Stortingets vedtatte endringer av norsk fiskerilovgivning den 4.6.12, som kom som et resultat av Kystfiskeutvalgets innstilling, er fiskeripolitisk sett for et gjesp å regne. Dette fordi lovendringene ikke vil endre på noe av dagens praksis i norsk fiskeriforvaltning.

Etnopolitisk/samepolitisk sett blir nok det som skjedde på Stortinget, oppsummert på Sametinget og av dets støttespillere, som et kraftig tilbakeslag. Dette fordi en rekke av de etnopolitisk/samepolitisk betonte lovvedtakene, som til dels ikke er annet enn symbolske, møtte så stor motstand blant opposisjonspartiene på Stortinget. Til dels var det en samlet opposisjon som stemte imot disse forslagene. Dette i motsetning til det som skjedde da finnmarksloven ble vedtatt.

Ikke en eneste stortingsrepresentant sa seg for øvrig uenig i Regjeringens uttalelse om at Norge oppfyller alle internasjonale fiskeripolitiske forpliktelser når det gjelder lokalbefolkningen i nord og en angivelig sjøsamisk befolkning i det samme området. Ingen Stortingsrepresentant sa seg heller uenig i påstanden fra Regjeringen om at det ikke finnes en spesifikk internasjonal «urfolksrett» for fiskeriene.

Og til slutt: Ikke en eneste stortingerepresentant fremmet noe forslag om at skulle skrives inn i fiskerilovgivningen noe om historiske rettigheter. Et enstemmig Storting avviste således dette kravet fra samepolitisk hold.