Til Finnmarkeiendommens styre så teller stemmene til de som er av samisk avstamning 6 ganger mer enn en norsk stemme.

Styret i FeFo utpekes av et nasjonalt organ – Sametinget, og et regionalt organ – Finnmark Fylkesting. Disse organer er vesensforskjellige. Gjennom Sametinget får andre enn de som er bosatt i Finnmark, innflytelse over selskapet. Disse utgjør en betydelig del av Sametinget og er altså eiere uten å være bosatt i Finnmark. Ingen andre,
bosatt utenfor fylket, har en slik rett. Manntallsførte samer i Finnmark har dobbel innflytelse.. De velger så vel Sametingets- som Fylkestingets representanter. Den demokratiske urett i dette er åpenbar.

Dersom eierretten i FeFo skal utøves på regionalt plan, er det bare Fylkestinget som er demokratisk og representativ eier. Skal eierskapet utøves på nasjonalt plan, (som for Statskog), vil det måtte være Stortinget (via et departement), i konsultasjon med Sametinget, som er eier. Og da hevde at finnmarkinger er ”herre i eget hus” er meningsløst. Her har norske myndigheter vedtatt en lov som går i mot FNs konvensjon pk 4. der det heter: Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.

Hvordan kan man forsvare at man i dag gir en etnisk gruppe permanent lovfestet avstamning rett til offentlig myndighet, slik Finnmarksloven foreskriver for FeFo? Er ikke dette raseskillepolitikk?