I en uttalelse til Kirke og undervisningsdepartementet, fra Samisk etnografisk avdeling ved Tromsø Museum, ble det reist kritikk mot bruken av begrepet urbefolkning i norsk sammenheng.

«Konvensjonens (ILO konvensjon nr.107) begrepsforråd synes særlig tilpasset den situasjonen de eldste befolkningsgrupper i Amerika og Australia er kommet i etter innvandringen av europeere med en annen teknisk sivilisasjon og samfunnsorden. Dette trekker med seg definisjoner og begreper som blir lite dekkende når de anvendes konkret på språklig /kulturelle minoriteter i Europa. Spesielt gjelder dette betegnelsen «urbefolkning» som det er problematisk å bruke som historisk og politisk arbeidsredsbegrep i Europa.

Forstavelsen «ur» angir i vanlig språkbruk «den eldste, opprinneligste og til grunnliggende form av et historisk fenomen(Norsk Riksmålsordbok, utg. 1957, side 334, 2.spalte). Den overveiende del av befolkningen i Norge har sine røtter i en forhistorisk bosetning og vil i så henseende kunne kalles for «urbefolkning»…. Betegnelsen «urbefolkning» – som ble introdusert i den norske oversettelse høsten 1980 – virker i denne sammenheng mer avsporende enn avklarende, og har ført debatten om minoritetsvernet inn i uaktuelle sidespor….Det bør overveies å finne en bedre norsk oversettelse av «indigenous peoples».»

Kilde NOU 1984:18 «Om samenes rettsstilling» s 304