De som har hatt den politiske makten i Norge, fra den gangen ILO 169 ble ratifisert og frem til i dag, har ikke vært villige til å få gjennomført en lignende utredning angående ILO-konvensjon nr. 169. Mest sannsynlig er årsaken til dette at man er pinlig klar over at det i dag ikke finnes slike befolkningsgrupper i Norge som ILO 169 beskriver.

NOU 1980:53  «Vern av urbefolkninger»

Denne NOUen er en egen utredning som drøfter innholdet i ILO konvensjon nr.107 og dens relevans for norske forhold.  ILO konvensjon nr.169 er en revisjon av ILO konvensjon nr. 107.  Beskrivelsene av hvilke befolkningsgrupper disse to konvensjonene er ment å gjelde for, er temmelig like. Den viktigste forskjellen på disse to konvensjonene er at ILO konvensjon nr. 107 har som uttalt mål å fremme integrering av definerte befolkningsgrupper, og ILO konvensjon nr. 169 har ikke det.

En slik drøfting som den som er gjort i NOU 1980:53 er aldri blitt gjort angående ILO konvensjon nr. 169.

I de innledende betraktninger i denne NOUen stilles på s.16 spørsmålet om hvilke befolkningsgrupper som ILO konvensjon nr. 107 gjelder for

Under overskriften «Hvilke befolkningsgrupper K 107 gjelder for», heter det blant annet :

«3.1. ILOs reglerArt.1.1 K 107 slår fast hvilke befolkningsgrupper konvensjonen gjelder for……..Rekkevidden av art. 1 er av avgjørende betydning for den videre framstilling.  En nærmere redegjørelse for forholdet mellom norsk rett og praksis  og konvensjonens krav vil bare være aktuelle dersom det i Norge fins slike befolkningsgrupper  som K 107  omhandler. Dersom dette ikke er tilfelle, vil konvensjonens krav om spesielle tiltak ovenfor slike grupper ikke kunne få noen betydning for norsk lovgivning og administrasjon. (Merknad i dokumentet: «At slike befolkningsgrupper ikke finnes i Norge, er imidlertid ikke til hinder for norsk ratifikasjon.»)

I prinsippet dreier det her seg om en totrinnsoperasjon: Først må det nærmere innholdet i art. 1 klarlegges (avsnitt 3.1.). Dernest blir spørsmålet om slike grupper fins i Norge, eller – mer konkret – om den samiske befolkningen er en slik gruppe som konvensjonen omhandler  (avsnitt 3.2.)» (s.16)

Da ILO-konvensjon nr. 169 ble ratifisert ble det tatt for gitt at samene som folkegruppe, faller inn under de beskrivelsene som konvensjonen gir.  

De som har hatt den politiske makten i Norge, fra den gangen ILO 169 ble ratifisert og frem til i dag, har ikke vært villige til å få gjennomført en lignende utredning angående ILO-konvensjon nr. 169.  Mest sannsynlig er årsaken til dette at man er pinlig klar over at det i dag ikke finnes slike befolkningsgrupper i Norge som ILO 169 beskriver.

Er det ikke på tide at det nå blir gjennomført en lignende utredning angående ILO konvensjon nr. 169 som den som ble gjennomført angående ILO konvensjon nr. 107?

I utredningen går man konkret inn på hva K 107 sine kriterier om hvem konvensjonen er ment å gjelde for, innebærer eller betyr.

 siterer litt fra denne betraktningen.

«For praktiske formål vil spørsmålet her måtte dreie seg om hvorvidt gruppene fortsatt har i behold visse tradisjonelle kulturelle særtrekk .»(s.18)

«Ved siden av og – og i stor grad overlappende med – kravet om en viss grad av stammepreg er det et vilkår for anvendelsen av K 107 at vedkommende personer eller grupper ikke er fullt integrert i samfunnslivet i vedkommende land»(s.18) Formålet med definisjonene i K 107 art.1 er likevel først og fremst å blinke ut grupper som materiell, levestandardsmessig henseende lever under utilfredsstillende vilkår, målt etter det moderne vestlige industrisamfunnets normer» (s.18 og 19)

«Konvensjonens krav om at vedkommende grupper ikke må være fullt integrert i samfunnslivet, blir således i hovedsak et spørsmål om i hvilken grad det er behov for særlige hjelpetiltak  for å fremme deres sosiale og økonomiske utvikling. Relevante faktorer ved vurdering her er for det første gruppenes økonomiske aktivitet og utviklingstrinn. Er det systematiske forskjeller i ervervsmåter, inntekter og teknologisk nivå mellom vedkommende grupper og landets befolkning for øvrig? I hvilken grad baserer de seg på selvberging? For det andre må spørsmålet om integrering vurderes ut fra sosiale kriterier slik som bolig-, helseforhold og annet.»(s.19)

…………………………………

«Jo større grad av integrasjon, jo mindre grad av særtiltak av nødvendig.»(s.19)

 

Malen for hvordan man kan gå fram i en analyse som går ut på å finne ut om den samiske folkegruppe i Norge, eller de som er av samisk avstamming, er for «urfolk» å regne, finnes altså i denne NOUen.  Det som mangler, er en politisk vilje til å gjennomføre en slik utredning.