Sametinget har fått all makt gjennom ILO 169, med dette disponerer de millioner av våre skattepenger, fortolker lovverk og utformer nye lover som skaper segresjon i befolkningen.
Der krav ikke blir hørt gjøres fort nye fremstøt, og det ser ikke ut til å hefte noen i det samepolitiske miljøene,her gjelder ikke stortingsvedtak som for resten av Norges befolkning. Da må det ikke forundre noen at samfunnet for øvrig reagerer sterkt, fordi det leses det som står skrevet. Det virker utvilsom og mildt sagt som et overtramp mot de folkevalgte, regjering og storting.
Kystfiskeutvalget, som ble ledet av Carsten har møtt sterk motstand, blant annet fra regjeringsadvokaten som mener at det ikke foreligger holdepunkter på historisk grunnlag å tilkjenne en generell særrett til fiske for befolkningen. Sametinget ved sametingspresidenten Egil Olli fronter saken og fremstiller det dit hen at de fremmer hele befolkningens interesse på kysten og at det er rettigheter de har krav på i kraft av reglene om urfolk og minoriteter. At de har majoriteten bak seg i denne saken er ikke så enstydig som det her fremstilles, men politikken har mange ansikt.
Det er heller ikke slik at det sametinget hevder gjennom sine fora og organer er av allmenn oppfatning blandt befolkningen i Finnmark og Nord Norge for øvrig.
Avsluttningsvis finns det nok historisk dokumentasjon på at det var folk i Finnmark før samene, men her brukes definisjonen urfolk og minoriteter som brekkstang i kampen for rettigheter og krav på generelt grunnlag som tilhører felleskapet og ikke noen særgruppe.
Vi kan bare håpe på at en snarlig revisjon av Finnmarksloven kommer.
Nettred EDL