kysfiske.jpg

At kystfiskeutvalgets innstilling ble lagt på is har opprørt mange i de samepolitiske organisasjoner. NSR hevder videre at sjøsamene har mistet sine rettigheter.

 

 

 

En kjent sak er videre at det jobbes i kullisene for å få tatt opp saken og minimum ha utvalgets innstilling som ett minstekrav i så måte. For å nå frem vil Sametinget kreve et møte med Fiskeridepartementet. NSR hevder videre at sjøsamene har mistet sine rettigheter.

Dette har vel aldri vært ett tema fra folk langs kysten men kan heller derimot sees på som en konstruert historie fra NRS for å legitimere deres handlinger og krav i forhold til kystfiskeutvalgets innstilling. Også bruk av ordet ?Sjøsame? i alle sammenhenger som omhandler rettighetsspørsmål tilknytet fiskeriene kan sees på som en planlagt strategi og også sterkt misbrukt i kampen mot deres felles mål ? Selvstyre?

At alle som bor på kysten mer eller mindre automatisk blir definert som sjøsamer og påstander om at livsgrunnlaget for mange kystsamfunn vil være truet av at kystfiskeutvalgets arbeid legges bort er et forsøk på å villede allmenningen i sin helhet. En påstand uten proporsjoner. Hva har kystfolket levd av og fortsatt lever godt av. Det har aldri vært ett krav om særordninger i så henseende, her har fiskerine blitt regulert av Fiskeridirektoratet og fiskeriorganisasjonene selv. Å dette til felles gode for alle, at det finnes kvoter og kvotestørrelser har alltid påvirket den enkelte fisker men dette er ikke ett tema.

Så hva vil NSR og Sametinget med den nye Fiskeriforvaltningen, det kan vel ikke være tvil om at målet er total selvstyre der også denne næringen skal reguleres og forvaltes av Sametinget. Flere næringer finns vel ikke da som ikke Sametinget har i sin portefølje. Det skal videre en organisasjon til for å forvalte alle krav som legges fram, at makt frister og er en motivasjonsfaktor i deres arbeid blir klart tydeligere og tydeligere. Statlige overføringer i millionklassen bidrar også til at fageksperter ser på Sametinget som utfordring rent faglig men der den demokratiske tankegang er forblendet at makt og visjonen om egen stat. Det er ikke urimelig i denne sammenheng å tenke seg en opportunistiske adferd i organisasjonen av fageksperter der også deres demokratiske prinsipper blir fraværende.

Ett positivt tegn er likevell at samiske utredninger nå i større grad får nasjonal politisk oppmerksomhet. Det kan videre se ut som at enkelte krav stilles spørsmål med i langt større omfang en før, noe som sannsynlig kan ha sammenheng med all offentlig mediaomtale og rettighetsdebatter spesielt i Finnmark.

Nettredaktør EDL