criteria for describing the peoples it aims to protect. Self-identification is considered as a fundamental criterion for the identification of indigenous and tribal peoples, along with the criteria outlined below.”

Dette blir på norsk:

Identifikasjon av innfødte stammefolk.

Konvensjonen definerer ikke hvem som er innfødte stammefolk. Den tar en praktisk tilnærming, og gir bare kriterier for å beskrive folkene den tar sikte på å beskytte. Selvidentifisering er ansett som et grunnleggende kriterium for identifisering av innfødte stammefolk, sammen med de kriteriene som er beskrevet nedenfor.

Videre kan man lese at:

“Elements of tribal peoples include:

• Traditional life styles;
• Culture and way of life different from the other segments of the national population, e.g. in their ways of making a living, language, customs, etc.; and
• Own social organization and traditional customs and laws.”

“Elements of indigenous peoples include:

• Traditional life styles;
• Culture and way of life different from the other segments of the national population, e.g. in their ways of making a living, language, customs, etc.;
• Own social organization and political institutions; and

Living in historical continuity in a certain area, or before others “invaded” or came to the area.”

http://www.ilo.org/indigenous/Conventions/no169/lang–en/index.htm

På norsk blir dette:

Elementer som kjennetegner stammefolk

• Tradisjonelle livsstiler;
• kultur og levemåte som er forskjellig fra de andre segmentene av den nasjonale  befolkningen,
• for eksempel i sine måter å lage et levende språk, skikker, etc.,
• og  egen sosial organisering og tradisjonelle skikker og lover.

 

Elementer som kjennetegner innfødte folk

• Tradisjonelle livsstiler;
• kultur og levemåte som er forskjellig fra de andre segmentene av den nasjonale befolkningen,
• for eksempel i sine måter å lage et levende språk, skikker, etc.,
• egen sosial organisering og politiske institusjoner,
• og lever i historisk kontinuitet i et bestemt område, eller før andre «invaderte» eller kom til området.

Som man kan se, så er kjennetegnene til «indigenous» og til «tribal» beskrevet nesten identisk, med unntak av siste punkt i «indigenous peoples»/innfødte folk.  Dette innebærer at de indigenous peoples/innfødte folk som konvensjonen er ment å beskytte, har de samme kjennetegnene som tibal peoples/stammefolk. Indigenous peoples har altså ifølge ILO samme sosialantropologiske eller sosiologiske  kjennetegn som tribal peoples og  tribal peoples har nesten de samme kjennetegn som indigenous peoples.

Dette innebærer at ILO selv forstår konvensjonen slik at disse «indigenous peoples» (som på villedende vis blir oversatt til urfolk) er å anse som en gruppe som har de samme kjennetegnene som stammefolk.

Denne beskrivelsen av disse «idigenous peoples»/innfødte folk er også i tråd med beskrivelsen av innholdet i begrepet «tribal» i artikkel 1.1.a i konvensjonen.

Der kan man lese dette:

1.1.a Denne konvensjonen gjelder for….

«stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres egne skikker og tradisjoner, eller av særlige lover eller forskrifter»;

Av dette kan jeg ikke trekke noen annen slutning enn at disse «indigenous» som ILO sikter til her, har de samme, karakteristiske kjennetegn som de som er beskrevet i konvensjonen artikkel 1.1.a for «tribals».

De som er omtalt som «indigenous» i C169 kjennetegnes også av å være «tribals». De er altså å anse som innfødte stammefolk.

Det de kaller for kriterier, vil jeg kalle for juridiske definisjoner av de to sentrale sentrale begrepene «indiogenous» og «tribals» som er benyttet i konvensjonen.

ILOs håndbok

Min forståelse forsterkes ytterligere av det som står skrevet i en ILO-utgitt håndbok som kom i 2003, om ILO konvensjonen. Den har tittelen: «ILO CONVENTION ON INDIGENOUS AND TRIBAL PEOPLES, 1989 (No. 169): A MANUAL».

I oversettelsen av denne håndboken til norsk, som er gjort av instituttet «Kompetansesentret for urfolks rettigheter Galdu» og gitt navnet «Håndbok om ILO-KONVENSJON NR 169 OM URFOLK OG STAMMEFOLK (1989)», kan man på side 24 lese at: «Urfolk og stammefolks skikker og tradisjoner er svært sentrale elementer i deres liv. De utgjør en integrert del av urfolk og stammefolkskultur og identitet og skiller seg fra det nasjonale fellesskapets skikker og tradisjoner. Dette kan inkludere å tilbe sine forfedre, religiøse eller åndelige seremonier, muntlige tradisjoner og ritualer som har blitt overlevert gjennom mange generasjoner. Mange seremonier involverer offer til ære for naturånder for å opprettholde balanse i naturen.»

Legg merke til hvor sterkt ILO skildrer det forholdet at disse menneskene har skikker, tradisjoner og en kultur som skiller seg fra det nasjonale felleskapet.

( http://www.e-pages.dk/grusweb/28/ )

I den originale engelske versjonen står det skrevet slik:

“Indigenous and tribal customs and traditions are central to many of their lives. They form an integral part of indigenous and tribal peoples’ culture and identity, and differ from those of the national society. They may include ancestor worship, religious or spiritual ceremonies, oral tradition, and rituals, which have been passed down from generation to generation. Many ceremonies involve offerings to nature spirits, and take place in order to maintain a balance with nature.”

http://www.ilo.org/public/libdoc/ilo/2003/103B09_345_engl.pdf

«Galdu» har oversatt «indigenous and tribal customs…» til «urfolk og stammefolks skikker…» i stedet for til «innfødte stammefolks skikker».  Uansett: Som man kan se så blir det i teksten ikke gjort noen forskjell i beskrivelsene av de angivelige «urfolkene» og stammefolkene. Den naturlige og logiske slutningen ut ifra dette, er derfor at ILO selv, også i dette tilfellet, forstår formuleringen «indigenous and tibal peoples» dit hen at det dreier seg om kun en type befolkningsgrupper. ILO understreker også her som tidligere nevnt, at disse befolkningsgruppene skiller seg kulturelt fra den øvrige befolkningen.

Det er også nødvendig å nevne at i en kommentar til artikkel 1.1. som angir kriterier for hvem konvensjonen er ment å gjelde for, kan man lese i håndboken at «ILO fokuserer på den nåværende situasjonen, selv om historisk kontinuitet også er viktig.» («The ILO focuses on the present situation, though historical continuity is important too.”)

Hvorfor holder ikke norske myndigheter seg med denne anvisningen? I Norge fokuserer myndigheten som nevnt, ensidig på artikkel 1.1.b når de begrunner at samene i Norge eller de som er av samisk avstamming, er å anse som en C169-gruppe. Artikkel 1.1.b beskriver som tidligere nevnt, det historiske elementet som er knyttet til begrepet «indigenous».

I C107 er de «indigenous» som det siktes til i hovedtittelen også å anse som «tribals» og følgelig knyttet til «populations». Hvorfor «indigenous» i C169 ikke er å anse som også som tribals og følgelig knyttet til peoples i nevnte formulering, har ikke myndighetene gitt noen forklaring på.

C169 og forholdene i Norge

Uansett om man oversetter «indigenous and tribal peoples» til innfødte stammefolk eller til «urfolk og stammefolk», så går det veldig tydelig fram av ILO sine egne beskrivelser eller definisjoner av begrepene «tribal» og «indigenous», og beskrivelser av disse befolkningsgruppene, at dette dreier seg om befolkningsgrupper som ikke er integrert i det samfunnet de lever i, eller har en kultur og et levesett som er lik det som er i det øvrige samfunnet. Konvensjonen er dermed ikke ment å gjelde for de befolkningsgruppene som også er blitt assimilert og integrert inn i det omliggende samfunn. Denne forståelsen blir i særlig grad bekreftet av artiklene 9 og 10 i konvensjonen.

At det må være klare, kulturelle forskjeller mellom en «C169-gruppe» og den øvrige befolkningen understrekes, som jeg har påvist, i ILO sine egne skriverier og skildringer av menneskene i disse befolkningsgruppene.

De i Norge som er av samisk avstamming, er alle integrert i det øvrige samfunnet i Norge. De aller, aller fleste av dem er også assimilert inn i det øvrige samfunnet. De skiller seg i all, all hovedsak ikke fra den øvrige befolkningen når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse og i sine seder og skikker. 

Det er bare å studere sammensetningen av de som står i Sametingets valgmanntall, så vil man se det. Gjør man det, så vil man oppdage at det kryr av velutdannede, veltilpassede og urbane mennesker i dette manntallet. Det finnes derfor ikke noen befolkningsgruppe i Norge som har et så ulikt levesett og livsanskuelse eller har så ulike seder og skikker fra den øvrige befolkningen, at den kan anses for å være en C169-gruppe. Det finnes heller ikke noen befolkningsgruppe i Norge som har sakket akterut i samfunnsutviklingen, i en slik grad, at det med rimelig grunn kan konkluderes med at den har behov for å bli særskilt beskyttet av innholdet i C169.

ILO-konvensjon nr. 169 kan derfor ikke ansees for å være relevant for forholdene i Norge.

Det er et mysterium at det har festet seg den forestilling hos sentrale myndigheter i Norge at C169 er laget for å beskytte og ivareta interessene til alt fra mennesker som lever på et steinalderstadium eller lignende stadium og til velutdannede, veltilpassede og urbane mennesker. I Sametingets valgmanntall så kryr det som kjent av den siste kategorien mennesker. 

Aldri blitt utredet

Helt til slutt vil jeg vise til NOU 1984:18 «Samenes rettsstilling» som var ledet av «samenes venn» Carsten Smith. Der kan man på side 336 lese at «Hvis man senere skulle lykkes i å utvikle en ny konvensjon for urbefolkninger, må de norske myndighetene på det tidspunktet vurdere hvordan den samiske minoritet hos oss forholder seg til den definisjon som dermed vil bli fastlagt. Dette kan ikke bedømmes på forhånd.»

Denne påpekningen er aldri blitt fulgt opp av myndighetene når det gjelder den nye konvensjonen (C169) som kom i 1989, 5 år etter nevnte NOU. Da konvensjonen ble ratifisert, ble det ikke utredet hvem konvensjonen er ment å gjelde for, og det ble ikke utredet om det var noen befolkningsgruppe i Norge som levde under slike forhold at den var berettiget til å bli beskyttet av denne konvensjonen. Dette var og er en opplagt forsømmelse av den norske staten i en så viktig sak som ratifiseringen av et folkerettslig dokument.

Og en slik utredning er ikke blitt gjort senere heller. Dette på tross av at det har kommet en rekke utredninger hvor innholdet i C169 er blitt trukket inn som rettighetskilde i argumentasjonen for nødvendigheten av innføring av særskilte, samepolitiske rettigheter. Årsaken til dette er nok at man på myndighetshold er pinlig klar over de i Norge som er av samisk avstamming, ikke tilfredsstiller de kriteriene som er satt i ILO konvensjon nr. 169 om hvem konvensjonen er ment å gjelde for.