Fra slutten av 1940-tallet og til midt på 1950 tallet var det sterke ideelle krefter i gang i Finland for å gjenskape Enares gamle lappmark. De mente Enare gamle lappedistrikt grenset mot vest og nordvest til Avjovarre og Arrisby (hvilket jo er Kautokeino og Karasjok), i syd til Sombio (Somby) i Kemi lappmark, mot øst til Søndergjeld på Nordfjellet og mot nordøst og nord til det norsk-russiske fellesdistriktet Pasvik og Neiden.
Sitat fra Hans Lidmans bok Nordkalott (1957): "når landsvegen til Utsjok er ferdig og har fått forbindelse med den planlagte riksvei 50 langs Tana, ligger vårt siste store Sameland åpen for Finsk aggresjon. Noen studerer i Norge og noen i Sverige, men kanskje ikke enda observert av noen Finsk president.”
Dette var planene som ble utarbeidet av Sami Litto og Saamelaisasian komiteaan med hjelp av Lapin Sivistysseura (i følge T. Itkonen). Hele Nord Finland fra Voutso skal bli et selvstendig samedistrikt. Komiteen hadde kommet til at Nordre Lappland ikke egner seg til jordbruk.
- Nordre Lappland egner seg best til reindrift, og dersom de ikke får eneretten til utmarka kan ikke reindrifta utvikles.
- Komiteen kom fram til at den vanlige innbyggers (ikke-samers) stemme ikke skal være gyldig.
- Statlig mark skal kun gis til samer innenfor visse områder som skal omfatte Enare, Utsjok og Enontekiö og deler av Kittilä og Sodankylä.
- Gårder som er eid av samer skal ikke kunne overdras til andre enn samer.
- Om det ikke finnes samiske kjøpere skal gården kjøpes inn av staten.
- De av staten innkjøpte gårdene kan leies ut til andre enn samer innfor et visst tidsrom, til det passer seg for samer og overta.
- Om en ikke samisk gårdseier utenfor området arver et jordbruk innenfor området, tvinges han til å overlate det gjennom salg eller utbytte innen ti år til noen som har rettigheter til jord innenfor området.
- Områdene skal ha selvbestemmelse og de som har stemmerett (samene) skal velge et lappråd for 3 år.
- Et embetsverk skal settes opp for å behandle samespørsmål. Samisk embetsverk skal inn i departementene.
- Bare samer skal få lov til å drive reindrift, utenom de som har hatt rein før 1950.
- Dersom en person uten reinrett arver rein, skal han tvinges til å skyte dem innen 3år, eller flytte reinen sørover.
- Ingen reineiere skal ha rett til å selge, gi bort eller testamentere sine reiner til noen ikke same, som ikke er godkjent som reineier.
- Samene bør ha et likt språk. Da dialektene er så forskjellige at de ulike gruppene ikke kan forstå hverandre så bør Finsk inntil videre være det språket som benyttes inntil det samiske språket er ferdig bygget. Man håper at de forskjellige språkene etter hvert smelter sammen til ett språk.
- En same er en som prater lappisk eller som har forfedre der i det minste en av dem prater lappisk.
Da Nordisk Sameråd startet opp i 1956 ble delegatene innvalgt fra nettopp Lapin Sivistysseura, Sami Litto i samarbeid med Sami Ætnam, Sami Særvi (NSR), Norske Reindriftssamers landsforbund, Finnmark sameråd og Svenske samers riksforbund. Fra samerådets nettsider kan man se at Thor Frette hadde utarbeidet og endret litt på definisjonen same. I tillegg til det som Saamelaisasian komiteaan hadde foreslått så ble det vedtatt at du kan anses som same i tilfelle en av far- eller morforeldrene har pratet samisk.
Vi er usikker på hva man kan kalle disse planene, men vi tror ikke planene ville blitt anerkjent i noen andre demokratiske land her i verden. I Norge har myndighetene applaudert denne aggresjonen og betalt milliarder av kroner av skattebetalernes penger for å få planene i havn.
Det er i hovedsak organisasjoner som er tilknyttet Nordisk Sameråd som har stått på ovenfor våre sentrale myndigheter og fremmet de krav som i stor grad er blitt en realitet. I all hovedsak kan man si at det er Norske Samers Riksforbund, en særinteresseorganisasjon, som i tillegg har etablert seg som et politisk parti, er de som har hatt det førende ordet på norsk side, både ovenfor våre myndigheter, og ovenfor FN og ILO. Det er også de som har hatt det førende ordet på Sametinget helt siden det ble opprettet. Det er de som har klart å få gehør for de bortimot groteske planene som i dag gjør at vi nær sagt har mistet demokratiet i Finnmark. Med de nevnte planene i baklomma jobbet de direkte mot Oslo, Brüssel og Genève. Også her har NSR hatt åpen linje inn i alle maktkretser. De har ervervet seg makt nok til å overkjøre hele befolkningen i Finnmark.
Kyst- og fjordsbefolkningen har nok i svært liten grad vært tatt med i denne planleggingen, til tross for at de alltid har vært den største befolkningen i Finnmark. Sameaktivistene har stort sett skviset kyst- og fjordbefolkninga ut av ledende posisjoner, til og med sist høst da de endret valgordningen i favør av indre strøk. Men lidelseshistoria var grei nok. Den har de annektert som sin egen – og jammen skal de ha enerett til den også. Da EDL sist vår påpekte at det ikke bare var samene som hadde hatt store lidelser på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet, gikk selveste Steinar Pedersen ut og stemplet oss som løgnere! Sterke ord fra en historiker som burde vite hva som er sannheten. Først nå etter at man har funnet olje og gass utenfor Finnmark, ser vi at kyst- og fjordbefolkninga blir verdsatt i sameaktivistiske miljø. Da heter det at samene har ”umistelige historiske rettigheter” til naturressursene i havet. EDL våger den påstand, at et folk som har så få ord i sitt språk som er relatert til saltvannsaktivitet kan ikke ha ”umistelige historiske rettigheter” til havet. De skal selvfølgelig ha de samme rettighetene som alle andre i Finnmark. Verken mer eller mindre.
I kyst- og fjordstrøkene i Finnmark har vi levd side om side i fredelig sameksistens selv om det har vært mange forskjellige folkegrupper. Det har vært nordmenn, kvener, østersjøfinner, vestersjøfinner, skolter, dansker, osv. Det eneste som har skapt merkbar og langvarig uro er tamreinsdrifta fra den startet på 1600-tallet. Det kan vi se av de mange rettssakene i tidsrommet 1620 til først på 1700-tallet, der norske bumenn og sjøfinner klager over de som presser reinen ned på dyrket åker og eng og multemyrer, skyter ned villreinstammen og viser ingen nåde overfor det som var hovednæringen til en fattig befolkning. Vi ser også at befolkningen i kyst- og fjordstrøkene får medhold i retten på grunn av alders tids bruk. På folkemunne ble denne aktiviteten kalt for ”svensk invasjon”. Det som i dag er Karasjok og Kautokeino kommuner, var jo som kjent svensk territorium fram til 1751. Det er ikke fritt for at vi har tilsvarende situasjon i flere fjordstrøk også i dag, hvilket også må karakteriseres som unødvendig og provoserende aggresjon.
Det har vært hevdet fra bla. Roy Arne Varsi at EDLs leder ikke har høy nok utdanning og kompetanse til å kunne uttale seg om demokratiet. Det kan han for så vidt ha rett i, ettersom jeg fikk min skarve ingeniørutdannelse i Narvik i 1977 – altså før kritikeren ble født. Som et mellommenneskelig tips kan jeg jo anmode Roy-Arne Varsi om snarest å komme seg ned fra sin høye hest og ta inn over seg at livserfaring i svært mange tilfeller veier opp for boklig viten – i alle fall i skjønns-spørsmål. Når EDL i flere sammenhenger har trukket fram legitimiteten til Sametinget, har vi fått slengt i oss at urfolk og demokrati ikke er matematikk. Nei, greit nok, men er det da slik å forstå at urfolket med ubetydelig legitimitet alltid skal ha forrang? For ordens skyld viser vi til nedenstående tabell som viser hvor stor liten legitimitet Sametinget har etter valget i 2005. Dette gir også svar til Svein Lund som ikke skjønner hvor vi henter tallene fra. Når man i tillegg fra samisk side påstår at vi har ca 60.000 samer i Norge, så ser vi at Sametinget med sine manntallstall på rundt 14.000 (ferske tall) bare representerer ca 23 % av samene. Det bør jo være et enda større tankekors for aktivistene enn at EDL er uenig. Vi tipper at de øvrige 77 % er bosatt i kyst- og fjordstrøkene, hvor de i karrige kår har slitt for livets opphold både på fjorden og i enga, og at de i stor grad tar avstand fra Sametingets aktivister.
Valgkretser |
Sametinget |
Stortinget |
Samisk del |
Sør-Varanger, Vardø, Vadsø, Nesseby, Båtsfjord |
782 |
11091 |
7,0 % |
Tana, Gamvik, Berlevåg |
721 |
2760 |
26,1 % |
Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby |
706 |
5360 |
13,1 % |
Alta, Hammerfest, Loppa, Hasvik, Kvalsund |
896 |
15049 |
5,9 % |
Karasjok |
1 024 |
1409 |
72,6 % |
Kautokeino |
1 115 |
1378 |
80,9 % |
Hele Finnmark |
5244 |
37047 |
14,1 % |
Sametinget har i Finnmark en legitimitet i befolkningen på 14,1 %. Dette gir grunnlag for den slutning at Sametinget ikke har mandat til å treffe politiske beslutninger på vegne av finnmarks befolkning i sin alminnelighet, og spesielt ikke på vegne av befolkningen i de kystnære kommuner. I Troms fylke ble det ved valget av stortingsrepresentanter i 2005 avgitt 84088 stemmer og ved valget av sametingsrepresentanter 1855 stemmer. Dette gir Sametinget en legitimitet hva angår Troms fylkes befolkning på 2,2 %. For Nordlands vedkommende er stemmetallet ved stortingsvalget 132618 og sametingsvalget 566 som gir Sametinget en legitimitet i Nordlands befolkning på 0,42 %.
Kreftene i visse samiske kretser, og da særlig de som er tilknyttet Nordisk sameråd, og spesielt NSR og NRL er et hån mot Finnmarks befolkning. Våre styrende myndigheter og politikere har vært for feige til å ta debatten i åpent lende. Ettervirkningene etter alta-aksjonen har gjort at sentrale norske myndigheter ikke har hatt ryggrad og gangsyn nok til å se at de samepolitiske kravene har gått altfor langt, med det resultat at demokratiet i Finnmark de facto er satt ut av spill, gjennom vedtak av Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen med tilhørende forskrifter. Kravene om samisk vetorett er tilstede i ”alle” lovrevisjoner for tiden, og EDL er ikke de første til å sette spørsmålstegn ved det samiske magemålet.
Dersom ikke våre stortingspolitikere, fylkespolitikere, lokalpolitikere og folket snart våkner, blir samene også herrer i andres hus her i Finnmark. Den likegyldigheten som råder, er uverdig et land som i egne øyne har høy etisk standard og ditto demokratiske mål. ILO 169 er blitt en samisk bibel som de påberoper seg å ha som grunnlag for å frata folk rettigheter og demokrati.
EDL v/ Turid Bjørnstrøm og Lars J. Hapalahti