I Norge har det foregått en sterk integrering og assimilering av den samiske befolkningen i løpet av de siste 50 årene. I Norge er de som er av samisk avstamming, 100% integrert i det norske samfunnet. Den overveldende delen av de som er av samisk avstamming er også blitt assimilert inn i det norske samfunnet, med mulig unntak av noen mindre steder i Indre Finnmark og i reindriften, hvor assimilasjonen uansett, er kommet langt.
Dersom det blir fremforhandlet og vedtatt en samekonvensjon mellom Norge, Sverige og Finland, vil det være en konvensjon som i all hovedsak vil angå befolkningen som er bosatt på Nordkalotten i disse tre landene. For Norge vil dette i all hovedsak ha betydning for Nord-Norge og Finnmark i særdeleshet.
På Nordkalotten har forskjellige befolkningsgrupper blandet blod og kultur i mange hundre år.
I fortsettelsen dreier betraktningen seg kun om forholdene i Norge.
Det er nå bestemt at de nevnte stater skal starte forhandlinger seg imellom om opprettelse av en nordisk samekonvensjon. Utgangspunktet for forhandlingene er ekspertgruppens forslag. Det er bestemt at den norske forhandlingsdelegasjonen skal bestå av 4 representanter utnevnt av staten og 2 representanter utnevnt av den norske sametinget.
I Norge har det foregått en sterk integrering og assimilering av den samiske befolkningen i løpet av de siste 50 årene. I Norge er de som er av samisk avstamming, 100% integrert i det norske samfunnet. Den overveldende delen av de som er av samisk avstamming er også blitt assimilert inn i det norske samfunnet, med mulig unntak av noen mindre steder i Indre Finnmark og i reindriften, hvor assimilasjonen uansett, er kommet langt.
I den helt overveidende delen av befolkningen som er av samisk avstamming, så er det ikke mulig å påvise forskjell i levesett og kultur mellom de som er av samisk avstamming og de som ikke er av samisk avstamming. De skiller ikke seg ut fra den øvrige befolkning ved demografi, næringsutøvelse, bosettingsmønster, økonomiske og sosiale forhold og heller ikke gjennom egne og særlige tradisjoner og skikker. De er akkurat som majoritetsbefolkningen i Norge for øvrig i sin levemåte.
De særordninger som måtte følge av en eventuell nordisk samekonvensjon, vil i praksis derfor i all hovedsak, måtte bli målrettes mot de personer, som i varierende grad er av samisk avstamming.
Spørsmålet blir: Er det rett å tildele en befolkning som kulturelt sett ikke skiller seg ut fra den øvrige befolkningen i Norge, særskilte politiske privilegier og andre særordninger, ene og alene fordi de er av samisk avstamming?
Det neste spørsmålet blir: Vil ikke en Nordisk samekonvensjon, om den blir noenlunde slik det som ekspertgruppa har lagt den fram, stride mot FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering? Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1965 og ratifisert av Norge i 1970.
I Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) av 10.6.2005 ble konvensjonen i sin helhet gjort til norsk lov. I § 2 i loven heter det blant annet at: ”De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov.” Nevnte konvensjon er dermed gitt en internrettslig forrang i Norge.
Artikkel 1 heter det:
Pkt1. ”I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv.”
.Det er i denne sammenhengen særlig viktig å merke seg formuleringen: “ I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering” enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse…"
Formuleringen er entydig og klar fordi hensikten er å sikre menneskerettighetene, ved å sette opp en veldig tydelig og klar grense mot forskjellsbehandling med utgangspunkt i nevnte grupper. I denne sammenhengen må man merke seg at etnisitet og avstamming nevnes eksplisitt.
Pkt 4. ”Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”
Her stenger konvensjonen muligheten for å innføre nye rasistiske ordninger i forbindelse med ordninger som har som formål å oppheve gamle rasistiske ordninger..
Den formuleringen som er særlig å legge merke til her er at det er “forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.”
Den norske staten er forpliktet til å vurdere nøye om innholdet i konvensjonsforslaget, i sin helhet og i de enkelte detaljer, bryter mot den ovenfor nevnte FN-konvensjon .
En nøye vurdering blir ikke mindre viktig på grunn av at denne konvensjonen er tenkt å være en rettighetskonvensjon. Konvensjonsforslaget foreslår at det blir gitt en rekke særlige interne rettigheter til en folkegruppe som er av en bestemt avstamming.
Kommentarer til konvensjonen kan du lese i pdf format under kommentarer og artikler i slutten av dokumentet.
Av
Jarl Hellesvik
Hammerfest
Users Today : 128
Users Yesterday : 205
This Month : 128
This Year : 95515