Av Karl-Wilhelm Sirkka

 

Utkastet til samepolitisk program for Høyre bør føre til at partiorganisasjonen tar debatten om forskjellsbehandlingen som er skapt gjennom etnisk forankret lovgivning og praksis. Det er behov for demokratisering av samepolitikken.

Høyre gjør det skarpt på meningsmålingene for tiden. Utkastet til partiets sametings-program/samepolitikk er besynderlig lesning og ble dessverre en kraftig nedtur. ”Det samiske folk” er overskriften. I den samepolitiske retorikk står ordet folk sentralt og betyr nasjon. Merkelig at man ikke benytter ordene i Grunnlovens § 110a ”den samiske folkegruppe” som overskrift. ”Samiske bygder” og ”samiske lokalsamfunn”, – virkelighet-en er bygder og lokalsamfunn med blandet befolkning. ”Samiske næringer”, bortsett fra reindrift som bare samer har lov å drive, hvilke næringer er det? «Samisk samfunnsliv», – skal dette gis et meningsfylt innhold, kreves en såkalt kritisk masse som er selvforsterk-ende. Den samiske folkegruppe er i så henseende for liten, men får dekket behov og kan sikre arv og identitet ved å bidra som en integrert del i det norske samfunnet.

”Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet” Samfunnsoppgaver som best kan løses på demokratisk vis i kommuner, fylker og stat, løfter programkomiteen over på Sametinget. Dermed skapes et etnokratisk alternativ til vårt partipolitiske demokrati. Har man utredet konsekvensene og mener komiteen virkelig at Sametinget må vokse for å dekke identifiserte behov og for å ivareta samisk arv og identitet?

”Dagens konsultasjonsavtale skal videreføres og videreutvikles ved å skape åpenhet rundt konsultasjonsprosessen”. Avtalen som Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet inngikk i 2005, gjelder for det som omtales som “de tradisjonelle samiske områder” (133 kommuner i 7 fylker). Her forpliktes regjeringsapparatet til å forhandle med Sametinget i saker – som også angår ikke-samer – og som i følge avtalen omfatter (puss brillene): «musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosial, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern».

Regjeringsapparatet er forpliktet til å forhandle (konsultasjoner med formål å oppnå enighet) innen absolutt alle politikkområder unntatt forsvars- og utenrikspolitikk. Hvorfor skal en av landets minoriteter tildeles beskyttelse og gis rettigheter på bekostning av andre grupper i samfunnet? Etniske rettigheter som del av et integrert samfunn, er uklokt og skaper urett, ulikhet og ufred.

”Videreutvikle samarbeidet mellom Regjeringen, Stortinget og Sametinget” er en annen programpost. Skal også Stortinget pålegges å føre hemmelige forhandlinger med Sametinget og med det ende opp som voteringsmaskin og ekkokammer i same-politikken? Hvorfor ikke like godt foreslå etnisk kvotering til Stortinget? Forslag om at konsultasjonsplikten skal innskrives i 31 forvaltningslover foreligger. For å ta seg av nye oppgaver må Sametinget ansette fagfolk med minst like gode sakskunnskaper som de har, som tinget skal forhandle med. Bærer det mot et Samedirektorat i tillegg til et folkevalgt Sameting?

Artikkel 27 i”FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter” trekkes frem i utkastet for å begrunne tiltak kun for samene. Grunnlovens § 110 a viser at hensynet til samisk språk og kultur er imøtekommet. Utkastet nevner ikke (!) artikkel 26 i konven-sjonen som ”forbyr enhver form for forskjellsbehandling .. på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, eiendom, fødsel eller annen status”. Samene er integrert i det øvrige samfunnet i Norge og de har som kjent, flere rettigheter enn andre nordmenn. De kan bl. a velges inn i folkevalgte organer i kommuner, fylker og stat, samt til Sametinget hvor de faktisk er i posisjon til å overstyre fylkesting og kommunestyrer.

”FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering” nevnes ikke i utkastet. Konvensjonen åpner for forskjellsbehandling for å rette opp begått urett eller dekke definerte behov ”for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene …”. Slike tiltak skal ”ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd”. (Artikkel 1,4). FN sier altså nei til evigvarende særrettigheter for samene. Programkomiteen viser til menneskerettsloven. Programkomiteen kan i ramme alvor ikke mene at etnisk diskriminering er en menneskerettighet?

ILO-konvensjon nr 169 er ment å beskytte og gi likeverdig rettstilstand og levekår med landenes øvrige befolkning til stammer/grupper av innfødte som pga sin svake posisjon i storsamfunnet, lider overlast. Den norske ILO-komiteen fastslo at for norske forhold gelder konvensjonen for den samiske befolkning.

Programkomiteen hevder at ILO 169 er norsk lov. Det er den ikke. Dessuten; konvensjonen gjelder ikke for befolkningsgrupper som er integrert – som samene jo er – i det samfunnet de lever i. Google og finn selv ut om det finnes befolkningsgrupper i Norge som ILO 169 er ment å gjelde for. Artikkel 10 i konvensjonen: ”.. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes” .. (”overfor medlemmer av disse folk”). Denne bestemmelsen bør fjerne all tvil. ILO 169 er ikke relevant for norske forhold.

ILO 169 blir tema når forslaget til nordisk samekonvensjon skal behandles. I motsetning til Norge har Sverige og Finland ikke ratifisert konvensjonen. I dag kan man fastslå at Stortinget var kunnskapsløs om konsekvensene da Stortinget ratifiserte konvensjonen. I sin høringsuttalelse i forkant av Regjeringens behandling av spørsmålet om ratifisering skrev Justisdepartementet at » ..det bør bemerkes at konvensjonen ikke kan anses å stille krav om særrettigheter for urbefolkningene» (samene ble definert som urfolk under det forberedende arbeidet med konvensjonen). Saksordføreren i Stortinget støtte seg til Justisdepartementets høringsuttalelse. Høringsinstansene og Stortinget stolte altså blindt på Justisdepartementets vurderinger og Stortinget anbefalte enstemmig ratifikasjon den 20. juni 1990, 32 dager etter at saken passerte Statsråd. Ble Stortinget villedet av regjeringen i forkant av ratifikasjonen? En avklaring om dette forhold er viktig og bør skje ifm behandlingen av forslaget til nordisk samekonvensjon.

Likeverdighet er en forutsetning for demokrati og livskvalitet. Samepolitikken må derfor demokratiseres og fornyes. Grunnlovens § 110a, FN’s konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FN’s konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskri-minering bør samlet være et troverdig fundament for Den Nye Samepolitikken.

Høyres samepolitiske arbeidsutvalg er partiets høringsinstans i samepolitiske saker. Utvalgslederen er æresmedlem i Norske Samers Riksforbund (NSR). Som parti er NSR ekstremt etnisk rettighetsorientert:“Vi samer har som folk rett til selvbestemmelse. .Vi har eierskapsrett og råderett til områdene vi bor i og naturressursene i havet og på land gjennom alders tids bruk”. NSR vil ha fortgang i arbeidet med nordisk samekonvensjon. Her foreslås det vetorett for sametingene. Artikkel 22 i konvensjonen: «En sameregion: Statene skal aktivt søke å fastlegge og utvikle det områet der det samiske folket kan forvalte sine særlige rettigheter etter denne konvensjon og landenes lovgivning».

Tenkemåten og holdningene som programutkastet bygger på, tjener etter mitt skjønn ikke den samiske folkegruppe. I NSR og ved universitetet i Tromsø, høyskolene i Alta og Kautokeino og i Sametinget vil den urbane, samiske intelligensiaen ha all grunn til å ta bølgen hvis Høyres Landsmøte skulle gi sin tilslutning til noe i nærheten av programutkastet.