I et debattinnlegg i juni trekker Roy–Arne Varsi inn FNs erklæring om innfødte folks rettigheter, i sin folkerettsaktivistiske argumentasjon.

Jeg må her opplyse om at erklæringens offisielle navn er ”United Nations Daclaration on the Rights of Indigenous Peoples”. Dette er misvisende og villedende oversatt til norsk til FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Ordet urfolk gir Sametinget og dets støttespillere gode muligheter til politisk manipulasjon – i vinnings hensikt – av uvitende og godtroende personer. Befolkningsgruppen som nevnte erklæring er myntet på, betegnes i den offisielle versjonen på engelsk, for indigenous peoples. Indigenous peoples oversettes til norsk, i alle andre sammenhenger enn de samepolitiske, til innfødte folk. I samepolitiske sammenhenger oversettes dette alltid til det villedende ordet urfolk. Og ordet urfolk høres jo unektelig mer eksklusivt ut enn innfødte folk.

For de aller fleste på jorden er jo innfødte i det området de bor i. For eksempel så er de aller fleste som er bosatt i Finnmark eller Nordland unektelig innfødte i det området de bor i. Innfødte folk er, som vel de fleste forstår, et vidt begrep.

Og FN har i erklæringen ikke forklart nærmere hvem disse innfødte folk er. Dette av den enkle grunn at medlemslandene i FN ikke klarte å bli enige om en mer avgrenset, folkerettslig definisjon av begrepet indigenous peoples. Dette er et eksempel på hvordan konvensjoner og erklæringer, vedtatt av mange involverte stater, lett blir vage på detaljer eller sentrale områder på grunn av uenigheter og kompromisser. Akkurat her er altså innholdet meget vagt/vidt, på et så sentralt punkt som hvem erklæringen er ment å gjelde for. Erklæringens betydning blir derfor nærmest verdiløs.

Varsi skriver blant annet at erklæringen ”understreker bl.a retten til selvbestemmelse og selvstyre…”. Men FNs medlemsland klarte ikke å bli enige om hva som konkret ligger i begrepet selvbestemmelse, annet enn at ordet ikke skal kunne benyttes til å undergrave enheten i de enkelte stater. Dette var forutsetningen for at de i det hele tatt klarte å få vedtatt erklæringen.

Nevnte FN-erklæring er altså så intetsigende på disse to sentrale punktene at den kan sees på som en svevende tåkesky.

Jeg må også opplyse om at når FN vedtar en deklarasjon eller erklæring, er denne ikke juridisk bindende for medlemslandene. Den er altså rettslig uforpliktende. Det enkelte medlemsland står altså fritt i om det vil se bort fra innholdet i erklæringen, eller om det vil følge opp hele – eller deler av – innholdet i erklæringen. Da Norge i FN stemte for erklæringen, uttalte Norge i sin stemmeforklaring at bestemmelsene/ordningene som erklæringen foreslår ”ansees ivaretatt gjennom gjeldende ordninger og rettigheter i henhold til norsk lov.”

Varsi skriver også at jeg er ”motstander av hele folkerettssystemet”. Hvor har han det fra? Dette er et godt eksempel på hvordan Varsi, i sine debattinnlegg, ofte turer i vei i lause luften, med påstander som han ikke kan belegge med fakta..

Selvsagt er jeg, som statsborger i en liten stat, for at det skal finnes internasjonale avtaler statene imellom (et folkerettssystem) som i størst mulig grad styrer – og binder opp særlig stormaktene – til å oppføre seg sivilisert i sitt samkvem med andre stater.

Av Jarl Hellesvik