Av Walter Meyer Pedersen – Leijon, arkeolog/ lektor, Tromsø

I et avisinnlegg i Nordlys 2. mars tar høyesterettsadvokat Jebens til orde for å forklare at professor A. Fleichers artikkel i ”Jakt og fiske” må bero på en misforståelse. Jebens tilkjennegir ikke Fleicher innsikt og kunnskaper nok til å forstå prosessen som førte fram til Finnmarksloven, og dermed påstanden om samene som eneste ”urfolk” her nord. De argumentene Jebens bruker er ikke nye, og de ble heller ikke akseptert av de fleste finnmarkinger som premisser i prosessen som førte til Finnmarksloven.

Jebens unnlater å nevne professor Skogs innlegg i Nordlys fra 27. februar, men det ligger i kortene at også han må ha misforstått de grunnleggende premissene. Verd å merke seg med Skogs innlegg er at han trekker inn kvenene som etnisk gruppe, og stiller spørsmålstegn med deres krav og rettigheter i Troms/ Finnmark. Denne problemstillingen berører ikke Jebens – nettopp av den grunn. Hvem representerte kvenene under ”det omfattende arbeidet som er utført av flere folkerettsgrupper med fremragende fagfolk gjennom 20 år.” (sitat Jebens) Svaret er kjent – deres legitime krav ble i stillhet oversett. Når så Skog i nytt innlegg 9. mars på en svært overbevisende måte viser at den norske oversettelsen av ”indigenous people” ikke samsvarer med øvrige europeiske oversettelser, er det grunn til å være betenkt.

Image For å få innsikt i Samerettsutvalgets forskjellsbehandling av de to folkegruppene er det nyttig å studere en hovedfagsavhandling fra UiO. Avhandlingen er skrevet av Trude Irene Paulsen med tittelen: ”Kan norske myndigheters forskjellsbehandling av samer og kvener forsvares ut fra en normativ teori? En analyse av norsk minoritetspolitikk sett i lys av teoriene til Willy Kymlicka og Brian Berry”.

Denne avhandlingen er svært avslørende i forhold til myndighetenes politikk overfor kvenene. Paulsen viser at kvenene i mye mindre grad enn samene har fått tilgang til særrettigheter innbefattet retten til å kalle seg ”urfolk”. Jebens og Samerettsutvalget burde være klar over at også kvenene ser på seg selv som ”urfolk” fordi de har bodd i Troms og Finnmark fra før dannelsen av nasjonalstaten Norge. Av den grunn er de ”urfolk” på lik linje med samene. Paulsen har forsvart sin avhandling ved UiO. Man kan undre seg over hvorfor denne problemstilling ikke har vært tema ved UiTø, og hva årsaken kan være. Ville det vært mulig å forsvare denne avhandlingen ved landsdelens Universitet? Jeg tviler på det. Her er kvenene i hovedsak fraværende som forskningstema.

Hva med håløygene – den tredje etniske gruppen? Denne stamme har fra gammel tid hørt hjemme i Hålogaland, geografisk avgrenset av Helgelandsflæsa i sør og Finnmark i nord. Er de ”urfolk”? Slik jeg tolker Jebens er svaret nei. For å forstå denne slutningen må man se på hvem som var premissleverandører for Samerettsutvalget – av Jebens omtalt som ”fremragende fagfolk gjennom 20 år”. Her er det nærliggende å se på det arkeologiske miljøet ved UiTø som en tung premissleverandør. Spørsmålet er om det blant UiTøs ledende arkeologer finnes et ”hovedparadigme” som hevder at samene er landsdelens eneste ”urfolk”. Mitt svar er ja. Finnes det arkeologiske spor etter håløygene som rokker ved dette paradigmet? Også her er mitt svar ja. Sporene finner vi i hele Hålogaland samt kysten av Finnmark. I denne sammenheng er sporene fra vårt område viktige, her er noen av dem:

  • Spildra i Kvenangen. To langhus. Nausttuft med indre mål 5×18 m. På åsryggen like ved, en håløygsk gravhaug. 8 m. i diameter. Mannsgrav, datert til 400 e.Kr. Denne grav ble i utgangspunktet sett på som en samisk rundgamme. Tilsvarende gravhauger finnes i Ullsfjord. Disse gravene er plyndret.
  • Fra Tromsø: Sverd fra Langnes gård. Tidstypisk håløygsk gravgods. Håkøya – på høydedraget like sør for Kvitbergbrygga. En gravhaug med diameter på hele 16 m. Kanten er tydelig markert, og haugen er urørt. Haugen er ikke datert, men bør være like gammel som den på Spildra. Et markant håløygsk fornminne.
  • Min avhandling fra 2002 tar for seg Bårsetbåten, funnet i ei myr på Nord – Kvaløya. Båten er bygd i Nordland i samsvar med håløygsk byggetradisjon. Den er datert til 850 e.Kr. Båten har hørt hjemme i et håløygsk miljø på Helgøya. Der finner vi flere nausttufter – de to største 19 og 21 m. lange. Tuftene etter to langhus. Grunnmålene er 7×17 og 9×29 m. Selv i nasjonal sammenheng er husene store. I tillegg finner vi hele 45 gravhauger og røyser i området. Min avhandling var av interesse for et nært forestående prosjekt ved NTNU hvor formålet var å se på eldre myrfunn med nyere metoder. Det foreløpige resultatet er oppsiktsvekkende med dateringen av Haugsvikbåten fra Helgeland. Den er fra overgangen mellom bronsealder og jernalder. Plankebåten, en kulturell markør for håløygene strekker seg 2600 år tilbake i tid. Båtbordene i Haugvika stammer fra Nordens eldste plankebåt. Jeg kan ikke fri meg fra tanken – hva skjuler Bårsetmyra, og de andre myrene i Karlsøy?

 

Leserne får selv avgjøre om disse sporene taler for at håløygene kan kalle seg ”urfolk”, og om sporene rokker ved det rådende paradigmet.