1814 startet en mørketid for samene, hevder Dr juris. Ande Somby og Historiker Steinar Pedersen.

Det ville være for lettvint, men sant, å hevde at dette er løgn og forbannet dikt.

Nrk Kultur og underholdning skriver dette på deres nettsider. Der slipper de til Ande Somby og Steinar Pedersen, begge kjente for sin svært intense politiske kamp i den såkalte samepolitikken. For begges vedkommende, kan man ikke annet enn å oppfatte deres utsagn som politiske, og uten snev av sannhet.

Grunnlovsdannelsen i 1814 inneholdt ingenting som kan oppfattes som negativt for samene. Selv om Ande Somby kaller internatskolene for stygge ting, og kaller det for barnerov når samiske barn plasseres på skole, kan man som sagt ikke ta mannen alvorlig.

Samene fikk særbehandling lenge før Grunnloven ble vedtatt. Alt i 1751 fikk samene en særrettighet når det gjelder reindrift, slik at reindriftsamene, som i hovedsak den gang var svenske lapper, ikke ble hindret av riksgrensene. Det sørget den ofte omtalte Lappekodicillen for, slik at de kunne ha vinterbeite på svensk område, og sommerbeite på norsk side.

I 1814, da grunnloven ble vedtatt, var det ikke mange her i landet som fikk stemmerett. Kvinner måtte vente i 99 år på sin stemmerett, og selv menn, uansett etnisitet, måtte vente svært lenge, med mindre de hadde matrikulert eiendom.

Samer fikk også her særbehandling. Allerede 12 år etter at grunnloven ble vedtatt, ble reindriftsamer tildelt stemmerett, uten å ha matrikulert eiendom. Reinflokkene var nok fikk man gjennomslag for.

Alt dette burde historiker Steinar Pedersen kjenne til, men likevel slutter han seg til hylekoret til Ande Somby, og beretter hvor grusomt samer ble behandlet etter 1814. Selv det å gi samiske barn skolegang, blir av disse to herrer sett på som et stort overgrep, selv om det jo nettopp er slik skolegang, som har brakt både Ande og Steinar dit de er i dag.

Da grunnloven ble innstiftet, var det i praksis bare 7-8% av befolkningen som fikk stemme ved valg. Reindriftsamer var da blant de priviligerte. De fikk sin stemmerett bare noen få år etter Hermann Wedel Jarlsberg og andre stormenn, mens både kvinner og eiendomsløse nordmenn måtte vente i svært mange tiår på sin stemmerett.   Ande Somby påstår at samer, som eide jord, ikke fikk stemmerett fordi de ble definert som Nomader.. Det er en grov og feilaktig påstand. Grunnloven har alldri hatt noen bestemmelser som plasserer samer som annenrangs personer, og som jurist, burde han kjenne grunnloven i det minste. Og reindriftsamene var de første utenom stormennene som fikk sin stemmerett, nomader eller ikke.

Steinar Pedersen, som har sin doktorgrad på Lappekodicillen av 1751, burde også vite bedre enn å påstå at Samer ble definert ut av samfunnet. Det motsatte var jo tilfelle, Lappekodicillen gikk foran Grunnloven i så henseende, og ga reindriftsamer særrettigheter, Grunnloven ga samene, og alle andre en beskyttelse de tidligere ikke hadde hatt, så når historikeren Steinar Pedersen beskriver den elendighet som samer ble utsatt for, bedriver han feilinformasjon og politikk, og kan ikke oppfattes som noe annet enn bevisst feilinformasjon i politisk sammenheng.

Med hilsen

Ole Martin Rønning

Historieinteressert lokalpolitiker for Høyre.