Det er et berettiget spørsmål, ettersom norsk historie omskrives kontinuerlig for å tilpasses politiske formål i nåtid. Ekstreme ytringer om urfolksrettigheter, fremfor andre borgere, er blitt daglig kost i både aviser, og hos visse journalister i NRK. Det meste av påstander om samisk tilværelse før 1200 tallet, er tatt ut av løse luften, og mangler enhver form for historisk grunnlag.
Endel ekstrimister forlanger motsatt bevisbyrde når det gjelder samisk tilstedeværelse, det er vanlig i slike ekstreme kretser. Andre skal bevise at samer ikke var her først, forlanger de.. Det normale er at man søker etter spor og bevis i motsatt rekkefølge. Men disse kommer med en påstand, og ber andre motbevise påstanden. Det vanlige er at den som fremmer påstanden må bevise dens innhold. Når det gjelder samisk tilstedeværelse, har denne gjengen blitt tatt med rumpa bar en rekke ganger. Når det gjelder skriftlige kilder de oppgir som “bevis” er Tacitus beretning om Germania den som ligger lengst borte både i tid og distanse. Denne beretningen ble sagt å dokumentere samisk tilstedeværelse på Nordkalotten. Problemet var bare, at det Germania som Tacitus skrev om, var landet øst for Rihnen, og det var ikke et enhetlig rike. De Fennas han beskrev, befant seg i området hvor Polen og Kviterussland ligger i dag. Også landene i Baltikum kan ha vært det han nevner. Det er flere tusen kilometer borte fra Norge og nordkalotten. Når de ble avslørt, ble rumpa nokså kald.
Så i det 8 århundre sier de at Ottar beskriver samer. Det var enkelt å motbevise. For å få historien til å passe, har man så påstått at han seilte fra både Lofotenområdet og Sør Troms, men glemte hele seilingsbeskrivelsen. Man var også så lite kyndig på seilas på den Nord Norske kyst, at man forutsatte helt andre distanser dekket pr dag. Man hadde heller ikke satt seg inn i egenskapene til en Knarr, som mest sannsynlig var Ottar´s skip, og heller ikke forstått hans seilingsbeskrivelse. Man hadde heller ikke fått med seg at Ottar var på oppdagelsesferd, og ikke drev havseilas. Men beskrivelsen er ganske så klar. Der han nevner han treffer på omstreifende finner, er på Kola halvøya, og ikke i Finnmark. Det er “nord” for dit hvalfangerne dro på sitt nordligste, og det kan neppe være noe annet enn Varangergapet, Han forteller også at Terfinnenes land var øde og ubebygd, og at det kun var omstreifende grupper som campet der. Det samme gjelder landet mellom Terfinnenes land, og hans egen gård, som jeg mener må ha vært på Loppa øy.Dette forteller han er øde og ubebygd. Han nevner aldri at noen av disse, som lever i Ter er annet enn finner.
Så påberoper man seg, i diverse avhandlinger arkeologiske funn. Det meste av dette, er en form for “tyveri” og er klart norrøne. Både Spildra fra ca 450, Loppa fra ca 875-900, Lille Tamsøy funnet fra omkring 875-890, Kjelmøyfunnene, og diverse andre funn i Varangerområdet, er norrøne, og ikke såkalte “blandede graver” Alle samiske funn som er gjort, hvor det ikke hersker tvil, er fra tiden etter 1500. Tilbake til skriftlige kilder. Både Håkons saga, skrevet i årene like etter hans død, lovbok fra hirdmøtet i Vågar omkring 1251, beretter om samers inntog i Norge. Det forteller om en konge som var forut for sin tid, og som viste omsorg for både Bjarmer og samer. Han tillot begge grupper å slå seg ned i landet. Når det på toppen av dette kan lages en statistisk fremstilling av hvor mange Finner det kan ha vært her, i tiden før 1567, som er det år vi har med første sikre antall, så viser en slik beregning, basert på det fødselsoverskuddet som fremkommer både av NOU er og andre offentlige dokument, at antallet finner går ned mot NULL omkring 1100 tallet. Alle disse informasjonene tyder på at Finner innvandret hit til landet omkring 1200 tallet, og så langt jeg kjenner til, eksisterer det ingen, hverken skriftlige eller arkeologiske bevis for noe annet. Så kan da, de som fremmer påstanden om en tilstedeværelse i 10.000 år, føre bevis for at de faktisk har vært her, og i et antall som de tidligere har hevdet, og også at et tidligere “Stor Sapmi” noen gang har eksistert, hvis ikke, blir påstanden bare eventyr, og rumpa blir kaldere og kaldere. Jeg forventer saklig argumentasjon og ikke sjikane og kalling som svar.
Med Hilsen
Ole Martin Rønning Hammerfest.