Ny kommunestruktur, EDLs innspill

Utvikling av ny kommunestruktur og oppgavefordeling i politikk og forvaltning

Kommunereformprosessen som nå pågår, skal ende opp med en ny kommunestruktur og klart definert oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Vi tillater oss med dette å komme med innspill til prosessen.

Samepolitiske spørsmål vil bli gjenstand for analyse og vurdering i reformarbeidet.  Vårt innspill omhandler Sametingets legitimitet og rolle i nasjonal politikkutvikling i Norge. Vi tar for oss dette i et demokrati- og likeverdighets perspektiv. 

Formålet til Organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) er å få satt fokus på samepolitiske lover, ordninger og planer som vi mener utfordrer lokaldemokratiet og folkestyret og undergraver det etniske og demokratiske likeverdet i Norge. På vår hjemmeside med webbadressen edl.no,  kan man lese mer om vår organisasjon og våre synspunkter.

Vi har lest delrapport 1 fra ekspertutvalget om «Kriterier for god  kommunestruktur» som ble framlagt i mars 2014. EDLs kommentarer er knyttet til den samepolitiske delen av rapporten. Vi er kjent med at ekspertgruppen i forbindelse med sitt arbeide har hatt et møte med Sametinget. Vi forstår det slik at fylkesmannen skal ha en koordinerende rolle i arbeidet med å utvikle en ny kommunereform. Kommunene og KS er sentrale aktører i prosessen.

Les mer: Ny kommunestruktur, EDLs innspill

Nordisk Samekonvensjon og hemmelig konsultasjonsmandat

Sagat skriver  den 30.08.14 at mandatet som regulerer forholdet mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget om nordisk samekonvensjon er unntatt offentlighet. Protokollene fra forhandlingene mellom partene, delegasjonsmøter, skal likeledes være unntatt offentlighet. Dette i følge Sagat under "henvisning til § 20 i offentlighetsloven, som handler om hensynet til utenrikspolitiske interesser."

Forhandlingene om en nordisk samekonvensjon med formål å etablere avstammingsbaserte særrettigheter og særordninger for en bestemt etnisk befolkningsgruppe - samene - i det multietniske Norge, vil være av interesse for befolkningen i ca. 140 av våre kommuner. Befolkningen og dets representanter i kommunestyrer og fylkesting har et legitimt krav og også behov for, og demokratisk rett, til å ha innsyn i hva Regjeringen og Sametinget skal forhandle om og hvordan forhandlingene skal foregå. Regjeringen gjør derfor klokt i å offentliggjøre forhandlingsmandatet. 

Les mer: Nordisk Samekonvensjon og hemmelig konsultasjonsmandat

Samer som nordens urbefolkning, en politisk konstruksjon i nyere tid?

Det er et berettiget spørsmål, ettersom norsk historie omskrives kontinuerlig for å tilpasses politiske formål i nåtid. Ekstreme ytringer om urfolksrettigheter, fremfor andre borgere, er blitt daglig kost i både aviser, og hos visse journalister i NRK. Det meste av påstander om samisk tilværelse før 1200 tallet, er tatt ut av løse luften, og mangler enhver form for historisk grunnlag.

Les mer: Samer som nordens urbefolkning, en politisk konstruksjon i nyere tid?

Sametinget møter Tromsø kommune om samarbeidsavtalen

Av Karl-Wilhelm Sirkka

Torsdag informerte NRK-Säpmi på nett om at Sametinget skal møte Tromsø kommune 20. august for å evaluere gjennomføringen av samarbeidsavtalen. Det er i tråd med avtalens artikkel 15 om oppfølging og rapportering:  Partene skal møtes årlig for "oppfølging av denne avtalen, samarbeid og samordning". Den administrative ledelse skal også møtes en gang i året for "gjennomgang av oppfølging og status for avtalen".  Innen de ulike adminstrative fagfelt forutsettes det "løpende samarbeide om oppfølging av avtalen" og avvikling av "møter etter behov".  Etnisk basert forskjellsbehandling i offentlig politikk og forvaltning i Tromsø kommune er med dette et faktum!

Les mer: Sametinget møter Tromsø kommune om samarbeidsavtalen

Finnmarksloven bør revideres

Den 9.8.14 skrev avisa «Sagat» på lederplass: «Men aller helst mener vi altså at Finnmarkseiendommen bør få en egen generalforsamling, med representanter for alle kommunene i fylket. Og vi synes faktisk det haster. Mangelen på en ansvarlig generalforsamling er påtakelig og en hemsko for FeFos legitimitet.»

Dette er gledelig lesning!  Forslaget til avisa «Sagat» er identisk med det forslaget som vi i «Etnisk og demokratisk likeverd»(EDL) fremmet i 2007.

 Partipolitikerne og partiene i Finnmark bør nå ta initiativ til å få gjennomført en evaluering av finnmarksloven.

Vi i EDL har en kritisk holdning til den styringsmodell som Finnmarksloven foreskriver for Fefo, selskapet som er gitt forvalteroppgaven for 96% av fylkets landareal.  Vi påpekte allerede på folkemøtet i Alta i mai 2007 at Fefo ikke har en organisasjonsform som gir befolkningen grunn til å oppfatte seg som ”herre i eget hus”. Dette var en av parolene som ble brukt når folk i sin alminnelighet skulle overbevises om lovens intensjoner. I virkeligheten er Finnmarks befolkning gjort til husmenn med minimale og kun indirekte muligheter til å påvirke selskapet.   Uten en generalforsamling med legitimitet i befolkningen er man prisgitt styrets oppfatning av ”folkets beste”.  Fratatt muligheten til politisk påvirkning i årsmøte blir befolkningen umyndiggjort og har liten grunn til å føle seg i ett med eller lojale til selskapet.  Dette er svært alvorlig.

EDL vil oppmuntre politiske partier både på fylke- og kommuneplanet til å reise kravet om en revidering av Finnmarksloven på basis av et reelt eierskap. Loven bør være nært forankret til fylkets befolkning og ha demokratisk styring uten etnisk kvotering.

Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Vi ser en trend der samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet. Bruk av ytringsfriheten på et saklig grunnlag, blir møtt med sterkt krenkende sjikane og harselering via falske identiteter på sosiale media. Hensikten er å ramme debattantene personlig, istedenfor å ta en åpen debatt. Det er et farlig signal både for ytringsfriheten og for betingelsene for fri meningsdannelse.

Les mer: Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Finnmarksloven og Sametinget

Den 05.06.  diskuterte Sametinget i plenum, oppfølging av finnmarksloven, og vedtok synspunkter om hvordan loven skal forvaltes.  Dette aktualiserer nok en gang hvor udemokratisk finnmarksloven er.

Sametinget er et rikspolitisk, etnokratisk organ. Fra Finnmark er det valgt inn 18 representanter til Sametinget, 21 representanter kommer fra resten av landet.

Befolkningen i Finnmark har ikke i demokratiske valg, gitt Sametinget noe mandat til å være med på å bestemme hvordan finnmarksloven og utmarka i Finnmark skal forvaltes. Sametinget har derfor svært liten eller ingen demokratisk legitimitet i befolkningen i Finnmark.

Det heter i sameloven at Sametinget er opprettet for og av samer. Slike organer kalles normalt for etnokratiske. I et demokratisk organ har alle innbyggerne i det området som demokratiet skal bestemme- og styre over, stemmerett til dette organet. Dette uavhengig av etnisitet og avstamming.  Slik er det ikke med Sametinget.

Les mer: Finnmarksloven og Sametinget

Fornuften seiret i Stortinget

Den 13.5.14 ble forslagene til endring av Grunnlovens «sameparagraf» behandlet i Stortinget. Det kreves 2/3 flertall i Stortinget for at et grunnlovsforslag skal bli vedtatt.

Forslag 1

«§ 108:Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv»

86 representanter stemte mot, 82 representanter stemte for. De som stemte mot, var alle representantene for H, Frp og Sp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Forslag 2

§ 108» Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

76 representanter stemte mot og 92 representanter for. De som stemte mot var alle representantene for H og Frp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Dette innebærer at samene fortsatt blir omtalt som folkegruppe i den norske Grunnloven.

Les mer: Fornuften seiret i Stortinget

Arktisk - en levende region

Generalsekretær Dagfinn Høybråten

Nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Jeg viser til deres kronikk i Nordlys den 20. januar under denne tittelen. Dere skriver: ”Det er avgjørende at de internasjonale forhandlingene inkluderer menneskene som er bosatt i Arktisk, og at det vises respekt for deres rett til selvbestemmelse og utvikling”

De land som Arktisk omfatter, er selvstendige stater med forskjellige befolknings-grupper. Er det slik å forstå at grupper innen hvert land skal ha ”rett til selvbestemmelse”. For ”menneskene som er bosatt i Arktisk” er det nødvendig med en klargjørende definisjon av formuleringen ”rett til selvbestemmelse”. Det vil være fint om dere kunne bidra til å klargjøre hva som menes. Det er viktig med en klar-gjøring. Årsaken til at det er nødvendig med en klargjøring er blant annet dette:

Les mer: Arktisk - en levende region

Brev til Jan Tore Sanner

Statsråd Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Jeg viser til Deres e-post av 24. april med svar på min henvendelse 26. mars.

Jeg er født, vokst opp og har tilbrakt det meste av mitt yrkesliv i Nord Norge og er derfor godt kjent med landsdelens ut

Opprinnelig var meningen at Sametinget skulle være et rådgivende organ for Regjeringen. Men norsk samepolitikk definerer nærmest all menneskelig aktivitet som kultur. Det omfatter for eksempel konsultasjonsavtalen med prosedyrer for formell kontakten mellom statlige myndigheter og Sametinget. Derved fremstår Sametinget som et rikspolitisk organ og er blitt det fjerde forvaltningsorganet i Norge. Gjennom konsultasjonsordningen og delegasjon, har Sametinget direkte innflytelse i politikkutforming og politikkutvikling i Norge.

Les mer: Brev til Jan Tore Sanner