Svar til Ole Gunnar Leirvaag.

Jeg er enig i det Leirvaag skriver på slutten av sitt innlegg. Fred og samhold er ikke det samme som at noen grupper skal ha rett til å undertrykke andre grupper. 

Dette er noe av det EDL ønsker å påpeke. Vi vet vel alle ut fra historien at det har vært forskjellige folkegrupper i Finnmark. Disse gruppene har hatt forskjellig språk, kultur, næring osv. For å skille mellom disse gruppene så vil jeg bruke de gamle betegnelsene som omhandler sjøfinner, bufinner,  skolter (russefinner) fjellfinner og kvener. Betegnelsen same var ikke brukt om  sjøfinner, bufinner og skolter i Finnmark før på slutten av 1970 tallet.  Folket i kyst- og fjordene i Finnmark identifiserer seg ikke med det som i dag framstilles som  samiske kultur, med kofte, dodji, joik, og reindrift. De fleste av finnene har hatt sin tilknytning til fiske og jordbruk. I 1845 var det i hele Norge kun 1531 fjellsamer av totalt 14464 finner/samer. Flertallet av disse, 80-85% hadde sin tilknytning til fiske og jordbruk. Når man i dag har valgt å kalle alle disse foIkegrupper for samer så blir det identitetsproblemer.

Problemet melder seg når man glemmer at innefor disse gruppene av ”samer” så har det vært store kulturelle, språklige og næringsmessige forskjeller.  I dag blir reindriften og deres kultur tatt til inntekt for hele den ”samiske” befolkning. Hvordan kan man forvente at alle disse folkegruppene skal ”føle” seg som samer? I de gamle folketellingene står det sjøfinn, finn eller fjellfinn.

Hvordan kan man forlange at en som hadde en oldemor som var bufinn og drev med jordbruk, eller en oldefar som var sjøfinn og drev med fiske kan identifisere seg med det som i dag kalles samisk? Hvordan er det mulig for skoltene å være samisk? Skoltene er fra slutten av 1980-tallet blitt benevnt som østsamer eller skoltesamer noe de har protestert heftig på. De hevder at samene prøver å stjele deres identitet. Vi vet også at skolteforeningene boikottet det samiske 1000-års jubileet fordi det ble langt inn på deres område. Skolteforeningen uttaler følgende:

Sametinget har til dags dato ikke bidratt med noe positivt for skoltene, men har siden 1995 lurt skoltene til å delta i en fredningsprosess som det samiske systemet har utnyttet til fulle.  http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA5/Tema5B.htm#_Toc24358810

Alle disse forskjellige gruppene kan i dag velge å definere seg som same. Men da under forutsetning at du føler deg som same. Det handler om en selvdefinering. Det som blir så galt i forhold til dette er at det som i dag fremstilles som samisk kultur og næring i all hovedsak dreier seg om den næring og  kultur som indre Finnmark har hatt. Det bære tydelig preg av at det er sær interesse organisasjoner som har stått for på for sine.  Det er da også i indre-Finnmark at Sametinget har størst oppslutning. Det er deres språk, kultur og interesser som blir ivaretatt.  Jeg tror nok trygt vi kan konkludere med at enkelte grupper blir kraftig tilgodesett i forhold til både kultur og næring. Det er kun to  kommuner i Finnmark som har gitt Sametinget  demokratisk legitimitet. Det er faktisk slik at det samiske systemet bruker skoltenes, sjøfinnene og bufinnenes historie uten å ha stor nok legitimitet i disse folkegruppene. Så lenge man enda registrerte etnisk tilhørighet i folketellingen i Norge så viser disse tellingene at kyst- og fjordstrøkene i Finnmark alltid har hatt den største befolkningen, også når det gjelder det som i dag kalles den ”sjøsamiske” befolkning. Jeg tror ikke problemet er som Leirvaag sier at det har tatt 50 år å vaske finnlukta av seg  og vanskelig å ta den på eller at det er undertrykkingen som er årsak til at folk ikke manntallfører seg.  Jeg tror heller det er problemer for disse gruppene å identifisere seg med det som blir kalt for samisk.De fleste av sjøfinnene, bufinner, skolter og kvener er fullt ut assimilert inn i norsk kultur. De har opp gjennom årene levd som fiskere og småbrukere eller i kombinasjonsnæringen. Jeg tror det er håpløst å forsøke å få denne befolkningen assimilert inn i en samisk kultur som aldri har vært deres verken når det gjelder språk, kultur eller næring.

Med den samepolitikken som i dag blir ført, så er det nok en gang, som så mange ganger før, befolkningen i kyst og fjordsamfunn som må betale kaka for en politikk som har svært dårlig legitimitet i denne befolkningen.  Rødt skriver følgende i sitt samepolitiske program:Sjøsamene er den samiske folkegruppen som har lidd mest under fornorskingsprosessen, og det er de som i størst grad er frarøvet sitt språk, sin kultur og sin samiske identitet. Sjøsamene må tilbys samisk undervisning så de har mulighet til å ta språket tilbake. Dette er et statlig ansvar, og staten må betale så kommunene og fylkene får råd til å gjøre dette. Typiske sjøsamiske næringer som fjordfiske og kombinasjonsdrift må vernes og utvikles gjennom reetablering og oppbygging av infrastruktur, slik at de gir trygge og samfunnsøkonomisk lønnsomme arbeidsplasser. Sitat slutt!Den befolkningen Rødt snakker om her er i svært liten grad representert på Sametinget. Hvis Leirvaag ser på tallene fra det siste Sametingsvalg så vil han se at i kyst- og fjordstrøkene av Finnmark har Sametinget svak legitimitet. Hvis vi som et eksempel ser på valgkrets Alta/Kvalsund som også omfatter Hammerfest, Loppa og Hasvik ble det avgitt 896 stemmer i denne valgkretsen i 2005. Til sammenligning ble det fra kommunene i denne valgkrets avgitt 15049 stemmer til Stortingsvalget samme dag, den samiske andel i disse kommunene blir da 5.9%. Til sammenligning så hadde Karasjok en samisk del på 72.6% og Kautokeino 80.9% . Samepolitikken i dag har blitt utformet av Samerådet og deres særinteresseorganisasjoner som er tilknyttet Indre-Finnmark og reindrift. Det vises også ved at  alt av tiltak som gjelder den samiske befolkning i dag bygges opp rundt Kautokeino, Karasjok og Tana. Sametinget, Indre Finnmark tingrett, Samiske høyskoler, samiske kulturbygg, og teater. Sametingets mandater, geografi og  befolkning i Finnmark

 

Vagkrets                            mandater               samlet befolkning SSB 01.01.08
Kautokeino                               4                      1115    
Karasjok                                  4                      2866                                                                           
Tana, Gamvik, Berlevåg 3                                  5071    
Sør-Varanger, Vardø, Vadsø
Nesseby og Båtsfjord                3                      20716  
Alta, Hammerfest, Loppa,
Hasvik og Kvalsund                   4                      30884  
Porsanger, Måsøy, Nordkapp                                       
Og Lebesby                              3                      9915
Mandater i Finnmark                 21                    72399
Mandater utenfor  Finnmark       22

 

Til valget i 2009 innføres ny valgordning til Sametingsvalget. Da vil skjevhetene bli ytterligere forsterket. I de kystnære områder av Finnmark er det stor motstand mot å melde seg inn i samemanntallet. Befolkningen er blandet av nordmenn, kvener , finner, samer og skolter.  De aller fleste i Finnmark vil nok finne minst en av sine 8 oldeforeldre i gamle folketellinger,  registrert under etnisitet og derved tilfredstille kravet til innføring i samemanntallet.  Når folk likevel velger å stå utenfor dette systemet så burde det gjennomføres en historisk demografisk dokumentasjon av befolkningsutviklingen i de områder der samer, skolter, finner, nordmenn og kvener har virket. Å trekke etniske grenser i denne befolkningen blir lett et tilfeldig spill.  I dag har man innført et system som gjør at  manntallsførte, selvdefinerte samer  og særinteresseorganisasjoner påberoper seg vern av ILO-169 og folkeretten. De som ikke står innmeldt i samemanntallet i Finnmark er utelukket fra demokratiske prosesser ved at folkeretten og ILO-169 systematisk blir brukt som middel til å frata denne delen av befolkningen både demokrati og rettigheter.

Mener Leirvaag og Rødt at det må aksepteres en urett mot den ikke-samiske befolkning for å innfri den samiske rettsfølelsen? Leirvaag benytter anledningen til å gjøre oss til løgnere med hensyn til innmeldte i samemanntallet. Jeg kan være enig i at 10% er for lavt dersom man beregner at om lag 70% tilfredsstiller kravene til å melde seg inn. Men selv om 20% av samene står innmeldt er det fortsatt for lite. Da mangler manntallet store deler av befolkningen. Hvilke rettigheter mener Leirvaag at disse, som ikke føler seg som samer, eller ikke vil definere seg skal ha?  Hvis vi regner etter demokratiske prinsipper så var det i 2005 53100 stemmeberettige til Stortingsvalget  i Finnmark (37047 av dem stemte). 7107 av disse var i tillegg berettiget til å stemme ved Sametingsvalget (5244 stemte). Disse 5244 stemmene er de som har gitt Sametingets 21 representanter i Finnmark legitimitet for perioden 2005-2009.  Demokratisk valgordning?   Når Leirvaag mener at Sametinget  er verdens  svar på hvordan man løser konflikter i multi-etniske  samfunn så tror jeg ikke det er mange i Finnmark som vil skrive under på den påstand. Det minner mer om hvordan man gjennom tidene har skapet konflikter i multi-etniske samfunn.  Det er ikke fellesskapet som har stått sammen om  den politikken som føres. Den politikken som Rødt roper hurra for er en politikk som fratar folket frihet og likeverd.  Finnmark har i dag en blandet befolkning, et flerkulturelt multi-etniske samfunn, der likeverd og likhet for loven burde rage høy.Turid Bjørnstrøm EDL