Utvikling av ny kommunestruktur og oppgavefordeling i politikk og forvaltning

 

Kommunereformprosessen som nå pågår, skal ende opp med en ny kommunestruktur og klart definert oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Vi tillater oss med dette å komme med innspill til prosessen.

Samepolitiske spørsmål vil bli gjenstand for analyse og vurdering i reformarbeidet.  Vårt innspill omhandler Sametingets legitimitet og rolle i nasjonal politikkutvikling i Norge. Vi tar for oss dette i et demokrati- og likeverdighets perspektiv. 

Formålet til Organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) er å få satt fokus på samepolitiske lover, ordninger og planer som vi mener utfordrer lokaldemokratiet og folkestyret og undergraver det etniske og demokratiske likeverdet i Norge. På vår hjemmeside med webbadressen edl.no,  kan man lese mer om vår organisasjon og våre synspunkter.

 

Vi har lest delrapport 1 fra ekspertutvalget om «Kriterier for god  kommunestruktur» som ble framlagt i mars 2014. EDLs kommentarer er knyttet til den samepolitiske delen av rapporten. Vi er kjent med at ekspertgruppen i forbindelse med sitt arbeide har hatt et møte med Sametinget. Vi forstår det slik at fylkesmannen skal ha en koordinerende rolle i arbeidet med å utvikle en ny kommunereform. Kommunene og KS er sentrale aktører i prosessen.

 

I denne prosessen skal Sametinget høres om det som ofte blir omtalt som utfordringer i reformarbeidet med ”det samiske perspektivet”. Vi kjenner imidlertid ikke til hva som konkret ligger i formuleringen «det samiske perspektivet».  I delrapport 1 fastslås det at målet med reformen er å utvikle et sterkt lokaldemokrati. Regjeringen under-streker at kommunereformen skal bli en lokaldemokratireform. Hensikten er å modernisere velferdssamfunnet ved å styrke lokalsamfunnene, det lokale selvstyret og flytte mer makt nærmere folket som bor i kommunene.

 

Som kjent er det rikspolitiske organet Sametinget i økende grad blitt tildelt beslutt-ende og bestemmende politisk makt og forvaltningsmakt. Vi kan derfor ikke se at økt makt til Sametinget, vil ”sikre et sterkt lokaldemokrati” og ”flytte mer makt nærmere folket som bor i kommunene”. Heller tvert imot etter vår vurdering.  Og i samme grad som man tildeler Sametinget mer bestemmende- og besluttende myndighet og forvaltningsmakt, så bygger man opp et 4.etnokratisk forvaltningsorgan i Norge som hverken bidrar til å styrke lokaldemokratiet, eller er med på å redusere byråkratiet.

 

Likeverdighet er en forutsetning for demokrati og livskvalitet. Som del av reform-arbeidet bør det derfor debatteres og vurderes i hvilken grad og i hvilket omfang maktutøvelsen til Sametinget står i veien for muligheten for å sikre et sterkt lokaldemokrati bygget på politisk likeverdighet. Vi viser i denne sammenhengen til vårt brev av 8. april 2014 til ekspertutvalget med innspill til rapporten om ”Kriterier for god kommunestruktur”. Kopi av brevet vedlegges.

 

Det er etter vårt syn et klart behov for en mer åpen debatt om norsk samepolitikk og dens begrunnelse som en følge av ratifiseringen av ILO-konvensjon 169, etablering av Sametinget og vedtaket om Finnmarksloven. En slik debatt er nødvendig for at alle synspunkter får den oppmerksomhet som de fortjener. EDL etterlyser med dette også en debatt om hvordan nasjonen skal forholde seg til alle etniske grupperinger i det flerkulturelle Norge.

 

Kommunereformprosessen skal ende opp med en klart definert oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. I tilleggsmandatet til ekspertgruppen legger departementet til grunn at endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet.

 

Overfor ekspertutvalget har sametingsrådet påpekt at “Sametinget er opptatt av å sikre samisk innflytelse i beslutningsprosesser i fremtidige storkommuner”. Med hjemmel i konsultasjonsavtalen kan myndighetene føre hemmelige forhandlinger med Same-tinget om saker som klart også angår den ikke-samiske del av befolkningen. Vanligvis utgjør det majoritetsdelen av befolkningen. Avtalen gjelder for “de tradisjonelle samiske områder”, det vil si for 133 kommuner med 32 definerte saksområder. Vi kan heller ikke her se at en videreføring av konsultasjonsordningen i dagens Norge vil bidra til å utvikle et sterkt lokaldemokrati. Heller tvert imot. For resultatene av disse hemmelige forhandlingene/konsultasjonene er flere ganger blitt fremlagt som fullbyrdede fakta som man ute i de berørte lokalsamfunnene bare har å bøye seg for.

 

I hvilke saker er det at Sametinget vil inn i de kommunale beslutningsprosesser, og hvorfor? Grunnlovens §108 slår fast at det “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”. Her markeres prinsippet om at det er opp til Stortinget og Regjeringen å tolke og anvende denne lovbestemmelsen. Stortinget har altså ikke pålagt kommunene noe ansvar i denne sammenhengen. Sametingets krav om politisk innflytelse i beslutningsprosesser i fremtidige storkommuner går etter vårt syn utover tiltak som er berettiget etter Grunnlovens §108. 

 

Det fremgår av delrapport 1 at ”Thomassen (i møte med utvalgets leder) informerte videre om Sametingets syn på samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenesten, utvikling av befolkningsstruktur i samiske områder, og næringsutvikling i det geografiske området”.  På generelt grunnlag tillater vi oss å knytte noen kommentarer til sametingsråd Ann-Mari Thomassen’s utsagn.

 

Det finnes flere samiske språk, til dels innbyrdes uforståelig.  I samepolitisk  retorikk omfatter kulturbegrepet det meste av menneskelig aktivitet. I dette begrepet inngår tesen eller formuleringen om «det materielle grunnlaget for samisk kultur». Eksempelvis defineres næringsutøvelse som materiell kultur og sjøsamiske rettigheter som kulturvern.

 

Denne begrepsforståelse har gitt Sametinget innflytelse langt utover det som opprinnelig var formålet med Sametinget som rådgivende organ i språk- og kulturspørsmål.  Formuleringen “Det materielle grunnlaget for samisk kultur” er selve bærebjelken i Sametingets politikk- og maktbygging. 

 

Hva er så samisk samfunnsliv?  Så lenge det ikke blir gitt en nærmere avgrensning av hva som blir lagt i denne formuleringen, er den en intetsigende frase. Er for eksempel, de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall i byer og distrikter å anse som en del av det samiske samfunnsliv?

 

Hva menes med begrepet «samiske områder»?  Når myndighetene benytter en slik  formulering bør de angi hvor disse områdene er. Også i kommuner med stor andel av samisktalende utgjør den ikke-samiske befolkningen et betydelig innslag. 99,7 % av landets befolkning forstår ikke samisk.

 

I Sametingets valgmanntall er det registrert 15009 stemmeberettigede. Ved valget til Sametinget i 2013, ble det til sammen avgitt 9.919 stemmer. I det som Sametinget omtaler som «Säpmi» i Norge, som omfatter de fem nordligste fylkene og til sammen ni kommuner i Møre og Romsdal og Hedemark, ble det avgitt i alt 8.679 stemmer. 12,5% av stemmene til Sametinget ble avgitt i Valgkrets Sør-Norge. Ved Stortings-valget i 2013, var det tilsammen 3.641.994 stemmeberettigede i Norge. Av disse avga 2.848.139 sin stemme.

 

Å knytte økonomiske og politiske rettigheter og særordninger til etnisitet og avstamming, er til skade for samfunnsfellesskapet. Det er urettferdig når etnisk tilhørighet bestemmer rettigheter mellom naboer, og som selvsagt bryter med demokratiske spilleregler og praksis.

 

Næringsutvikling i «det samiske området», – hvordan er en slik formulering å forstå?  Bortsett fra den etnisk- og slektsrelaterte reindriftsvirksomheten, fins ingen spesifikk samisk næringsvirksomhet som entydig skiller seg ut og er forskjellig fra den næringsvirksomhet som ikke-samer driver i de samme områdene. All slik virksomhet er nødvendigvis basert på tilgjengelige ressurser, tradisjon, kompetanse, kunst og kultur.

 

Sametingets syn på næringsutvikling i «det samiske området» etnifiserer næringspolitikken og etnokratiserer forvaltningen  av næringsutviklingen og tilskudds-ordningen for næringsvirksomhet. For eksempel er ordningen med særtildeling av kvotetillegg til fiskere  som fisker med båter under 11 m i åpen gruppe, i Sametingets virkemiddelområder i Finnmark, Troms og Nordland etnopolitisk begrunnet. Kvotetilleggene er relativt sett betydelige, og skaper misnøye og føles dypt urettferdig for eksempel ved at to naboer som begge er i åpen gruppe med samme type fartøy og som kanskje til og med fisker i samme område, blir tildelt ulikt kvotegrunnlag.

 

Opprettelsen av Fjordfiskenemda er også etnopolitisk begrunnet. Opprettelsen og sammensetningen av denne nemnda er et illustrerende eksempel på en etnifisering og etnokratisering av politikk og forvaltning. Finnmark, Troms og Nordland Fylkeskommuner har i utgangspunktet hver en stemme i nemnda. Det rikspolitiske organet Sametinget stiller i alle saker med tre stemmer. Ved sak som for eksempel hører hjemme i Nordland, er fylket kun representert med en stemme. Ved valget i 2013 var det i Nordland 1.355 innmeldte i Sametingets valgmanntall. Antall stemmeberettigede til Stortingsvalget i Nordland var 179.464. Andelen stemmeberettigede til Sametinget i forhold til stemmeberettigede til Stortingsvalget, utgjorde da 0,755%.

 

Vi må også gi uttrykk for, at etter vår mening, har Sametingets arbeide med saksområdene språk og kultur fått en form og et omfang som fra myndighetenes side ikke har vært tilsiktet og som derved undergraver det etniske og demokratiske likeverdet.  I denne sammenhengen vises det til Sametingsrådets beretning om virksomheten 14.02.14 – 12.05.14 samt til Sametingets politiske regnskap 2009-2013. (se vedlegg)

 

Det er ikke bare innen den ikke-samiske befolkningen det stilles spørsmålstegn ved det faktum at Sametinget blir tildelt stadig mer bestemmende og besluttende myndighet. Innen den samiske befolkningen stilles det nå også spørsmål ved Sametingets altomfattende politiske virksomhet nasjonalt og internasjonalt. Dette kommer til uttrykk gjennom den meningsmåling som Sentio utførte i august 2013 for NRK Säpmi blant personer som står i Sametingets valgmanntall. Bare 36,8% av de samiske velgere svarte ja på følgende spørsmål: “Burde Sametinget fått større makt og myndighet innen for eksempel skole, utdanning, samferdsel, helse og næring som fikk direkte innvirkning for din hverdag?” Valgdeltakingen ved Sametingsvalget i 2013 var på 66,9 prosent, som er en av de laveste siden det første Sametingsvalget i 1989.

 

Vårt anliggende med dette brevet er altså å anmode om at de personer og organer som  skal arbeide med planene om en ny kommunereform, tenker nøye igjennom de  syns-punkter og krav som blir fremmet fra Sametinget og/eller fra samepolitisk hold. Det er spesielt viktig å avklare om disse er i tråd med det uttrykte målet om at reformen skal styrke lokaldemokratiet og redusere byråkratiet. Vi vil også anmode om at man tenker nøye igjennom om krav som måtte komme fra Sametinget og/eller fra samepolitisk hold, undergraver og/eller svekker det etniske- og demokratiske likeverdet, som man i offisiell norsk politikk gir uttrykk for at man etterstreber å oppnå.