Jarl Hellesvik

 

I en avisdebatt jeg hadde i fjor vår med faghistoriker Steinar Pedersen, hevdet han hardnakket at stedet Lyngstuen, som er nevnt i gamle historiske skrifter og dokumenter, ligger i Lyngen i Nord-Troms.

 

I boka «Finnmarksvidda» som er skrevet av Stein P. Aasheim (Utgitt i 2013) finnes det en god del fortellinger om Finnmarks historie. Aasheim forteller at den som har vært hovedkonsulenten til denne delen av boka, er historieprofessor Einar Niemi ved Universitetet i Tromsø. I boka er det blant annet lagt inn kopi av et håndtegnet kart fra omkring 1800 tallet. Ifølge forfatteren er dette kartet aldri blitt publisert tidligere. På dette kartet finner man, på Fiskerhalvøya på Kola i dagens Russland, stedsnavnet Lyngstuen nedskrevet. I en tekst i boka (s.250) som er knyttet til kartet, kan man blant annet lese at «På Fiskerhalvøya øst for Varangerfjorden finner man igjen en rekke norske navn som ble påpekt allerede på slutten av 1600 tallet, og tatt som bevis for eldre norsk bosetting der….Ett av disse er Lyngstua eller Lyngstuen på kartet, og ble i flere sammenhenger brukt som avgrensningen på dansk-norsk og russisk skatteområde…. Det har i blant skapt forvirring at det også fins en Lyngstua i Lyngen.»

 

Faghistoriker Trond Gabrielsen er inne på det samme i sin mastergradsavhandling «Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350» som ble utgitt i 2007.

 

De spørsmålene som det er naturlig å stille seg er: Hvor mye har historikerne misforstått når de har funnet stedsnavnet Lyngstuen i gamle historiske skriv og dokumenter, ved at de har trodd at stedet ligger i Lyngen i Nord-Troms og ikke på Fiskerhalvøya? Hvor mange historiske teser om Nord-Troms og Finnmark sin eldre historie vil vise seg å være falske, sett i lys av at det finnes et sted på Fiskerhalvøya som i eldre tid hadde navnet Lyngstuen?