I forbindelse med at det nå fremmes krav til Finnmarkskommisjonen fra lykkejegere om å bli tildelt gratis deler av Fefos grunn til sin privat eie, hevdes det fra flere hold at dette ikke vil innebære en privatisering av angjeldende områder, om kravene blir innfridd. En av begrunnelsene som føres fram for at denne påstanden er riktig, er at Fefo, juridisk sett, er å anse som et privatrettslig subjekt. Altså underforstått: Det er likegyldig for befolkningen i Finnmark om Fefo eier utmarksgrunnen i Finnmark, eller om den ender opp som et lappeteppe av private eiendommer. Men selv om Fefo aldri så mye, er å betrakte som et privatrettslig subjekt, så må vi ikke glemme at Fefo er pålagt, i lovs form, å ivareta interessene til alle som bor i Finnmark.

For i finnmarkslovens § 1 heter det blant annet at: ”Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes…..til beste for innbyggerne i fylket….” Dersom en lykkejeger vinner fram med sitt krav om privat eie av et område, vil vedkommende ikke være bundet av et slikt lovpålegg. Vedkommende vil kunne forvalte sin eiendom slik vedkommende finner det formålstjenelig.

Det vil blant annet bety at vedkommende vil kunne stenge ute finnmarkinger fra området når det gjelder jakt og innlandsfiske. Så selvsagt vil det derfor være som natt og dag for oss som bor i Finnmark om Fefo eier grunnen, eller om utmarka ender opp som et lappeteppe av private eiendommer. Derfor tjener det ikke finnmarkingenes interesser at skattebetalernes penger brukes på dyre advokater, til å utrede krav fra lykkejegere om privat eiendomsrett til områder av utmarka. Jeg må her minne om at det aldri har vært noe folkekrav fra befolkningen i Finnmark om at vår felles bruk av utmarka, skal rettferdiggjøre privat eiendomsrett til områder. Så den prosessen som Finnmarkskommisjonen nå driver på med, en noe som er pådyttet oss utenfra.

Å imøtekomme krav fra lykkejegere om privat eiendomsrett, vil rett og slett trampe på rettsfølelsen til den alt overveiende delen av befolkningen i Finnmark. De eneste som har uttalt seg positive om nevnte prosess, er lykkejegere og deres sjølutnevnte propagandister. Og til slutt: Det er gledelig å registrere at Fefo har bestemt seg for ikke å sitte passive å se på at kommisjonen eventuelt imøtekommer eiendomskrav fra lykkejegere. Så er det bare å håpe på at Fefo følger dette opp og kjemper med nebb og klør mot å avstå områder. Da vil de vise at de tar pålegget i § 1 i finnmarksloven alvorlig om å arbeide ”til beste for innbyggerne i fylket.” !

Av Jarl Hellesvik