Svein Lund og samepolitikk

Av Jarl Hellesvik, juli 2008

Svein Lund har i Klassekampen den 15.7.08 en lengre artikkel som omhandler påstått forfalskning av historia fra EDL sin side. Han skriver blant annet: ”Formelt sett skjedde språkskiftet i kyst-Finnmark frivillig, reelt sett skjedde det etter kraftig press, mellom anna gjennom skolen….”

Bilde til venstre: Illustrasjonsfoto

Jeg er født i 1947 i Ulsfjord i Loppa kommune i kyst-Finnmark og oppvokst der.  I denne fjorden og i nabofjordene rundt, var det i min oppvekst slik at besteforeldregenerasjonen i all hovedsak hadde samisk som hovedspråk og snakket godt norsk. Min foreldregenerasjon hadde norsk som hovedspråk og snakket samisk godt. I mitt hjem som i de fleste hjem i området, ble det snakket både samisk og norsk. Men vi barn og unge lærte oss i all hovedsak ikke å snakke samisk, selv om det ble snakket samisk rundt oss daglig.  De voksne lot være å lære oss å snakke samisk. Dette gjorde de fordi de anså det å snakke samisk som ikke framtidsrettet. Dette er årsaken til at jeg aldri lærte å snakke samisk. Svein Lund anser nok derfor meg som ikke lærte samisk, som et ødelagt menneske.

Overgangen til norsk talespråk gikk i hvert fall i det området jeg kjenner til, på frivillig grunnlag. For det var aldeles ikke noe statlig påbud ovenfor foreldrene om å la være å lære barna å snakke samisk. Hadde befolkningen ønsket at de unge generasjoner skulle kunne samisk, så hadde de selvsagt sørget for at deres barn og barnebarn lærte å snakke samisk. De hadde rett og slett snakket samisk til dem, og dermed hadde ungene lært språket! Det gjorde de ikke. Jeg kan ikke huske at det noen gang ble snakket om at befolkningen ble presset fra myndighetenes side til å lære barna å snakke bare norsk. 

Jeg har selv bodd på til sammen 4 internater rundt omkring i Finnmark i løpet av min skolegang. Jeg opplevde ikke at det på noen av disse internatene ble gitt påpakninger til de elevene som snakket samisk seg imellom.

For øvrig ble ikke fornorskningen satt i gang, primært for å få samer til å snakke norsk, men for å fornorske de finske innvandrerne. Dette ble gjort for å styrke den norske statens stilling mot ”den finske fare”. Det ble etter hvert en betydelig finsk innvandring til Finnmark, noe som norske myndigheter anså som en potensiell trussel. De mente at en betydelig finsktalende befolkning i Finnmark og Nord-Troms kunne gi finske politikere med storfinske ambisjoner påskudd til å okkupere områdene. Bevisene på at det var finnene de først og fremst tenkte på, når de satte i gang med fornorskningen for fullt, finnes i det forholdet at det er i de områdene hvor den finske innvandringen er størst, at de først bygger kirkene, statsinternatene og veiene.  Senere kommer lignende utbygginger i de samiske kjerneområdene. Den finske/kvenske befolkningen er jo også blitt 100% assimilert inn i den norske befolkningen.

Under utarbeidelsen av finnmarksloven krevde et enstemmig Sameting at det skulle nedfelles i loven at grunnen i Finnmark eies av samene. Kravet ble avvist av Stortinget. Dette viser at Sametinget er gjennomsyret av en ekstrem etnisk sjåvinisme. Svein Lund er en av dem som mener at det burde vert nedfelt i loven at samene eier grunnen i Finnmark. Svein Lund mener at det var rett å vedta finnmarksloven. Dette gjør han på tross av at det er nedfelt i loven at enhver lykkejeger kan levere inn krav om privat eiendomsrett til deler av grunnen i Finnmark til en kommisjon og dertil føre gratis rettsprosesser helt til Høyesterett, for å få igjennom sitt krav. Dette kan føre til at land og vann i Finnmark ender opp som et lappeteppe av private eiendommer. Svein Lund har satt den etniske ide over en av venstresidens mest grunnleggende ideer.

Når Svein Lund maler ut samenes lidelseshistorie med brei og svart pensel, så et det for å berede den psykologiske grunnen for at stadig nye etnisk, sjåvinistiske krav fra Sametinget skal bli imøtekommet, av en i all hovedsak uvitende og velmenende befolkning sørpå.