Kan Norge som suveren stat gi samene spesielle rettigheter uten å komme i konflikt med FNs konvensjon mot diskriminering på grunnlag av etniske kriterier? Representerer slike særrettigheter forskjellsbehandling som faller inn under betegnelsen Rasediskriminering?

Konvensjonen om å avskaffe alle former for rasediskriminering ble vedtatt av FNs generalforsamling 21. desember 1965. Norge ratifiserte konvensjonen 6. august 1970. Den trådte i kraft og ble lovgyldig 4. januar 1969, etter at etter at 35 stater hadde ratifisert den.

Nedenfor gjengir vi konvensjonens Artikkel 1

Artikkel 1

1. I denne konvensjon betyr uttrykket «rasediskriminering» enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv.

2. Konvensjonen skal ikke gjelde slik forskjell, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse, som en konvensjonspart gjør mellom statsborgere og ikke statsborgere

3. Intet i konvensjonen kan tolkes slik at det på noe vis innvirker på konvensjonsstatenes rettsregler vedrørende nasjonalitet statsborgerskap eller naturalisering forutsatt at slike regler ikke diskriminerer mot noen spesiell nasjonalitet.

4. Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.

Det fremgår her av 1. punkt at rasediskriminering er forskjellsbehandling (også begunstigelse) hvis formål eller virkning er å begrense utøvelsen av grunnleggende friheter på hvilket som helst område av det offentlige liv, herunder også det økonomiske og det politiske.

I lys av dette kan en spørre om den ikke-samiske del av Finnmarks befolkning, i henhold til Finnmarksloven, har fått sin rett til utøvelse av politisk innflytelse begrenset. Som kjent er samene via Sametinget gitt en styringsrett som langt overstiger deres andel av fylkets befolkning. Er dette da ikke en form for rasediskriminering?

De nye reindriftsloven bestemmer at reindriften er forbeholdt personer av samisk ætt. Da må en kunne spørre om ikke Norge her begrenser den grunnleggende frihet til økonomisk virksomhet for noen av borgere og begunstiger andre på grunn av etnisk opprinnelse og på en måte som faller inn under begrepet rasediskriminering?

Av punkt 4 fremgår det at særlige tiltak som iverksettes utelukkende for å sikre fremgang for visse grupper på like vilkår skal kunne utøve menneskerettighetene, skal ikke ansees som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.

De rettigheter som her er nevnt er åpenbart av permanent art og unndrar seg derfor ikke betegnelsen rasediskriminering.