EDL har stilt en rekke spørsmål ved de samepolitiske krav som gjennomføres. Krav som møter stor motstand og mistro i befolkningen. Rettigheter som skiller familie og naboer føles urettferdig for mange. Naboer og familier skilles ved valgurnene og de som har bekreftet at de føler seg som samer nyter godt av å ha dobbelt stemme.

 

I familier med søsken, der den ene bekrefter å føle seg som same, kan nyte dobbelt stemmerett i forhold til sine søsken som ikke har samme følelse, er urettferdig. Det bryter med folks forståelse av sine rettigheter i et demokratisk styrt felleskap.

Fortolkningene av Norges folkerettslige forpliktelser bør så absolutt diskuteres. En rett som skiller på etnisk tilhørighet bør være forståelig for allmennheten. EDLs ståsted er et felleskap hvor etniske skiller ikke bør eksistere. Alle bør være likeverdige.I Finnmark føler folk seg degradert og fratatt sitt demokratiske likeverd. Vår etniske tilhørighet er gitt oss da vi ble født. Det grunnleggende for alt politisk arbeid, i og for fellesskapet, er likeverdet. Likeverdet er en rett gitt alle mennesker. Brudd på denne rett er derfor et brudd på menneskeretten og en nedverdigelse av enkeltmenneske.

I FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD) artikkel 1 står følgende:

”I denne konvensjon betyr utrykket ”rasediskriminering” enhver forskjellbehandling, utelukkelse, innskrenkning, eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelse av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlig liv.”

I artikkel 1. 4 i samme konvensjon står følgende:

”Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminerende forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper etter at de mål tiltakene tok sikte på er oppnådd.”

Da kan vi se på samemanntallet og de som i dag har dobbelt stemme på grunn av sin etniske tilhørighet og tiltak som er satt i verk for urfolk og stammefolk som trenger særlig beskyttelse og stille følgende spørsmål: Er det rettferdig, og hvilke tiltak er det nødvendig å opprettholde for eksempel for følgende personer med dobbelt stemme: Geir Ove Bakken, ordfører i Alta, Alf E. Jakobsen, ordfører i Hammerfest, Hilde Søraa, varaordfører og jordmor, Tore Bongo, lærer. Ole Henrik Magga, professor, Kåre Simensen, politiker osv.

Dersom de virkelig har behov for særlige tiltak for å fremme sin etniske gruppes likestilling og menneskerettigheter så skal det i følge ICERD være midlertidige ordninger inntil de har kommet opp på samme nivå som den øvrige befolkning. Kan det da være riktig binde opp tiltak i lovs form slik det er gjort i Finnmarksloven?

Det er kanskje på tide å diskutere om Finnmarksloven bryter med bestemmelsene i ICERD – og det som ICERD definerer som rasediskriminering.

Turid Bjørnstrøm Leder EDL