Av Knut Skog, prof. em. (informatikk) UiTø

Sametingspresidenten har i Nordlys 31.8.07 et forsvar av Finnmarkslovens (FLs) grunnmur under overskriften Respekten for ulikhet . Ytringen er en reaksjon på at redaktør Kari Karstensen i avisen den 28.8 klart støttet den alminnelige oppfatning at FL er udemokratisk.

Hva angår styresammensetningen i Finnmarkseiendommen (Fefo), er som kjent en velger ved Sametingsvalget vektlagt 5-6 ganger mer enn en velger ved Fylkestingvalget. En sametingsvelger i Finnmark har i tillegg dobbelstemme idet han/hun også kan stemme på Fylkestinget. Enkel hoderegning viser en meget stor overrepresentasjon av sametingsvelgere i forhold til øvrige velgere. Demokratisk valgordning?

Sametingspresidentens kjernepunkt er at i Norge har vi to folk, samer og nordmenn. Disse er likeberettiget fordi staten Norge er bygget på territoriet til begge. Da teller man ikke hoder sier hun. Sametingspresidenten overser/glemmer som vanlig kvenene når hun teller.

Men hvorledes skal et demokrati fungere i multietniske stater dersom hver etnisk gruppering skal ha status som eget folk? Skal de opprinnelige etniske grupper ha en særstilling og hvor lang tid må det eventuelt gå før innvandrere oppnår likestilling? Sametingspresidenten, som selv er etterkommer av innvandrere fra et par generasjoner tilbake, må vel ha reflektert over hva som gir velgere denne spesielle demokratiske status som eget folk.

Fra midt på 1600 tallet og til godt utpå 1900 var der en betydelig innvandring til Finnmark fra dagens svenske og finske områder samt fra de områder Finland måtte avstå til Sovjetunionen etter siste krig. Øvre Torneå var et administrativt og kulturelt tyngdepunkt hvorfra kirke og stat styrte over grenseløse fellesområder. Frem til begynnelsen av 1800 tallet har påvirkningen fra svensk/finsk side vært vesentlig sterkere enn fra norsk side. Det kildemateriale vi har i offentlige dokumenter (kirkebøker, skattemanntall, folketellinger, m.v.), viser slekter i samiske kjerneområder som har bånd som forgrener seg langt nedover i dagens Finland og Sverige, ja helt ned til Tyskland og de Baltiske stater. Innvandrerne ble vanligvis assimilert i eksisterende samiske og norske folkegrupper i løpet av et par generasjoner. Den assimilerte innvandring i de samiske områder har imidlertid vært viet svært liten oppmerksomhet.

Det er ikke mulig å avgrense en opprinnelig folkegruppe innenfor statsgrenser hvor menneskene har hatt og har et fritt og naturlig samkvem og hvor det også har skjedd betydelig innvandring og utvandring? Denne kjensgjerning er også bakgrunn for at ILOs ekspertkomité for konvensjon 169 klart har sagt at konvensjonen kun gjelder for grupper av opprinnelige innbyggere i et land som lever i stammesamfunn. (Se coverage i http://www.ilo.org/public/english/standards/norm/egalite/itpp/convention/03.pdf )

Den samiske rettsoppfatning har ikke forstått eller akseptert denne forutsetning. Et eget folk er i samerettslig forstand nærmest definert som et trossamfunn. Føler man seg som en same, er man også same i politisk forstand.

Når sametingspresidenten påstår at ”det er ubestridt at samene har eiendomsrettigheter i Finnmark”, er hun heller ikke til å forstå. Jeg vil her vise til at Finnmarksloven (FL) oppretter en egen kommisjon som skal ta for seg eventuelle rettighetskrav og at disse i siste innstans skal avgjøres av domstolene. Dette tyder på at rettigheter ikke er ubestridte, men det varsler også at et FeFo styre dominert av Sametinget, vel ikke er den beste forsvarer av Fefo’ s land- og vann arealer som et fellesgode. Under ingen omstendighet angir FL at samene som gruppe har noen form for eiendomsrett.

La meg til sist få minne om at Sametinget ikke er et alminnelig demokratisk politisk organ på lokalt regionalt eller sentralt nivå. Det er opprettet som organ for en minoritetsgruppe men har utviklet klare nasjonalistiske ambisjoner og betrakter seg som sideordnet det norske Storting. Der Sametingets interesser også berører/angår den ikke-samiske befolkning, kan sametingspresidenten ikke akseptere majoritetsavgjørelser. Hun sier utilslørt at Fefo ikke er et flertallsstyrt forvaltningsorgan. Dermed parker hun demokratiet på sidelinjen. Hun tar feil om hun tror at respekt for ulikhet kan vinnes med udemokratiske midler.