Fra høringsrett til vetorett for Sametinget i 133 kommuner. Bondevikregjeringen og Sametinget inngikk i 2005 en avtale som innebærer tildeling av permanente særrettigheter på grunnlag av etnisitet.

Avtalen ble gjort gjeldende for det som omtales som «tradisjonelle samiske områder», i alt 133 av landets 429 kom-muner. Det er 6 i Hedmark, 13 i Sør Trøndelag, 2 i Møre og Romsdal og samtlige i Nord Trøndelag og Nord Norge. Etter avtalen har «regjeringen, departementer, dir-ektorater og andre underliggende virksomheter» plikt til å konsultere Sametinget innen ialt 32 definerte politikk-/forvaltningsområder. www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/.

Det var statsråd Erna Solberg som signerte avtalen som etter mitt skjønn legger opp til etnifisering av saksfelt, forvaltning og landområder i Norge. Trekkes etniske skille-linjer inn i landets lover, fremmer man etnokrati som politisk system. Partiene bør nu ta debatten om man i dagens multietniske Norge kan leve med slik forskjellsbehandling. Hvordan kan etnokrati som rammebetingelse, gi et løft i livskvaliteten for befolkningen, i næringsutvikling og nyskapning i de «tradisjonelle samiske områder»?

I NOU’en om «Den nye sameretten» fremmes lovforslag om at konsultasjonsplikten skal innskrives i 31 forvaltningslover. Finnmarksloven www.finnmarksloven.no gir samene rettigheter utover de rettigheter som tilkommer alle norske borgere. I Stortinget behandles nu et forslag fra Kyst- og Fiskeridepartementet om endringer i fiske-rilovgivningen hvor det samiske vektlegges og konsultasjonsplikten innskrives.

Hemmelige forhandlinger
Konsultasjonene har som målsetting «å oppnå enighet om foreslåtte tiltak». Utveksling av informasjon «skal kunne unntas offentlighet» ..»endelig standpunkter i de enkelte saker skal være offentlige». Altså; hemmelige forhandlinger i saker som også angår den ikke-samiske befolkningen, – hvor Sametinget forøvrig ikke har legitimitet. Stilles spørsmålet om hvordan det resonneres når det skal tildeles særlig beskyttelse og evigvarende rettigheter til en av landets minoriteter på bekostning av andre grupper i samfunnet, kommer svaret automatisk: Samene eller de som er av samisk av-stamming er urfolk. Som befolkningsgruppe har de en livssituasjon som ILO konven- sjon 169 skal ivareta interessene til.

Med hjelp fra jurister og urbane samer i Norske Samers Riksforbund www.nsr.no og Samerådet www.saamicouncil.net, tegnes et bilde av samene som et offer for stor-samfunnets ufølsomhet overfor en særpreget minoritet. Særlig myntet på den sør-norske opinion, spilles det uhemmet på en oppfatning om urett og overgrep mot samene over lang tid fra storsamfunnets side. Det har resultert i en tildeling av makt og innflytelse til Sametinget over forhold hvor den ikke-samiske befolkning også berøres. Når dette gjøres uten demokratisk legitimitet skapes konflikt. Hva sitter for øvrig samene igjen med etter at Sametinget på 90-tallet proklamerte kamp om tildeling av politisk makt og penger som satsingsområde?

Jeg har omgått samer under oppveksten, utdanning, i idrett, forsvaret, organisasjonsliv, politikk og arbeidsliv. Samene i Norge er integrert i vårt fellesskap, med skikker, sedvaner og et levesett som folk flest. Urfolkbegrepet anvendt på moderne og velutdannede samer er uforståelig. I den engelske og franske konvensjonsteksten som er folkerettslig bindende, eksisterer ikke betegnelsen urfolk, men derimot betegnelsen «indigenous and tribal peoples» som på norsk kan oversettes til «innfødte stammefolk». Danmark oversetter med innfødte, Tyskland eingeborne og Nederland inheem-se. Sverige, Finland og Russland med samisk befolkning har ikke ratifisert ILO169.

Opprinnelig mål
Etter å ha lest konvensjonsteksten stiller jeg meg spørsmålet om det egentlig finnes en befolkningsgruppe i Norge, i ILO169’s forstand? ILO 169 er ment å beskytte og gi likeverdig rettstilstand og levekår med landenes øvrige befolkning til stammer (grup-per) av innfødte som pga sin svake posisjon i storsamfunnet, lider overlast. Skulle det være slik at forskjellsbehandling må tillates, sier FN’s konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering at en slik forskjellsbehandling kan passere, «forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forkjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd». FN sier altså nei til varige særordninger tuftet på etnisitet. Må Stortinget derfor sørge for at Sametinget rykker tilbake til start og jobber med det Sametinget ble etablert for, – nemlig å ivareta samisk språk og kultur?

En nordisk samekonvensjon med utgangspunkt i en innstilling fra en ekspertgruppe er på trappene. Her legges det opp til nye rettigheter til samene og Sametingene. Samene skal ha rett til «for sine egne formål selv å forføye over sine naturressurser». «Statene skal ikke vedta eller tillate …for så vidt ikke det berørte sametinget samtykker til dette» Altså vetorett. Konvensjonen omfatter 51 artikler. Artikkel 22 «En sameregion: Statene skal aktivt søke å fastlegge og utvikle det området der det samiske folket kan forvalte sine særlige rettigheter etter denne konvensjon og landenes lovgivning».

Det holder med en lovsamling her i Norge, og det må være likhet for loven. I Høyres Sametingsprogram 2009-2013 www.hoyre.no står det: «Dagens konsultasjonsavtale videreføres og videreutvikles». I et intervju uttaler tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) at hun stoler på at «Høyre sentralt holder stø kurs i samepolitikken». Høyre sentralt bør skuffe Keskitalo ved å legge kursen kraftig om . Høyre må ikke bli en voteringsmaskin i samepolitikken.

Av Karl-Wilhelm Sirkka, Tromsø