SAMETINGET, ALTA OG SØR-VARANGER KOMMUNE

 

Av Karl-Wilhelm Sirkka

Presidentkandidat til Sametinget Vibeke Larsen håper på å få til samarbeidsavtaler med bl.a Alta, Sør-Varanger og Narvik. I et avis intervju skisserer hun hvilke politikkområder som en avtale bør omfatte, til forveksling lik innholdet i avtalen mellom Sametinget og Tromsø, og sier: ”Der vurderte kommuneadvokaten at avtalen ikke vil medføre økte økonomiske eller administrative forpliktelser for kommunen”.

Dette er meget forsiktig sagt en sannhet med modifikasjoner. Kommuneadvokaten uttalte: ” … avtalen i seg selv (vil ikke) utløse økte kostnader for kommunen. Derimot så vil fremtidige tiltak/tilbud som iverksettes i tilknytning til, eller som resultat av, samarbeidsavtalen naturlig nok medføre kostnader”, og administrasjonen ber om klargjøringer hvor det pekes på det opplagte forholdet, at alt som må gjøres, eller vil bli gjort, ut over det som allerede blir gjort i dag av kommunen, vil koste penger.

 

Kommuneadvokaten anbefaler at partene presiserer en “felles forståelse” av begrepet forpliktelser og at bestemmelsen om avtalens varighet “endres eller fjernes”. Men H-ordfører Jens Johan Hjort sa nei både til kommuneadvokaten og administra-sjonen med det resultat at et flertall i kommunestyret vedtok en avtaletekst preget av formålsbetraktninger, upresise og omtrentlige bestemmelser. Gjennom avtalen påtar imidlertid kommunen seg forpliktelser og også oppgaver som iht Grunnloven “paalig-ger Statens myndigheter”. Og enda værre: Kommunen forplikter seg til “samarbeide som ikke er nevnt i avtalen” Samtidig forplikter Sametinget seg til ingen verdens ting. Avtalen kan leses på Tromsø kommunes hjemmeside.

 

Tromsø kommune erkjenner og godtar ILO 169 som premissgivende for samarbeidet og har dermed forpliktet seg til Sametingets idegrunnlag om at ”Samene er ett folk og derav retten til selvbestemmelse.” Tidligere i sommer var Sametinget arrangør av en verdenskonferanse for “innfødte folk og –nasjoner”/ “Indigenous peoples and Nations” – oversatt til “urfolk og nasjoner” på politisk korrekt norsk). Erklæringen fra konferansen som kan leses på Sametingets hjemmeside, lister opp krav til FN som må innfris i stater hvor “urfolk og nasjoner” nærmest er utrydningstruet. Selv-bestemmelse “over sine land, territorier og ressurser” understrekes. “Urfolk krever vetorett over olje-, gass- og gruveutvinning”, rapporterte ABC-Nyheter fra konfer-ansen.

 

Med referanse til en erklæring som ikke beskriver forholdene i Norge, krever Same-tinget vetorett i den norske del av nasjonen Sàpmi, som omfatter 40% av Norges landområder pluss vann og havområdene utenfor. Nu stilles spørsmålet om det er forståelse i Tromsø kommunestyre for kravet om vetorett og om medlem av bedrifts-forsamlingen i oljeselskapet Det norske, jurist Jens Johan Hjort, støtter kravet?

 

Samarbeidsavalen mellom Sametinget og Tromsø møter motstand blant velgere i alle partier i Tromsø. Det var derfor med interesse jeg leste NRK Sápmi’s meningsmåling hvor bare personer innmeldt i Sametingets valgmantall deltok. 36,8 % svarte at de var for at Sametinget ”burde fått større makt og myndighet”. 50% av Aps velgere svarte nei, 95,5 % av FrPs velgere og 65,6 % av Høyres velgere svarte nei. Det synes derfor som om Vibeke Larsens ikke har full oppslutning fra samene om sin politiske maktbygging. Og sametingspresident irettesetter faktisk de samiske velgere når han uttaler at Sametinget har ”et overordnet ansvar for å ivareta samfunnsutvikling og samisk kultur”.

 

Tromsø-avtalen vil trolig være model for Sametingets fremstøt mot Alta og andre kommuner fremover! Den er en “model for fremtiden” og “inngått mellom like-verdige parter”, skriver ordfører Hjort.