FD har Tirsdag 17. februar et oppslag hvor ordfører Geir Ove Bakkens og Alta kommune uttrykker bekymringer vedrørende konsekvensene av de forslag som fremmes av Samerettsutvalg II, kalt Den Nye Sameretten. Utvalget har som kjent vært ledet av Jon Gauslaa.

 

Den 19. Januar deltok jeg på et åpent møte i Harstad i regi av Troms avdeling av NJFF. Gauslaa orienterte der om utvalgets innstilling. Jeg fikk da anledning til å spørre Gauslaa om han ikke innså at samiske interesser ble gitt første prioritet når formålsparagrafen (§ 1) for Hålogalandsallmenningen sier at utmarksområdene skal forvaltes (sitat) til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.(sitat slutt) (Tilsvarene utrykk finner vi også i Finnmarkslovens § 1.) Mitt spørsmål var om han ikke innså at det kløvende ord i dette utsagn er ordet ”særlig”. Gauslaa kunne da si at slik var uttrykket ikke ment. Når jeg repliserte at slik ble utsagnet forstått, hadde han ingen kommentar å gi.

Til denne lille historie er å si at de lovparagrafer som blir vedtatt innenfor strafferetten får sin betydning løpende stadfestet gjennom rettspleien frem til rettskraftige kjennelser. Forvaltningslover, slik som Samerettsutvalget nå fremmer, blir sjelden eller aldri fortolket av en objektiv rett. De leder til byråkratiske avgjørelser som folk og politikere bare må akseptere. Jeg er derfor enig med ordfører Bakken. Det er all grunn til å nøye vurdere de mange lovforslag som fremmes under fellesnevneren Den Nye Sameretten.

Disse får avgjørende betydning for en lang rekke arbeidsoppgaver i lokalforvaltningen. Om og når disse forslag blir rettslig bindende er det ikke Samerettsutvalgets medlemmer som blir konsultert. Da er det et forvaltningsorgan som legger sin forståelse av ord og uttrykk i de enkelte paragrafer til grunn. Dersom Gauslaa fortolkning av meningsinnholdet i ovennevnte formulering er riktig, er det jo bare å fjerne ordet ”særlig”. La oss derfor starte med å be Stortinget stryke ordet i Finnmarkslovens § 1.

 

Knut Skog, Tromsø 17.2 2009