Finnmarksloven

Finnmarksloven ble vedtatt i mai 2005 og trådte i kraft i juli 2006. Siden da har det skjedd store forandringer i det demokratiske Norge som berører hele den Norske befolkningen. På flere områder i lovforslaget var det ulik fortolkning av loven på regjeringshold og sametinget. Men små endringer gir sametinget en makt som kan forokke hele vårt demokrati slik vi kjenner det i dag. Finnmarksloven er det første steget i prosessen med å anerkjenne samenes rettigheter til ”grunn og ressurser”, hva innebærer dette, hva er grunn og ressurser? Det har siden 2006 blitt stadig flere utredninger om særrettigheter til det samiske samfunn. Grunn og ressurser omfatter det meste vi omgir oss i til daglig, bare fantasien setter grenser, og fantasien mangler ikke. Siden Norge ble selvstendig i 1905 og i 1814 fikk vår grunnlov har vårt land utviklet seg til det er i dag som nasjon. Uten å utrede historien har demokratiet vært den grunnleggende tankegang, det er det som gjør Norge til det landet mange søker. I motsetning til andre grunnlover fra denne tiden var den norske Grunnloven liberal, den var også blant annet bygd på folkesuverenitetsprinsippet.

Den femte statsmakt

Kongen, regjeringen, storting, domstolene er det som har samlet og lagt fundamentet for vårt demokrati. De fire statsmakter. En visjon er som kjent ett langsiktig mål, med ett klart og entydig budskap, dette budskapet har nå blitt definerbart gjennom flere deklarasjoner fra den samiske makteliten. Sametinget har fått en makt som rokker ved vår demokrati og opptrer som den femte statsmakt, som overgår den lovgivende makt og grunnloven som vi identifiserer oss med. Dette med uten tanke på de historiske fakta med eller uten vilje og kunnskap om demokratiets grunnleggende prinsipper. I historien har mange følt urett, men på hvilket ”rettmessig” grunnlag har Sametinget med ilo169 som bibel lagt grunnlaget for deres visjon, en stat i staten. Som en del av ett innvandret folk som ikke kjenner sin egen historie men likevel, og på feilaktig måte har blitt forfordelt rettigheter, vil dette føre til det vi ser og opplever i dag, en kraftig oppunion mot det samiske samfunn.

En på tvungen og feilaktig historie som makthaverne i det politiske liv har blitt informert med, ”sier du en ting ofte nok blir det til en sannhet”. Deres visjoner kommer klart fram i Rovaniemi deklarasjonen og andre skriv som underbygger teorier om en maktstruktur som kan sammen lignes med fullstendig selvråderett. Det har tydeligvis oppstått en kultur i det samiske lederskap der en ser verden på en bestemt måte og der normer og verdier er fullstendig fraværende i ett samfunns perspektiv, dette synes å gjelde både internt og ekstern ut fra det handlingsmønster som presenteres. De normer og verdier vi lever etter er noe som er bygd opp over mange årtier og setter standard for vår måte og tenke å handle på. En kan jo undres på hvor den etiske rettferdighetssans har blitt av i det samiske lederskap. Slik allmennheten oppfatter det, har blant annet Samerettsutvalget bare ett fokus, få flest lover ratifisert til fordel for den samiske kultur. Alle nasjoner har sin kultur som de er stolte av, også Norge, samene har sin, og er en del av historien men har klart å tilrøve seg rettigheter og makt som for den vanlige nordmann intet mindre kan sammenlignes med en femte statsmakt.

Hvordan er dette mulig, med rettigheter som urbefolkning er ting satt i system der rettigheter og goder lagt overgår de grunnleggende behov vi ser på som nødvendig for sameksistens i samfunnet. I den grad det er gjort urett mot det samiske folk oppgjennom tidene er det ikke annet enn en naturlig utvikling av samfunnssystemet vil lever i. Demokratiet har til de grader tatt hensyn til det samiske folk, hva skjer, ett nytt maktsenter dukker opp med visjoner som ingen trodde var mulig. Jeg tør påstå at Sametinget i sin nåværende form er en maktressurs som er utsprunget som en subkultur, en egen måte å tenke på og se verden på. Dette kan bare kan skape konflikter i ett samfunn der fellesskapet burde råde å alle ha samme rettigheter.

Ett hvert samfunnssystem kan kun fungere så lenge det har støtte i folket, uten dette er revolusjonen ikke langt unna, dette gjør det enda mer suralistisk at sametinget har fått den makt den har

Trond Olsen

Meldem EDL