Den 05.06. diskuterte Sametinget i plenum, oppfølging av finnmarksloven, og vedtok synspunkter om hvordan loven skal forvaltes. Dette aktualiserer nok en gang hvor udemokratisk finnmarksloven er.
Sametinget er et rikspolitisk, etnokratisk organ. Fra Finnmark er det valgt inn 18 representanter til Sametinget, 21 representanter kommer fra resten av landet.
Befolkningen i Finnmark har ikke i demokratiske valg, gitt Sametinget noe mandat til å være med på å bestemme hvordan finnmarksloven og utmarka i Finnmark skal forvaltes. Sametinget har derfor svært liten eller ingen demokratisk legitimitet i befolkningen i Finnmark.
Det heter i sameloven at Sametinget er opprettet for og av samer. Slike organer kalles normalt for etnokratiske. I et demokratisk organ har alle innbyggerne i det området som demokratiet skal bestemme- og styre over, stemmerett til dette organet. Dette uavhengig av etnisitet og avstamming. Slik er det ikke med Sametinget.
Finnmarksloven er heller ikke noen etnisk nøytral lov, for blant annet i formålsparagrafen heter at «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig (uthevet av oss.) som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»
Dette betyr at i alle tilfeller hvor samiske interesser kommer i konflikt med ikke-samiske interesser, så skal de samiske interessene gis forrang. Hva skulle ordet særlig ellersbety? Dersom styret i Fefo ikke følger denne lovbestemmelsen, så forbryter de seg faktisk mot loven.
I 2008 fremmet EDL et forslag til styringsmodell for Finnmarkseiendommen. Forslaget går ut på at kommunene i Finnmark oppretter et representantskap. Dette representantskapet velger så et Fefo – styre og gir styret retningslinjer for hvordan utmarka i Finnmark skal forvaltes. Antallet representanter som hver av kommunene i Finnmark kan sende til dette representantskapet, avgjøres ut ifra kommunenes størrelse og innbyggertall. Med en slik organisering, vil forvaltningen av utmarka i Finnmark få en demokratisk legitimitet i befolkningen i fylket.
EDL vil også at alle de formuleringer i finnmarksloven som gjør at loven ikke kan betraktes som etnisk nøytral, fjernes fra loven.
Det er nå snart 10 år siden loven ble vedtatt. Etter vår mening er det på tide at loven nå blir evaluert og revidert.
En revisjon av finnmarksloven må etter vår mening innebære at den nye loven oppfyller det opplagte krav som man i et demokratisk samfunn må stille til en slik lov: At styringsmodellen for Finnmarkseiendommen skal være demokratisk, og at loven skal være etnisk- og demokratisk likeverdig.