Sagat skriver  den 30.08.14 at mandatet som regulerer forholdet mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget om nordisk samekonvensjon er unntatt offentlighet. Protokollene fra forhandlingene mellom partene, delegasjonsmøter, skal likeledes være unntatt offentlighet. Dette i følge Sagat under «henvisning til § 20 i offentlighetsloven, som handler om hensynet til utenrikspolitiske interesser.»

Forhandlingene om en nordisk samekonvensjon med formål å etablere avstammingsbaserte særrettigheter og særordninger for en bestemt etnisk befolkningsgruppe – samene – i det multietniske Norge, vil være av interesse for befolkningen i ca. 140 av våre kommuner. Befolkningen og dets representanter i kommunestyrer og fylkesting har et legitimt krav og også behov for, og demokratisk rett, til å ha innsyn i hva Regjeringen og Sametinget skal forhandle om og hvordan forhandlingene skal foregå. Regjeringen gjør derfor klokt i å offentliggjøre forhandlingsmandatet. 

Dersom resultatet av forhandlingene blir noe i nærhet av ekspertgruppens forslag til konvensjon , vil det over tid få praktiske, politiske konsekvenser for folk flest i 40% av landets arealområder. Bare det at slike forhandlinger gjennomføres innebærer i realiteten tilsidesettelse av folkestyre og demokratiske regler for skikk og bruk i offentlig politikk og forvaltning.

I Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion, mv (diskrimineringsloven) av 10. Juni 2005 ble FN’s konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering i sin helhet gjort til norsk lov.  I § 2 i loven heter det bl.a. at «De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. Desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, skal gjelde som norsk lov.» Nevnte konvensjon er dermed gitt en internrettslig forrang i Norge. EDL forutsetter at de norske forhandlerne vurderer om det de forhandler om, bryter med innholdet i FNs konvensjon mot aller former for rasediskriminering.

Konsultasjonsavtalen og Regjeringens konsultasjoner med Sametinget om nordisk samekonvensjon gjør at man kan stille spørsmålet om demokratiske prinsipper som likeverd og likhet for loven gjelder i Norge.

Ønsket til alle politiske partier om meråpenhet og demokrati gjør det nødvendig å forankre utredningen av en eventuell nordisk samekonvensjon i befolkningen. Dette kan best skje ved å informere og involvere representantene for befolkningen i arbeidet. Protokollene fra delegasjonsmøtene bør derfor gjøres kjent og sendes folkevalgte organer i kommunene og fylkeskommune med anmodning om kommentarer og innspill. 

Å koble ut demokratiske spilleregler i politikkutvikling er alvorlig. Sametinget har forøvrig ikke mandat til å forhandle med Regjeringen på vegne av majoriteten i befolkningen som omfatter flere etniske grupper og minoriteter.

 

Etnisk- og demokratisk likeverd 

Turid Bjørnstrøm