reinoya.jpg

Reinøya i Porsanger er et fredet område utfra Nasjonale/internasjonale interesser, nå er øya invadert med 300 rein. Øya har et unikt plante- og dyreliv samt Nord-Norges antatt største dolomittforekomst. Dette skaper nye betingelser for de eksisterende arter på øya.

 

 

Uten melding i forkant av utsettingen av rein viser det seg at Reindriftsnæringen tar seg til rette atter en gang. Porsanger kommune sendte en bekymringsmelding til Landbruks- og matdepartementet som bekrefter at øya er fredet, men samtidig sier de at reindriftsnæringen utfra sine særrettighter kan bruke det som beiteområde. Dette strider mot all sunn fornuft i vanlig fortolkning av fredete områder.

Det har ingen verdi å frede områder når reindrifta kan ta seg til rette uten begrensninger, sier utvalgssekretær Ann-Karin Eilertsen fra Porsanger i bekymringsmeldingen til departementet. Mange debatter og avisinlegg i vinter og vår har omtalt Finnmarksloven og dens innhold. Høyt reintall og reindriftsnæringens krav til nye beiteområder er bare smuler i denne sammenheng, men dette er ett eksempel på de bekymringsmeldinger som tidlig ble omtalt og som nå er blitt en realitet.

Det mest provoserende er at Reindriftas rettigheter ser ut til å gå foran departementes bestemmelser her. Hva kan en vente seg i fremtiden av særordninger som Finnmarksloven gir rom for. I ett leser innlegg i FD tidligere i vår skrev undertegnede en artikkel om Finnmarks ressurser og konsekvenser av blandt annet reindriftsnæringens framferd.

Det som nå skjer er en videreføring av dette og ennå en økologisk katastrofe for Finnmark. Næringen kan umulig fortsette i dagens form og er videre utredet til ikke å være økononisk lønnsomt. Annen næring eller prosjekter med en slik konklusjon blir ikke videreført eller oppstartet. Men med den utøvende makt samtinget sitter med holder ikke slike argumenter, og ikke det norske lovverket, det må det kjempes hardt for forvaltning av både ressursene og allmeningens interesser og rettigheter. 

Nettredaktør EDL