Av Jarl Hellesvik, Hammerfest

Norske Samers Riksforbund(NSR) sin politiske leder uttalte nettopp at EDL sitt politiske arbeide vil legitimere hverdagsrasismen. Det er ikke noen nyhet at NSR opptrer slik.


Jeg vil her gi leserne et interessant eksempel på hva NSR og Sametinget kan være villige til å gjøre ovenfor personer som forfekter andre synspunkter enn det NSR gjør.

Utenriksdepartementets faste rådgiver i folkerett, jussprofessor Carl August Fleischer la etter oppdrag fra Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet fram en folkerettslig vurdering som sterkt imøtegikk konklusjonene til professorene Hans Petter Graver og Geir Ulfstein som tidligere hadde avgitt en folkerettslig vurdering knyttet til Regjeringen forslag til finnmarkslov.

Dette fikk NSR til å rykke ut med et brev til Justiskomiteen. Brevet er datert 30.4.04 og underskrevet av daværende leder av NSR, Aili Keskitalo. I brevet forsøker NSR å fremstille folkerettsekspert Fleischer som politisk suspekt ovenfor medlemmene av Justiskomiteen.

De skriver om Fleischers rolle i Alta-aksjonen i 1981 at ”han der som Regjeringens rådgiver, foreslo og argumenterte for å sette inn soldater mot Alta-aksjonistene. Dette gjør at Fleischer fra samisk hold aldri kan bli akseptert som uavhengig ekspert.”

(Hvor mange i Justiskomiteen trodde på dette og dermed ikke la særlig vekt på Fleischers vurderinger?)

Denne påstanden gjentok nåværende Sametingspresident for ikke lenge siden. Den 12.2.07 hadde Oddasat et TV-intervju med president Aili Keskitalo. Der uttalte hun om Fleischer at ”han foreslo å sette inn soldater mot aksjonistene”.

I et foredrag som Fleischer holdt på et åpent møte i Alta den 10.5.07 kom han inn på dette. Han uttalte at dette er uriktige opplysninger og at han i sin betenkning hadde konkludert med at det ikke var grunnlovsstridig at militærets sivile ressurser ble stilt til disposisjon for politiet i forbindelse med politiets aksjon mot Alta-aksjonistene.

Men han sa noe mer om dette, som man bør merke seg . Han sa: ”Vi må her skille veldig skarpt på det som er politisk fornuftig og riktig, og det som kan sies å være nedlagt i en bestemmelse som Grunnlovens § 99. Meget kan tale for at det var gode grunner til at Regjeringen burde unngå å trekke forsvarets sivile ressurser inn i Alta-saken. Dette poenget ble også berørt i min betenkning, men slik at jeg samtidig presiserte at det ikke var min oppgave å ta standpunkt til dette – i motsetning til det strengt juridisk-faglige som Grunnlovens § 99 som mulig forbud.

Det samme poenget ble også nevnt da Thorvald Stoltenberg ringte meg om saken, og ga uttrykk for sitt politiske standpunkt. Siden han spurte meg, bekreftet jeg at han kunne ha rett i at man etter en politisk vurdering helst burde unngå å trekke forsvarets ressurser inn.”

Denne historien viser hvor hemningslaus NSR og Sametinget kan være når det gjelder å sverte personer som uttrykker, selv bare saklig uenighet, i de vurderinger som de selv forfekter.