Vedtaket i Finnmarkseiendommen (fredag 18.04.2008) om tillatelse til å drive gruvedrift i Kvalsund kommune viser at Sametinget er villig til å misbruke sine posisjoner i Finnmarkseiendommens styre for å presse frem sine bakenforliggende krav om ei mineralavgift til Sametinget.

Man gjør Kvalsundsamfunnet til et gissel i et forsøk på å tvinge frem en tekst i Mineralloven som skal være til Sametingets fordel. De oppfører seg som om Sametinget var en barnehage, og hvor man furter for å oppnå det man ønsker. For å oppnå akkurat det, forsøker de alt de kan at den lovede inntekten skal hete ”urfolksavgift”, slik at det liksom ikke skal være tvil om hvor den hører hjemme.kvalsund_kommune.jpg

Nå bør Sametinget bli satt skikkelig på plass ved at Storting og regjering ikke tar hensyn til ”furtende unger”. Dersom noen skal bli tilgodesett med inntekter av gruvedrift, må det være grunneier. I vårt tilfelle er det ulykksalig nok Finnmarkseiendommen som representerer grunneier, og da må mineralavgifta gå dit. Aller helst var det arealmyndigheten, nemlig den enkelte kommune, som skulle vært mottaker. At grunneier får ei viss inntekt av aktivitet på eiendommen, er et regime som har bestått gjennom mange, mange år. Den type hevnpolitikk vi har sett her tjener Sametinget lite til ære.

Dagens vedtak er dessverre en bekreftelse på EDLs sterkeste mistanker om hvordan Sametinget er villig til å agere slik de finner formålstjenlig fra sak til sak. Det er nok ikke siste gang vi vil se at Sametinget instruerer sine representanter i Finnmarkseiendommen med hevngjerrighet. Vi ser også at det etter hvert vil være samer i reindrifta som betyr noe, mens samer i andre yrker betyr mindre. Spesielt ille er det at befolkningen i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark må betale for denne kaka. Sametinget har liten eller ingen legitimitet i denne befolkningen som har vært fiskere og bønder i flere hundre år. Tamreinsdrifta er ny i forhold til næringsveier i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark.

Vedtaket er skuffende og skremmende! Hvis Finnmark kun skal utvikle seg der og dit reindrifta vil, vil vi nok ha et Finnmark hvor intet skjer. Er det ikke snart på tide at sentrale myndigheter ser galskapen og tar affære overfor Sametinget. Fylkestinget må opptre som vaktbikkje og påklage Sametingets opptreden for de rette vedkommende. Nok får være nok!

I EDLs øyne har reindrifta utviklet seg til å bli kun en kulturbærer. Den har nesten ingen egen positiv verdiskapning lenger. Selv med altfor høyt antall rein ift beiteland, klarer ikke næringa å forsyne markedet med tilstrekkelig mengde kjøtt. Og i tillegg skal resten av befolkninga i Finnmark måtte forholde seg til stadig krassere arealdisponering pga reindrifta. Noe er riv, ruskende galt i dette samfunnet.

Vi andre må forholde oss til mottoet ”Gjør din plikt, krev din rett”, mens Sametinget og reindrifta lever etter et helt annet motto, nemlig ”Krev din rett, du har ingen plikter”.

Med hilsen

EDL