Forhåpentligvis vil regjeringen bryte konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet
Noen kommentarer til Altapostens oppslag onsdag 20. juni 2007 om at Miljøkomitéen på Stortinget bryter konsultasjonsavtalen med Sametinget.
EDL er glad for at Senterpartiet ved Ola Borten Moe har et såpass avklart syn på saken. Og hvis han i tillegg har klart å påvirke storfraksjonen (regjeringspartienes komitémedlemmer) i riktig retning, setter EDL veldig pris på det. Det gleder oss at noen i sentrale posisjoner på sentralt hold endelig ser ut til å ta til motmæle mot Sametingets manglende magemål. Ut fra det som Ola Borten Moe sier om at fraksjonens holdning er rimelig overensstemmende med SP sitt syn, stoler vi på at storfraksjonen ikke vil gi Sametinget blankofullmakt til å gripe inn i kommunenes arealbehandling gjennom å gi innsigelsesrett.
Når Aili Keskitalo uttaler seg i artikkelen, virker det som om hun tror hun har en rolle som er langt større enn det hun i virkeligheten har. Hun argumenterer som hun skulle være selveste landsmoderen noe Sametingets snaue legitimitet tilsier at hun ikke er. Hun tolker ILO-169 som om den skulle være grunnloven. Den er ikke engang en lov. På samme måte som Sametinget kun var ment å være et rådgivende organ i samiske språk- og kultursaker, er ILO-169 kun et rådgivende holdepunkt i folkerettslige saker.
Hun sier det vil være underlig og oppsiktsvekkende hvis Regjeringen konkluderer annerledes enn departementet. På vegne av EDL vil jeg påstå at det er enda mer oppsiktsvekkende om Regjeringen følger konsultasjonsavtalen i denne saken. Ikke nok med at land og vann tildeles på etnisk grunnlag gjennom Finnmarksloven og gjennom retningslinjene for endret bruk av utmarka, men her skal man i tillegg komme inn etter alle andre høringsinstanser og påberope seg retten til å gjøre grunnleggende endringer i en lov som berører mer enn halvparten av Norges landareal. Her må jo tilføyes at alle finnmarkinger har inntrykk av det var nøyaktig det samme som skjedde i forkant av vedtaket av Finnmarksloven. Den blandede befolkningen i Finnmark skjønner ikke, og godtar ikke at Sametinget skal ha slike rettigheter, mens alle andre blir skviset. At 12500 personer på landsbasis, med selvdefinert etnisitet, krever slike rettigheter og enda får gehør for dette er komplett uforståelig. Som gode nordmenn har jo alle norske samer allerede flere rettigheter enn andre nordmenn. Er ikke det godt nok? 43 slike ekstra rettigheter eksisterer, leste jeg nylig et sted i et samisk medium.
Aili sier videre at hvis de skulle miste retten til innsigelse, betyr det at den samiske befolkning mister en viktig sikkerhetsventil for framtidig arealdisponering. Kunne det behage Sametingspresidenten å besvare følgende spørsmål: Hvilke store planer er det som gjør at Sametinget trenger en sikkerhetsventil for samisk arealdisponering i framtida?
Nei Aili, når det først var så ille at Staten ikke kunne eie den umatrikulerte grunnen i Finnmark, var det de egentlige grunneierne, fylkene, som burde hatt all råderett. Stortinget kunne ha vedtatt en utmarkslov som var gyldig for alle fylker, og man kunne latt ordførerne i samtlige kommuner i fylket eller regionen danne den nødvendige generalforsamling. De kunne hatt en portefølje basert på kommunens areal og befolkning i valg. Generalforsamlinga kunne da velge styre til utmarkseiendommen i fylket / regionen. Da hadde alle innbyggerne i hele landet hatt nøyaktig de samme rettighetene uansett etnisitet.
I artikkelen avslutter sametingspresidenten med at Regjeringen vil komme i et underlig lys dersom den velger å bryte avtalen med Sametinget. EDL ser det slik: Vi krysser fingrene for at det skal skje. Noe annet vil være direkte udemokratisk. Sametinget har en legitimitet på ca 10 % i Finnmark. Den øvrige befolkningen som ikke har meldt seg inn i samemanntallet, og som mener det er Fylkestinget og ikke Sametinget som skal være ansvarlig for utmarks¬ressursene, vil ikke lenger sitte med lua i handa slik man har gjort de siste 25 år. Alle som har kommet med kritiske røster mot Sametingets kravmentalitet har straks blitt stemplet som rasister. I den grad det finnes rasisme i Finnmark i dag, vil EDL langt på vei påstå at det er Sametinget som utgjør den. Når man forlanger at Finnmarks befolkning skal betale for Sametingets krav, i form av tapt demokrati og folkerett, har man gått langt utover fundamentale forutsetninger for en anstendig demokratisk samfunnsorden.
Finnmarks befolkning har en ukrengelig rett til å leve i et demokrati i Norge. Man skal være særlig på vakt for å gi enkelte befolkningsgrupper særfordeler. I et område som befolkes av flere befolkningsgrupper vil en tilsidesettelse av noen kunne få uante konsekvenser. Det er statens plikt å sørge for at demokratiet opprettholdes. Og man gjør ikke opp for gammel urett ved å la pendelen svinge helt over til andre siden.
Hva angår konsultasjonsavtalen mellom sametinget og Miljøverndepartementet i PBL-saken, var Statsminister Jens Stoltenberg helt klar på at konsultasjonsavtalen ikke forplikter Regjeringen, da han ble utfordret på dette under sitt besøk i Alta nylig.
For EDL
Lars J. Hapalahti
Styreleder