Den 13.5.14 ble forslagene til endring av Grunnlovens «sameparagraf» behandlet i Stortinget. Det kreves 2/3 flertall i Stortinget for at et grunnlovsforslag skal bli vedtatt.

Forslag 1

«§ 108:Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv»

86 representanter stemte mot, 82 representanter stemte for. De som stemte mot, var alle representantene for H, Frp og Sp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Forslag 2

§ 108» Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

76 representanter stemte mot og 92 representanter for. De som stemte mot var alle representantene for H og Frp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Dette innebærer at samene fortsatt blir omtalt som folkegruppe i den norske Grunnloven.

 

EDL gjorde i forkant av avstemmingen, flere henvendelser til Stortinget med innspill knyttet til denne saken.

Blant annet så hadde vi ett innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen i november 2013.

Vi deltok på den åpne høringen til Kontroll – og konstitusjonskomiteen i februar-14, angående de nevnte Grunnlovsforslagene, og vi hadde et innspill til stortingsrepresentanter rett før behandlingen i Stortinget etter at innstillingen fra Kontroll – og konstitusjonskomiteen var overlever Stortinget.

Alt dette ligger utlagt på vår hjemmeside.

Vi både håper og tror at våre innspill med våre opplysninger og argumenter, var med på å bidra til at nevnte grunnlovsforslag ble forkastet.

Uttalelser på Stortinget 13.mai 2014

Sitater fra debatten om forslag til endringer av «sameparagrafen» i Grunnloven.

Michael Tetzschner(H):

«Jeg vil også, selv om jeg regner med at vi kommer inn på det senere, si at vi har blitt stående ved at samenes rettigheter kan formuleres på nøyaktig samme måte fremover som de er formulert i dag. Det er nemlig slik at det tillegget som lå som et forslag, en henvisning til urfolk, ikke definerer gruppen annerledes, og rettsfølgesiden er identisk. Samtidig har vi gjennom ILO-konvensjonen vært med på å inkludere det samiske folk under urfolk, men i grunnlovssammenheng er det tilstrekkelig å ha de rettighetene som allerede er skrevet inn. Den lovtekniske fordelen ved å beholde ordlyden som den er, er nettopp at vi da kan bygge på Samerettsutvalgets utredning fra 1984, under ledelse av Carsten Smith, NOU 1984:18. Så lovteknisk, når man ikke kan påvise at man ønsker å endre rettstilstanden, og vi også har forpliktet oss internasjonalt, skulle dette hensynet være godt ivaretatt uten at vi behøver å bryte forbindelsen til NOU 1984:18.»

Per Olov Lundteigen(Sp)

«Grunnloven § 108 gjelder samisk språk og kultur. I Samerettsutvalgets første delinnstilling av 1984, NOU1984:18 Om samenes rettsstilling, ble det konkludert med at samene i alle henseender er å anse som et folk. At man i forslaget til grunnlovsparagraf, som ble framsatt i Stortinget 21. september 1984 og vedtatt som § 110 a 21. april 1988, brukte uttrykket «den samiske Folkegruppe», var visstnok begrunnet med at man her mente den delen av det samiske folket som bor i Norge.

Paragrafen gir ikke individet noen rettigheter. Man kan ikke vise til paragrafen i tvister ved domstolene om konkrete rettigheter. Men den foreskriver hvilke vurderinger som skal legges til grunn for tiltak og avgjørelser som gjelder kollektivet samene. Det ligger altså en viss rettslig forpliktelse for statsmyndighetene for bl.a. tolking av lover og for skjønnsutøvelsen når det gjelder samene som gruppe. Den vil ikke være forskjellig om man bruker betegnelsen «det samiske folk» eller for den del «samene som urfolk».

Begrepet «urfolk» er blitt til etter en prosess fra 1982 til 2007 ledet av FNs høykommisær for menneskerettigheter i Genève, hvor erklæringen United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples utgjør et foreløpig klimaks med generalforsamlingens vedtak i 2007. I mellomtida ble ILOs urfolkskonvensjon, Convention concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries, vedtatt av ILO i 1989 og ratifisert av Norge i 1990 som første land. Så langt er ILOs konvensjon den eneste rettslig bindende konvensjon som gjelder urfolk. Erklæringen er derimot ikke rettslig bindende for noe land. I hele prosessen om erklæringen har det fra urfolkene vært et ønske å bli betegnet som «folk», «peoples with an-s»).

Uttrykket «det samiske folk» vil naturligvis også gjelde kollektivet samer og er for den del ikke forskjellig fra de to andre nevnte betegnelser. Betegnelsen «urfolk» er en minstestandard som skal kunne brukes om alle grupper som ikke har vært delaktige i etableringen av nasjonalstatene. Den har vært nødvendig å innarbeide for overhodet å få til en noenlunde ordnet dialog med de mest negative nasjonalstater om minstestandarder.

Det er viktig å få fram at Samerettsutvalget i sin tid konkluderte med at samene er et folk. I den samepolitiske erklæringen fra samekonferansen i 1971 het det at samer er samer og vil være samer uten dermed å være verken mer eller mindre enn andre folk i verden. Samiske organisasjoner har også omtalt samene sjøl som et folk. Betegnelsen «folk» er både i nasjonal og internasjonal lovgivning mye klarere og sterkere enn begrepet «urfolk». Den uttrykker også den likeverdighet som H.M. Kongen uttrykte i 1997 i sin tale til Sametinget, ved å slå fast at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer.

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, menneskerettsloven av 21. mai 1999, viser til bl.a. fem konvensjoner som «skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge», og blant dem er de to FN-konvensjonene fra 1966. Der omtales «folk», men ikke «urfolk». Betegnelsen «folk» har derfor en svært mye sterkere stilling enn «urfolk». Bruken av uttrykket «det samiske folk» utelukker ikke at samene også er urfolk.

Vi stemmer altså for at vi skal ha inn i den norske Grunnloven begrepet «det samiske folk».

Abid Q. Raja(V)

«Det jeg også vil benytte anledningen til, er å si noen få setninger om dagens paragraf om samer. Det forslaget som ligger fremme i dag, er om vi skal slå fast i Grunnloven at samer er et urfolk. Det er alt i dag en bestemmelse i Grunnloven som sier at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Jeg mener, og det er det også andre partier som mener, at Stortinget gjennom Grunnloven skal slå fast at samer er et urfolk. Dette mener Venstre er en viktig handling som ikke koster noe budsjettmessig, men som vil ha en enorm symbolsk verdi for vår urbefolkning. Vi som storting burde unne vår urbefolkning dette. Det er nesten så det ville være noe smålig over det om vi ikke klarer å samle to tredjedels flertall omkring dette.»

Torgeir Knag Fylkesnes(SV)

«I 2007 vedtok FNs generalforsamling ei identisk formulering om urfolk, da deklarasjonen om urfolks rettar blei vedteken. Artikkel 3 lyder slik:

«Urfolk har rett til selvbestemmelse. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.»

Trass i at prinsippet om samars sjølvråderett er tema i dag, finst det knapt samtalerom for dette i norsk offentlegheit. Nokre vel å møte temaet med konspirasjonsteoriar og med at samar eigentleg ønskjer ein samestat. Samanes sjølvråderett er ingen trussel mot denne staten, med mindre staten har hogd fortidas samfunnsforståing i fjell. Slik som statsmakt og styresett fann nye former til det betre på begynninga av 800-talet, er det framleis rom for forbetringar i vår tid. I motsetjing til i 1814 treng demokratiet i dag å anerkjenne eksistensen av og rommet for mangfald og urfolk. Fleirtalsdemokrati kan og bør erstattast av mangfaldsdemokrati.»

Helga Pedersen (Ap)  

«Det sier noe om Høyres grunnleggende konservative samfunnssyn når de i dag stemmer nei til å slå fast at statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene som urfolk kan sikre og utvikle av sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

En grunnlov skal speile sin tid. Moderne norsk samepolitikk er tuftet på at samene har urfolkstatus nasjonalt og internasjonalt, og det er synd at Høyre og Fremskrittspartiet ikke bidrar til en grunnlov i pakt med vår tid på dette området.»

Per Olaf Lundteigen(Sp).

«Så til § 108, om samisk språk og kultur, som også representanten Kolberg var inne på. Jeg vil også understreke at det samiske folk, med sitt språk og sin kultur, nå må få den plass de fortjener. Jeg refererte der til at Norge som nasjonalstat ble etablert på territoriet til to folk ? det norske folk og det samiske folk. Betegnelsen «folk» er både i nasjonal og i internasjonal lovgiving mye klarere og sterkere enn begrepet «urfolk». Betegnelsen «folk» har derfor en mye sterkere stilling enn «urfolk». Vi har støtte blant våre mest anerkjente samepolitiske kjennere, bl.a. Ole Henrik Magga, som også har vært med og utvikle den forståelsen og den grunnleggende erkjennelsen Senterpartiet har på dette viktige temaet.

Til representanten Tetzschner vil jeg si: Representanten Tetzschner ønsket å beholde begrepet «samiske folkegrupper», med referanse til Samerettsutvalgets innstilling. Jeg vil bare poengtere at i Samerettsutvalgets første delinnstilling fra 1984 om samenes rettsstilling ble det konkludert med at samene i alle henseender er å anse som et folk. Derfor burde alt ligge til rette for at Høyre stemmer subsidiært for samene som folk.»

Frank Bakke-Jensen(H):

«Det var til de to Venstre-representantene som stusset over at det var mulig at et forslag kunne leveres i én periode, og så kunne representanter fra det partiet ha en annen mening i perioden etter.

Når det gjelder spørsmålet om hvilket begrep man skal bruke om samiske rettigheter i Grunnloven, er det faktisk sånn at fra det ble fremmet i forrige periode, har det vært en debatt i mitt fylke. Hvilket begrep de bruker om de rettighetene, er en hyppig debatt i Finnmark. Jeg finner det litt merkelig at representanten Raja mener at man skal kunne skifte mening hvis man blir enig med ham, men man skal altså ikke kunne skifte mening hvis man mener det motsatte.

Det forbauser meg også at representanten Skei Grande mener at et sånt forslag ikke skal kunne fremmes, debatteres, og så ende opp med en annen konklusjon enn den man trakk i forrige periode.»

Jan-Henrik Fredriksen(Frp):

» Aller først har jeg lyst til å beklage at representanten Raja ikke forstår seg på Stortinget, men det er faktisk ikke Stortingets problem det er representantens problem.

Jeg vet ikke om representanten er klar over at det har vært en pågående debatt i Finnmark knyttet til samiske rettigheter urfolksdebatten i mer enn 25 år. De undersøkelsene som er blitt gjort, er faktisk av en slik art at den store delen av befolkningen i Finnmark hver eneste gang har vært mot de ulike forslagene som er blitt tredd ned over hodet på dem.

Uavhengig av om man viser til Carsten Smith eller professor Fleischer, er det slik at det er mange ulike oppfatninger, og når man snakker om at en grunnlov også i seg selv skal være samlende for befolkningen, er det fort gjort at man i denne situasjonen kan vedta hvis man følger forslaget til Raja at man faktisk splitter befolkningen istedenfor å samle den.»