Alle Stortingsrepresentanter

Alle partikontor på Stortinget

Etnifiseringen av norsk lovverk fortsetter?

 

Miljøverndepartementet har fremmet forslag til endringer av lov om laksefisk og innlandsfisk mv.

 

§ 1 i den nåværende loven er ikke foreslått endret. I denne paragrafen heter det at «Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.»

 

Departementet har forslått en ny § 3 i loven. Forsalget har følgende ordlyd:

Ǥ 3. Vektlegging av samiske interesser.

Dersom det vurderes å treffe vedtak i medhold av denne lov som vil berøre samiske interesser direkte, skal det innenfor rammene av de bestemmelser som gir hjemmel for vedtaket, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur

 

I innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen heter det i en merknad til den foreslåtte § 3 at «Bestemmelsen synliggjør at det skal legges tilbørlig vekt på naturgrunnlaget for samisk kultur dersom det vurderes å treffe vedtak i medhold av denne lov. Hensynet til det samiske natur­grunnlaget må ligge klart innenfor rammen av den enkelte vedtaksbestemmelse i eller i medhold av loven. Dette omfatter både hvor loven selv gir hjemmel, og hvor hjemmels­grunnlaget er forskrift med hjemmel i loven. Ved skjønnsutøvelsen må det ses hen til hvilken del av loven saken gjelder og hvilke andre interesser som blir berørt. Det må samtidig vurderes hvilken betydning vedtaket vil få for vernet av samisk materielt kulturgrunnlag. Vedtak forutsettes å være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.»

 

Når lovens hovedintensjon er at forvaltningen skal skje til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere, er det å bemerke at de områder og vassdrag det her er snakk om i endrings­forslaget, i de aller fleste tilfeller vil ligge på statens umatrikulerte grunn, dvs. er en naturressurs som alle brukere, både de lokale og tilreisende, har tilgang til. I så måte er det et nasjonalt fellesgode. At dette i forslaget kalt materielt kulturgrunnlag skulle være vesens­forskjellig for samer og nordmenn er en ukvalifisert påstand. Det vil også for ikkesamer være en del av den felles jakt og fiskekultur som deles av hundretusener av nordmenn i alle landsdeler. Påstanden om at en samisk minoritetsbefolkning, fullintegrert og nesten helt assimilert i det norske samfunnet, har et eksklusivt behov for særretter på kulturelt grunnlag er også meget løst fundert. Med dette forslaget vil en viktig del av forvaltningen av et til nå nasjonalt fellesgode, bli tatt over av samiske institusjoner. Det påståtte behov for vern av samisk materielt kulturgrunnlag, vil reise en storm blant de tusener som også har hatt tilgang til ulike former for friluftsliv i våre nordlige landsdeler.

 

På dette grunnlaget vil EDL hevde at dersom forslaget om endring av § 3 blir vedtatt, så innebærer det at enda en norsk lov blir etnifisert. Med en slik paragraf vil forvaltningsmyndighetene være forpliktet til å gi «samiske» interesser forrang ved interessekonflikter. Hvorfor skulle det ellers være nødvendig å ha en slik lovparagraf i denne loven? Å gi en etnisk gruppe lovfestet forrang er etter vår mening en etnokratisering av forvaltningen på dette området og som sådan er det et brudd på FNs konvensjon mot alle former for rasediskriminering, og vil således ikke være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

 

 

                        Med vennlig hilsen

Etnisk og demokratisk likeverd

 

 

 

Leder

 

lars@edl.no

950 68 353