I et oppslag i «Nordlys» den 28. november 2013 om den planlagte feiringen av 200 års jubileet for den norske Grunnloven uttaler direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan Gunnar Winther at det under feiringen vil bli fokusert på ulike tema som er sentrale både for stedet og for Norge som helhet. «…i Alta vil urfolk kunne bli tema».
Vi vil på det sterkeste fraråde at man fra statlig, eller annet offisielt hold, drar «urfolkstemaer» inn i grunnlovsfeiringen. Dette fordi at en slik fokusering kan virke konfliktskapende og få medlemmer av andre språkgrupper enn de samiske, eller medlemmer av en annen avstamming enn den samiske, til å føle seg nedvurdert eller tilsidesatt. Begrepet «urfolk» er i dag sterkt knyttet til særrettigheter, noe som i seg selv er konfliktskapende. Entusiasmen for en samlende grunnlovsfeiring vil dermed kunne bli kraftig svekket. Dessuten er begrepet urfolk ukjent for den norske grunnloven.
Det er vår mening at dersom man fra statlig eller annet offisielt hold, ønsker å trekke inn nasjonale minoriteter i grunnlovsfeiringen, så bør dette gjøres på en likeverdig måte, uten at en bestemt nasjonal minoritet, som for eksempel samene, blir framhevet spesielt.
Vi må også i denne sammenhengen minne om at det i Troms og Finnmark har bodd finsk- og kvensktalende, samisktalende og norsktalende i mange hundre år. Grunnlaget for etnisk- og demokratisk, likeverdig grunnlovsfeiring i disse fylkene, skulle derfor historisk sett være uomtvistelig.
Og i de senere år har befolkningen også fått et variert innslag av innvandrere med etterkommere – hvorav mange er blitt norske statsborgere. Det er viktig at nye borgere i dette landet skal føle tilhørighet og bl.a knytte sin identitet til vår felles grunnlov.
Vi leser også at man skal «formidle fortellingen om Nord-Norge». EDL har ingen mening om hva som er den rette historieskrivningen om Nord-Norge. Vi vil bare minne om at historieskrivningen om Nord-Norge og særlig om Finnmark, er sterkt omstridt, også blant faghistorikere. Trår man feil her, vil det lett kunne føre til motsetninger og misnøye som vil svekke oppslutningen om feiringen, spesielt når det blir oppfattet som om statlige myndigheter tar stilling til hva som er den offisielle og korrekte historieskrivningen.
Vi vil avslutte vårt åpne brev med et ønske om at det offisielle Norge klarer å gjennomføre en grunnlovfeiring som er tuftet på den grunnideen at feiringen skal være etnisk- og demokratisk likeverdig, slik at ingen får forrang og ingen føler seg nedvurdert eller glemt.