Endringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven (kystfiskeutvalet)

 Tilråding frå Fiskeri- og kystdepartementet 16. mars 2012, godkjend i statsråd same dagen.

(Regjeringa Stoltenberg II)

 

1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

Fiskeri- og kystdepartementet fremmer med dette forslag om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven),

lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov 17. juni

2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven).

Dette er eit svar på eit oppmodingsvedtak i samband med behandlinga av finnmarksloven i 2005 der Stortinget ber regjeringa om å «snarest

mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme

en oppfølgende sak om dette for Stortinget».

Etter tilråding frå Fiskeri- og kystdepartementet vart kystfiskeutvalet for Finnmark oppnemnt ved kongeleg resolusjon 30. juni 2006.

 

Kystfiskeutvalet la fram ei samrøystes tilråding 18. februar

2008, NOU 2008: 5. Utvalet konkluderer med at folk busette ved fjordane og langs kysten av Finnmark, på grunnlag av historisk bruk og folkeretten,

har rett til å fiske i havet utanfor Finnmark til eige forbruk og som næring. Utvalet foreslår fleire tiltak, mellom dei er ei eiga finnmarksfiskelov,

eksklusiv fjordfiskerett, lokal forvaltning ut til fire nautiske mil frå grunnlinja og å tilføre ressursar (kapital, kvotar mv.) frå staten.

Etter at utgreiinga vart lagd fram har Fiskeriog kystdepartementet hatt forslaga frå kystfiskeutvalet på høyring og konsultert med Sametinget

om tolkinga av rettsgrunnlaga og ulike forslag til tiltak. Fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet vart i mai 2011 einige om eit sett med forslag til tiltak, sjølv om det er ulik tolking og forståing av dei rettslege spørsmåla. Fleirtalet i Sametinget godkjende tiltaka i plenumsbehandlinga av saka 9. juni 2011, med atterhald om at det er ei ulik forståing av det rettslege grunnlaget.

Fiskeri- og kystdepartementet er ikkje einig med kystfiskeutvalet i deira vurdering av at det på bakgrunn av reglane i folkeretten om urfolk og historisk bruk, eksisterer ein rett til fiske for befolkninga i Finnmark. Departementet legg også til grunn at gjeldande reglar for regulering av og deltaking i fiskeria er i tråd med dei folkerettslege pliktene overfor samane som minoritet og urfolk.

Lovendring: Blått- merknader: Rødt

Allikevel så heter det i lovforslaget at «Ny § 1 a skal lyde:

§ 1 a Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.»

Dette henger ikke på greip i det hele tatt for om det er slik at det ikke finnes en egen «urfolksrett» eller rett for minoriteter til å fiske utenfor Finnmark eller andre steder i Norge, hva slags regler i folkeretten skal loven da anvendes i samsvar med?

Fiskeri- og kystdepartementet vil likevel foreslå å lovfeste ein rett til fiske av torsk, hyse og sei for alle som bur i Finnmark, Nord-Troms og dei område med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastset, og som eig eit merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrerte i fiskarmanntalet. Med dette vil ein sikre at fiskerireguleringane også for framtida vil vere klart innanfor dei rammene som følgjer av folkeretten, og ein vil medverke til å styrkje dei som driv fiske med små fartøy i delar av Nord- Noreg som eit distriktspolitisk verkemiddel. Dette må seiast å vere i tråd med intensjonane bak kystfiskeutvalet sine forslag.

Det er selvsagt legalt, og det kan være legitimt å endre en lov av indrepolitiske grunner, men nok en gang: Det heter «Med dette vil ein sikre at fiskerireguleringane også for framtida vil vere klart innanfor dei rammene som følgjer av folkeretten,». Hva slags folkerett er det det siktes til ? Det kan jo ikke være en internasjonal «urfolksrett» og minoritetsrett, for en slik relevant rett finnes jo ikke ifølge ovenfor siterte tekst fra departementets side.

 

Departementet foreslår at lovfestinga skjer gjennom ei ny føresegn i deltakerloven

(Ny § 21 tredje ledd skal lyde:

Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,

Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper. Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntallet og eier et merkeregistert fartøy under 11 meter. Kongen kan ved forskrift fastsette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier.»)

Denne retten har personer i dette området allerede, så dette er å slå opp en åpen dør. Og når man forslår en slik lovbestemmelse: Betyr det implisitt at de som ikke bor i de nevnte områdene ikke har en slik rett?

II Departementet vil samtidig tydeleggjere dei folkerettslege pliktene gjennom ei ny føresegn i deltakerloven § 1 a (§ 1 a Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.»

Dette henger ikke på greip i det hele tatt, for om det er slik at det ikke finnes en egen «urfolksrett» eller rett for minoriteter til å fiske utenfor Finnmark eller andre steder utenfor Norges kyst, hva slags regler i folkeretten skal loven da anvendes i samsvar med?

 

§ 11 sjette ledd. (§ 11 nytt sjette ledd skal lyde:

«I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd, skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn.»)

«Legges vesentlig vekt på samisk bruk og hva denne bruken har å si for samiske lokalsamfunn»? For det første: Hva er «samisk bruk». Jeg kjenner ikke til at det finnes noen som helst forskjell i bruk av marine ressurser mellom de som er av samisk avstamming, og de som ikke er av samisk avstamming, i de angivelig sjøsamiske områdene.

For det andre; hva betyr «vesentlig vekt på»? Dette kan ikke innebære annet enn at «det samiske» skal gis en klar forrang når myndighetene fiskeriforvalter.

For det tredje er dette å innføre en permanent avstammingsrelatert forrang for «det samiske»(hva nå det måtte være) i fiskeriforvaltningen. Noe som blant annet vil være et brudd på Fns konvensjon mot alle former for rasediskriminering.

Fiskeri- og kystdepartementet vil vidare opne for at det kan etablerast ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland gjennom ei ny føresegn i havressurslova § 8 b. (§ 8 b Fjordfiskenemnd

«Departementet kan opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Sametinget og dei tre fylkeskommunane skal ha rett til å nemne opp medlemmer til nemnda. Departementet kan gje nærare reglar om samansetjinga av fjordfiskenemnda og kva for oppgåver ho skal ha.»)

En underlig lovtekst: «Departementet kan(!) opprette en fjordfiskenemd…» Men det er jo intet i dagens lovverk som forbyr at det opprettes en slik nemd, så hvorfor en slik lovtekst?

Dersom det blir opprettet en slik nemd, så vil sammensetningen av denne nemda være avstammingsrelatert ved at Sametinget skal være representert der. Og hvordan skal denne sammensetningen være: 3 til Sametinget og 3 øvrige?

Og hva skal denne nemda drive på med? Blir det et supperåd?

Ein legg samtidig opp til ein eigen prosess for å få på plass ein rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjonar som gjeld fiskerispørsmål.

Dette vil være å innføre et formidabelt og permanent, avstammingsrelatert politisk privilegium i fiskeriforvaltningen. Hele det politiske miljøet I Nord-Norge blir ved dette satt på gangen, ved at det innføres lukkede konsultasjoner/forhandlinger mellom det rikspolitiske organet Fiskeridepartementet og det rikspolitiske organet Sametinget.

Arbeidsoppgåvene til fjordfiskenemnda og kva vekt fråsegner frå nemnda skal ha vert drøfta vidare i arbeidet med denne rammeavtalen.

Departementet vil også opne for at krav om anerkjenning av eksisterande rettar til fiskeplassar kan leggjast fram for Finnmarkskommisjonen.

Det er gjort framlegg om ei ny føresegn i finnmarksloven § 29 første ledd andre punktum som gjev heimel til dette. (§ 29 første ledd nytt andre punktum skal lyde: «Kommisjonen skal også utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø og fjordområder i Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en avklaring krever det.»)

Skal enkeltpersoner eller grupper av personer kunne få enerett/eksklusiv rett til å fiske i bestemte området på havet(Havteiger)? Med utgangspunkt i hva slags lover skal en slik rett kunne tildeles? Så langt som jeg kjenner til så kan ikke hevdsloven anvendes når det gjelder rett til bestemte fiskeplasser for enkeltpersoner. Skal en slik rett kunne arves og eventuelt selges?

I tillegg foreslår departementet nokre andre tiltak i oppfølginga av forslaga frå kystfiskeutvalet som ikkje inneber lovfesting. Det er foreslått å setje av eit tilleggskvantum torsk til open gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei i Finnmark, Nord-Troms og dei område i resten av Troms og Nordland med sjøsamisk innslag som Kongen fastset.

Departementet har ikkje teke endeleg stilling til korleis dette kvantumet skal nyttast i framtida, men foreslår at dette er spørsmål som ei fjordfiskenemnd kan uttale seg om. For 2011 og i 2012 er det fordelt 3000 tonn torsk som tilleggskvote til fartøy i open gruppe i dette området.

Dersom tilleggskvoten i åpen gruppe økes for båter under 11 meter, så trengs det vel ikke ekstra byråkratiske ordninger for hvordan dette fiskekvantumet skal utnyttes? Hva er det i så tilfelle en eventuell fjordfiskenemd skal kunne bestemme her? At denne fisken skal henges til tørking?

Når det gjeld spørsmålet om ein fjordrett kan Fiskeri- og kystdepartementet ikkje sjå at det eksisterer nokon eksklusiv rett til fiske for dei som bur langs fjordane, verken i Finnmark eller i andre fjordar langs kysten. Departementet meiner likevel det er behov for å sikre at dei minste fartøya får fiska kvotane sine. Departementet foreslår difor å innføre eit forbod mot fiske innanfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med høve til å gjere unntak.

Det nye her vil være at det som i dag er en forskriftsordning vil bli lovfestet. Det er jo bra. Men dette med unntak, vil nok innebære at seinotflåten over 15 meter fortsatt vil kunne fiske innenfor fjordlinjene.

Sluttkommentar: Blir lovforslaget fulgt opp, vil dette bety en etnifisering av norsk fiskeriforvaltning og vil føre til en ytterligere byråkratisering av denne næringen.

Av Jarl Hellesvik