Debattinnlegg av Jarl Hellesvik, Hammerfest

Sametinget, samepolitiske aktivister og en del av deres politiske støttespillere, begrunner de sjåvinistiske, samepolitiske kravene, med at Norge har ratifisert ILO – konvensjon nr 169. (Et av de mest sjåvinistiske kravene, er kravet fra et enstemmig Sameting om at det må lovfestes at samene har eiendomstetten til utmarka i Finnmark, et område som er like stort som Danmark.)

Disse nevnte politiske grupper bruker ILO 169 som en sentral del av sitt ”teoretiske” grunnlag for å fremme slike krav. Men deres framstilling av ILO 169 er både villedende og misvisende. ILO 169 er ikke relevant for forholdene i Norge.

Den som er villig til å lese ILO 169, vil i artikkel 1b, kunne se hvem ILO ønsker å ivareta interessene til med denne konvensjonen. I den offisielle, engelske teksten omtales de befolkningsgruppene som indigenous peoples.(innfødt befolkning).

IWGIA, International Work Group for Indigenous Affairs (Internasjonal arbeidsgruppe for innfødtes spørsmål) forteller hvilke innfødte befolkningsgrupper ILO 169 er ment å ivareta interessene til. De skriver: ”Innfødte er forulempede/forurettede etterkommere av mennesker som befolket et område (territorium) før det ble kolonisert eller innlemmet i en stat. (”Indigenous peoples are the disadvantaged descendants of those peoples that inhabited a territory prior to colonisation or formation of the present state.”

Også FNs Working Group on Indigenous Populations (FN,s arbeidsgruppe angående innfødte populasjoner) definerer indigenous peoples som “the disadvantaged descendants”. Altså mener også FNs arbeidsgruppe at det dreier seg befolkningsgrupper som lever på skyggesiden i et samfunn.

Man skal også merke seg at både ILO 169 og i de to nevnte definisjoner av hvilke populasjoner indigenous peoples det dreier seg om, så er det snakk om hvordan disse befolkningsgruppene har det i dag. Forhistoriene til disse befolkningsgruppene er i denne sammenhengen irrelevante.

Alle vi som kjenner til hvordan samene lever i Norge i dag, veit at de ikke lever under de vilkår som ILO og FN skriver om. Vi veit at samene ikke er underprivilegert eller lever på skyggesiden i Norge.

Sosialantropolog Jorunn Eikjok er en av guruene i det samepolitiske miljøet. Blant annet var hun med i den første sultestreiken i forbindelse med Altakampen. I Finnmark Dagblad den 11.4.07, bidrar også hun med sitt vitnesbyrd om hvordan samene i Norge har det. Hun skriver at ”Virkeligheten er den at de aller fleste samer i dag lever i overflod, som andre i Skandinavia….Alle er vi imidlertid en del av velferdssamfunnet. Minst tre generasjoner samer lever for fullt i forbrukersamfunnet, med kjøp – og – kast mentaliteten.”

At Storting og styringsverk er blitt villedet til å tro at ILO 169 er relevant for norske forhold, og av denne grunn har gitt etter for en rekke krav fra samepolitiske aktivister og lobbyister, endrer intet på ovenfor beskrevne forhold.

Store deler av befolkningen i Norge er blitt villedet til å tro at samene i Norge er forulempet og lever på er skyggesiden av samfunnet, og at det er av denne grunn at ILO 169 er blitt ratifisert. Dette er også hovedgrunnen til at så mange i Norge støtter sjåvinistiske samepolitiske krav, eller er villige til å imøtekomme disse kravene.