Generalsekretær Dagfinn Høybråten
Nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister Elisabeth Aspaker
Jeg viser til deres kronikk i Nordlys den 20. januar under denne tittelen. Dere skriver: ”Det er avgjørende at de internasjonale forhandlingene inkluderer menneskene som er bosatt i Arktisk, og at det vises respekt for deres rett til selvbestemmelse og utvikling”
De land som Arktisk omfatter, er selvstendige stater med forskjellige befolknings-grupper. Er det slik å forstå at grupper innen hvert land skal ha ”rett til selvbestemmelse”. For ”menneskene som er bosatt i Arktisk” er det nødvendig med en klargjørende definisjon av formuleringen ”rett til selvbestemmelse”. Det vil være fint om dere kunne bidra til å klargjøre hva som menes. Det er viktig med en klar-gjøring. Årsaken til at det er nødvendig med en klargjøring er blant annet dette:
Retten til selvbestemmelse på “sine land og territorier” var nemlig et sentralt tema på verdenskonferansen i sommer i Alta for “indigenous peoples and nations” omtalt på Sametingets hjemmeside som “urfolk og nasjoner”. Kravene fra Altakonferansen, nedfelt i sluttdokumentet fra konferansen, kan leses på Sametingets hjemmeside http://www.sametinget.no/Internasjonalt-arbeid/Alta-2013/Utkast-til-sluttdokument
Retten til fritt å bestemme – samisk selvråderett
Kravene er en direkte oppfølging av Rovaniemideklarasjonen av 2008 (www.saamicounsil.net) som slår fast at: ”Samene, som et eget folk på sitt tradisjonelle landområde har videre rett til selvbestemmelse, en rettighet som omfatter retten til fritt å bestemme over sitt land og naturressursene, noe som forplikter statene til å ta i bruk effektive tiltak som sikrer full iverksettelse av samisk selvråderett. Samene ønsker å utøve denne retten innenfor de eksisterende landegrensene.”
Sametinget definerer ”sine land og territorier” som ”de tradisjonelle samiske områder”; «Säpmi». I følge Sametingets kartografer strekker «Säpmi» seg fra Kvitsjøen og bredt vestover til Atlanterhavet og videre sørover på høyde med Midt Norge og Midt Sverige. Den norske del av det nordisk-russiske Säpmi utgjør rundt 40% av Norges landareal samt et udefinert område utaskjærs. ABC NYHETER summerte opp slik fra konferansen: «Urfolk krever vetorett over olje-, gass- og gruveutvinning.» I et intervju bekreftet daværende sametingspresident Egil Olli (Ap) og nuværende president Aili Keskitalo (NSR) kravet under overskriften ”samisk selvbestemmelse”.
Den som ikke klargjør hva han eller hun mener med formuleringen «deres rett til selvbestemmelse » kan lett bli tatt til inntekt for slike synspunkter som jeg her viser til. Dette særlig når begrepet «urfolk» benyttes i den samme kronikken.
”Urfolks rettigheter”
I kronikken skriver dere om ”urfolks rettigheter”. Hva er «urfolks rettigheter» for noe? En svevende formulering som så absolutt bør utdypes og konkretiseres om den blir brukt. Hva er urfolk? Hvorfor er grupper av personer omtalt som urfolk og hvem i de nordiske landene er for urfolk å regne? Jeg bare spør og viser til en artikkel i januarnummeret av Advokatbladet skrevet av prof.em Knut Skog. Se http://viewer.zmags.com/publication/2be0f1e9#/2be0f1e9/48
Skog påpeker at det ikke eksisterer noen nasjonal- eller internasjonal felles definisjon av ordet urfolk. Urfolksbegrepet er glidd inn i norsk dagligtale og er etter min vurdering, i økende grad, blitt en belastende realitet i det politiske vokabularet og i ferd med å bli en tvangstrøye i offentlig politikk og forvaltning.
Ifølge offisiell norsk politikk så er alle i Norge som er innmeldte i Sametingets valgmanntall for urfolk å regne. Samtlige stortingsrepresentanter, valgt inn fra Finnmark, er innmeldt i dette manntallet. Det er også en rekke ordførere og kommune styrepolitikere i Finnmark. For eksempel så står 35% av kommunestyremedlemmene i Hammerfest kommunestyre og 30% av kommunestyremedlemmene i Alta kommun-estyre innmeldt i dette manntallet. Alle disse er velintegrert i det norske samfunnet og det store flertallet av dem er også assimilert økonomisk og kulturelt. De skiller seg ikke ut fra den øvrige befolkningen i Norge når det gjelder språk, levesett og livsanskuelse, seder og skikker.
Å omtale disse som «urfolk» i samme åndedrag som man omtaler isolerte og margi-naliserte befolkningsgrupper, for eksempel i Indre Amasonas sine jungler, som urfolk blir i min forestillingsverden noe rar.
Det er ikke bare formuleringen ”rett til selvbestemmelse”, men også ”urfolks rettig-heter” må gis en klargjørende definisjon. Jeg underbygger denne påstanden med bl.a. å vise til den konsekvensanalysen som en departemental arbeidsgruppe supplert med representanter for Sametinget, har utført av utkastet til nordisk samekonvensjon. http://www.regjeringen.no/upload/AID/temadokumenter/sami/sami_arbeidsgrrapport_gjennomgaelse_nordisk_samekonvensjon.pdf. I denne sammenhengen finner jeg det relevant også å vise til sluttdokumentet fra verdenskonferansen Alta som omtalt foran.
Sluttdokumentet anbefaler statlige tiltak i land hvor befolkningsgrupper bor avson-dret, er marginalisert og nærmest utrydningstruet. Jeg slutter meg til at slike befolkningsgrupper bør få verdenssamfunnets oppmerksomhet gjennom menneske-rettighetsbestemmelser.
I Norge og formodentlig heller ikke i Finland og Sverige fins det slike befolknings-grupper som sluttdokumentet omhandler. Betegnelsen urfolk anvendt på moderne, urbane og velutdannede samer, eller personer av samisk avstamming, er meningsløst. Ifølge offisiell norsk politikk har representantene for «urfolket» i Norge krav på beskyttelse av ILO-konvensjon nr. 169. Å forestille seg at nevnte stortingsrep-resentanter og nevnte kommunestyremedlemmer i Alta- og Hammerfest kommune-styrer har krav på en slik beskyttelse, blir sannelig en smule komisk.
Karl-Wilhelm Sirkka, Tromsø