De to folkerettsaktivistene Roy Arne Varsi og Geir Wulff har ved flere anledninger i debattinnlegg i aviser spredt villedende propaganda omkring folkerettens internrettslige betydning i Norge.

Hva er så folkerett? En av Norges aller fremste eksperter i folkerett, jusprofessor Carl August Fleischer, skriver i sin fagbok ”Folkerett” utgitt i 2005, at ”Som oftest blir folkeretten betegnet som den rett som regulerer rettsforholdene mellom stater, i deres egenskap som sådanne.”

Folkeretten består av inngåtte avtaler mellom to eller flere stater,(traktater og konvensjoner) samt av hva som er internasjonal sedvane for hvordan stater oppfører seg mot hverandre.

I Norge er det slik at det er Stortinget som bestemmer (i lovs vedtaks form) i hvor stor grad en ratifisert traktat eller konvensjon skal ha internrettslig betydning.

For eksempel så vedtok Stortinget 21.mai 1999 en lov som uttrykkelig innlemmer tre menneskerettskonvensjoner som gjeldende norsk lov. Det heter i lovens paragraf 3 at bestemmelser i disse konvensjoner ”skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning”.

Noe slikt lovvedtak er aldri gjort av Stortinget når det gjelder ILO konvensjon nr 169.

Jeg må her også opplyse om at i 1994 avviste Stortinget et grunnlovsforslag som gikk ut på å grunnlovsfeste at all folkerett skulle være norsk rett.

Hva er så folkerettsaktivisme? Om dette skriver Fleischer i nevnte bok: ”Aktivistene har villet skape det inntrykk at folkeretten helt generelt og uten videre er å anse som norsk rett og anvendelig på linje med eller foran norsk lov.” Fleischer skriver også at folkerettsaktivistene forsøker ”å begrense eller kutte ut det demokratiske element i prosessen…Det er elementært at en større grad av direkte bruk for domstolene av utenlands eller internasjonalt materiale….vil kunne gi de relativt ressurssterke parter et voldsomt overtak…”

Varsi og Wulff er uten tvil folkerettsaktivister. Dette har de dokumentert grundig i sine mange skriverier.

La meg ta to eksempler som forteller hvor feil de tar når de argumenter med at ILO 169 går foran norsk lov. 

I ILO konvensjon nr169 heter det i artikkel 14 blant annet at ”Vedkommende folks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever, skal anerkjennes…”

Dersom Wulff og Varsi sine folkerettsaktivistiske standpunkt om at folkeretten har en direkte internrettslig virkning i Norge , var rett, så kunne Sametinget under forarbeidene til finnmarksloven, latt være å fremme kravet om at det skulle lovfestes at utmarka Finnmark eies av samene. De kunne bare ha gått til domstolene og krevd en domsavsigelse i tråd med den siterte teksten i konvensjonen.

Når så ikke en gang skjedde etter at kravet ikke ble imøtekommet, er det fordi man i Norge utøver den praksis at det er Stortinget og ikke domstolene, som bestemmer i hvilken grad en konvensjon skal har internrettslig betydning. Neste eksempel: I artikkel 10 i ILO 169 står det: ”1. Når det fastsettes straff med hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk. 2. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes.”

Mener Wulff og Varsi at denne formulering står over norsk strafferett fordi Norge har ratifisert ILO 169? Mener nevnte herrer at en som er av samisk avstamming ikke skal bli satt i fengsel om vedkommende for eksempel har begått drap eller grovt bankran pga pkt 2 i artikkel 10, i ILO 169? Jeg vil avrunde mitt innlegg med nok et sitat fra nevnte bok av Fleischer: ”Det er beklagelig at folkerettsaktivismen kan misbrukes – og i betydelig grad har vært misbrukt – til å fremme diverse særinteresser ut fra påstander om at dette skulle være folkerettslig nødvendig.” ”…folkerettslig nødvendig…”.

Les Wulff og Varsi sine debattinnlegg en gang til og vi du se at dette treffer dem midt i planeten.

Av Jarl Hellesvik