Man trenger ikke å være statsviter for å kunne lese en tekst som setter klare føringer.

I Sameloven kan man lese om Sametingets valgmanntall. Der står det i § 2-6 at:

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

a)har samisk som hjemmespråk, eller

b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller

c)er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.»

Man trenger ikke å være statsviter for å klare å lese ut av teksten at en person som ønsker å melde seg inn i dette manntallet ikke trenger å kunne snakke samisk, ikke trenger å tilhøre en bestemt kultur eller trenger å bo i et bestemt område av Norge for å kunne få sitt ønske oppfylt. Det eneste som trengs er at vedkommende nedstammer fra en oldemor eller oldefar, som i sin tid snakket samisk hjemme. Altså et avstammingskrav. Denne realiteten benektes utrolig nok, av statsviter Eva Josefsen.

Det mest underlige ved denne lovbestemmelsen, er at dersom en som har en oldemor som snakket samisk hjemme, finner ut at han/hun oppfatter seg som same, melder seg inn i dette manntallet og senere kommer til at han/hun hadde oppfattet det hele på feil måte og derfor bestemmer seg for å melde seg ut av manntallet igjen, så kan hans/hennes barn allikevel kreve seg innført i dette manntallet.

Randine Wisløff