EDL Forkortelsen EDL står for Etnisk og demokratisk likeverdighet og er en tverrpolitisk organisasjon i sitt 3. leveår. Den har en oppslutning i form av betalende medlemmer som kan sammenlignes med den det Norske Arbeiderparti har i et tilsvarende nedslagsfelt. Organisasjonen ble etablert for å formidle den følelse av urett som store deler av befolkningen i Finnmark føler.

Dette kom som kjent til uttrykk i en bred protest mot innføringen av finnmarksloven i 2005. Et nytt fremstøt for lov og rett for saker av interesse for personer med samisk identitetsfølelse er utredet i NOU2007:13. Denne NOUen kalt Den nye sameretten ligger nå på regjeringens bord. Den legger opp til at innenfor et bredt saksområde, regulert bl.a. av 31 forskjellige forvaltningslover, skal den samiske stemme forhandle i siste avgjørende beslutningsfase med Regjering og Storting. I forhold til andre berørte parter, som gjennom høringsuttalelser kan påvirke beslutningsprosessen, vil Den nye sameretten gi samiske interesser en overordnet innflytelse gjennom ”forhandlinger med sikte på å oppnå enighet”.

Grunnlaget for dette krav finner vi i det forhold at Stortinget i 1990, som det aller første parlament i verden, ratifiserte ILO konvensjon nr. 169. Toneangivende samepolitikere påberoper seg en rekke særrettigheter til samene, i henhold til konvensjonen.

Vi mener dette er feil. ILO 169 er ikke inkludert i Norges lover, unntatt i finnmarksloven. Hvilken betydning den skal ha er ennå uavklart. Vi mener NOU2007:13 ikke kan påberope seg innholdet i ILO 169, og vil her begrunne vårt standpunkt.

 I den offisielle norske oversettelse av ILO169 leser vi innledningsvis om hvem ILO169 er myntet på. Her står: ” Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse… merker seg at disse folk i mange deler av verden ikke er i stand til å nyte godt av fundamentale menneskerettigheter på linje med den øvrige befolkning i de stater de lever i”.

Er samene i dagens Norge ikke i stand til å nyte godt av fundamentale menneskerettigheter på linje med den øvrige befolkning?

Videre heter det (artikkel 1.1b): ”Denne konvensjonen gjelder for: ….b) folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

” Det står: ”folk i selvstendige stater som… har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”. Her velger vi å sitere en av grunnleggerne av NSR, Odd Mathis Hætta: …” ingen utredninger, f.eks. NOU-er og Stortingsmeldinger om norsk samepolitikk, har villet berøre denne problematikk og vurdert om samene i dag fyller disse krav, sannsynligvis fordi man er pinlig klar over at samene i dag ikke lenger fyller dette krav.”

Det krav som her stilles er at angjeldende folk må ha hatt et felleskap tilkjennegitt ved institusjoner og at disse har bestått over lang tid. Hva lang tid er må for norske forhold velges ut fra hva man definerer som tidspunktet da Norges nåværende statsgrense ble fastlagt. (Mellom første og siste grensedragning er det mer enn 300 år). Sannheten er at landsomfattende samiske institusjoner, i ordet rette betydning, ikke eksisterte før etter 2. verdenskrig. Under ingen omstendigheter kan en påvise organisert samisk felleskap fra før 1751, når grensen fra Femundsmarka til Polmak ble trukket, eller før 1826 når grensen fra Polmak til Grense Jakobselv ble fastlagt. Hvordan skulle dette vært mulig med de avstander vi snakker om, det fåtall personer vi snakker om (vel 300 husstander i Finnmark rundt 1750) og med den tids kommunikasjoner. Og sist, men ikke minst; uten skriftspråk. Vi snakker om en befolkning som levde i armod og som i overveiende grad var analfabeter lenge etter i 1826.

ILO169, artikkel 9 og 10 omhandler strafferettslig forfølgelse av de konvensjonen angår:

”Artikkel 9: 1.

Dersom medlemmer av vedkommende folk begår lovbrudd, skal tradisjonelle reaksjonsmåter som praktiseres av vedkommende folk respekteres i den grad disse er i samsvar med nasjonal lovgivning og med internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.

2. De sedvaner disse folk har når det gjelder straffereaksjoner, skal tas i betraktning når myndigheter og rettsvesen behandler slike saker.

Artikkel 10: 1.

Når det fastsettes straff med hjemmel i generell lovgivning overfor medlemmer av disse folk, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk.

2. Andre straffereaksjoner enn fengsling skal foretrekkes.”

Artiklene viser med all tydelighet at konvensjonen ikke er ment å gjelde for en befolkningsgruppe som er fullstendig integrert og nærmest fullstendig assimilert inn i det øvrige samfunnet, slik som samene i Norge er.

Alt det vi her har fremført viser klart at ILO 169 ikke har noe å gjøre med noen del av Norges befolkning

Og til slutt: En etnisk dimensjon i vår rettspleie, slik ILO 169 anviser, vil rett og slett være en uhyrlighet.

Jarl Hellesvik , rådgiver EDL

Knut Skog, rådgiver EDL