Finnmarksloven bør revideres

Den 9.8.14 skrev avisa «Sagat» på lederplass: «Men aller helst mener vi altså at Finnmarkseiendommen bør få en egen generalforsamling, med representanter for alle kommunene i fylket. Og vi synes faktisk det haster. Mangelen på en ansvarlig generalforsamling er påtakelig og en hemsko for FeFos legitimitet.»

Dette er gledelig lesning!  Forslaget til avisa «Sagat» er identisk med det forslaget som vi i «Etnisk og demokratisk likeverd»(EDL) fremmet i 2007.

 Partipolitikerne og partiene i Finnmark bør nå ta initiativ til å få gjennomført en evaluering av finnmarksloven.

Vi i EDL har en kritisk holdning til den styringsmodell som Finnmarksloven foreskriver for Fefo, selskapet som er gitt forvalteroppgaven for 96% av fylkets landareal.  Vi påpekte allerede på folkemøtet i Alta i mai 2007 at Fefo ikke har en organisasjonsform som gir befolkningen grunn til å oppfatte seg som ”herre i eget hus”. Dette var en av parolene som ble brukt når folk i sin alminnelighet skulle overbevises om lovens intensjoner. I virkeligheten er Finnmarks befolkning gjort til husmenn med minimale og kun indirekte muligheter til å påvirke selskapet.   Uten en generalforsamling med legitimitet i befolkningen er man prisgitt styrets oppfatning av ”folkets beste”.  Fratatt muligheten til politisk påvirkning i årsmøte blir befolkningen umyndiggjort og har liten grunn til å føle seg i ett med eller lojale til selskapet.  Dette er svært alvorlig.

EDL vil oppmuntre politiske partier både på fylke- og kommuneplanet til å reise kravet om en revidering av Finnmarksloven på basis av et reelt eierskap. Loven bør være nært forankret til fylkets befolkning og ha demokratisk styring uten etnisk kvotering.

Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Vi ser en trend der samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet. Bruk av ytringsfriheten på et saklig grunnlag, blir møtt med sterkt krenkende sjikane og harselering via falske identiteter på sosiale media. Hensikten er å ramme debattantene personlig, istedenfor å ta en åpen debatt. Det er et farlig signal både for ytringsfriheten og for betingelsene for fri meningsdannelse.

Les mer: Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Finnmarksloven og Sametinget

Den 05.06.  diskuterte Sametinget i plenum, oppfølging av finnmarksloven, og vedtok synspunkter om hvordan loven skal forvaltes.  Dette aktualiserer nok en gang hvor udemokratisk finnmarksloven er.

Sametinget er et rikspolitisk, etnokratisk organ. Fra Finnmark er det valgt inn 18 representanter til Sametinget, 21 representanter kommer fra resten av landet.

Befolkningen i Finnmark har ikke i demokratiske valg, gitt Sametinget noe mandat til å være med på å bestemme hvordan finnmarksloven og utmarka i Finnmark skal forvaltes. Sametinget har derfor svært liten eller ingen demokratisk legitimitet i befolkningen i Finnmark.

Det heter i sameloven at Sametinget er opprettet for og av samer. Slike organer kalles normalt for etnokratiske. I et demokratisk organ har alle innbyggerne i det området som demokratiet skal bestemme- og styre over, stemmerett til dette organet. Dette uavhengig av etnisitet og avstamming.  Slik er det ikke med Sametinget.

Les mer: Finnmarksloven og Sametinget

Fornuften seiret i Stortinget

Den 13.5.14 ble forslagene til endring av Grunnlovens «sameparagraf» behandlet i Stortinget. Det kreves 2/3 flertall i Stortinget for at et grunnlovsforslag skal bli vedtatt.

Forslag 1

«§ 108:Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv»

86 representanter stemte mot, 82 representanter stemte for. De som stemte mot, var alle representantene for H, Frp og Sp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Forslag 2

§ 108» Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

76 representanter stemte mot og 92 representanter for. De som stemte mot var alle representantene for H og Frp.

Forslaget ble dermed forkastet.

Dette innebærer at samene fortsatt blir omtalt som folkegruppe i den norske Grunnloven.

Les mer: Fornuften seiret i Stortinget

Arktisk - en levende region

Generalsekretær Dagfinn Høybråten

Nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Jeg viser til deres kronikk i Nordlys den 20. januar under denne tittelen. Dere skriver: ”Det er avgjørende at de internasjonale forhandlingene inkluderer menneskene som er bosatt i Arktisk, og at det vises respekt for deres rett til selvbestemmelse og utvikling”

De land som Arktisk omfatter, er selvstendige stater med forskjellige befolknings-grupper. Er det slik å forstå at grupper innen hvert land skal ha ”rett til selvbestemmelse”. For ”menneskene som er bosatt i Arktisk” er det nødvendig med en klargjørende definisjon av formuleringen ”rett til selvbestemmelse”. Det vil være fint om dere kunne bidra til å klargjøre hva som menes. Det er viktig med en klar-gjøring. Årsaken til at det er nødvendig med en klargjøring er blant annet dette:

Les mer: Arktisk - en levende region

Brev til Jan Tore Sanner

Statsråd Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Jeg viser til Deres e-post av 24. april med svar på min henvendelse 26. mars.

Jeg er født, vokst opp og har tilbrakt det meste av mitt yrkesliv i Nord Norge og er derfor godt kjent med landsdelens ut

Opprinnelig var meningen at Sametinget skulle være et rådgivende organ for Regjeringen. Men norsk samepolitikk definerer nærmest all menneskelig aktivitet som kultur. Det omfatter for eksempel konsultasjonsavtalen med prosedyrer for formell kontakten mellom statlige myndigheter og Sametinget. Derved fremstår Sametinget som et rikspolitisk organ og er blitt det fjerde forvaltningsorganet i Norge. Gjennom konsultasjonsordningen og delegasjon, har Sametinget direkte innflytelse i politikkutforming og politikkutvikling i Norge.

Les mer: Brev til Jan Tore Sanner

Kommunereform for hele landet. Hva med samepolitikken

Kommunereformen skal bli en lokaldemokratireform, sier Regjeringen. Hensikten er å modernisere velferdssamfunnet ved å styrke lokalsamfunnene, det lokale selvstyret og flytte mer makt nærmere folket som bor i kommunene. For å få dette til også i ”de tradisjonelle samiske områder” er det nødvendig med en åpen debatt om norsk same-politikk. Det haster faktisk!

I UD er man i gang med å bidra i tilrettelegging av en verdenskonferanse i FN-regi om indigenous peoples (urfolks) rettigheter. Resultatet av konferansen blir premiss-givende for den samepolitikkken som KMD i praksis vil være ansvarlig for.

Les mer: Kommunereform for hele landet. Hva med samepolitikken

Sametinget, Tromsø og Alta

Av Karl-Wilhelm Sirkka

11. mars var et samarbeide mellom Alta kommune og Sametinget tema på møte i Alta kommunestyre. I kveldssendingen samme dag opplyste NRK Nordnytt at Alta kommune-styre går inn for en egen avtale med Sametinget lik den omstridte avtalen som Tromsø har inngått. Jeg stusset og bestemte meg for å få tak i kommunestyrevedtaket i saken.

La oss så se på hva kommunestyret gikk inn for. Så vennligst ikke stopp. Les videre:

Les mer: Sametinget, Tromsø og Alta

Finnmark betyr "samenes land"?

Jarl Hellesvik

Steinar Pedersen skriver i en offentlig utredning fra 1994 «Det geografiske området som i dag kalles Finnmark, kommer av det gammelnorske ordet Finnmork. Det betyr samenes land .(NOU 1994:21,»Bruk av land og vann i Finnmark, bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget») Det var dette Samerettsutvalget som utredet grunnlaget for innføringen av finnmarksloven.

Les mer: Finnmark betyr "samenes land"?

Politiske rettigheter som skiller naboer; ett land med mange folk?

I dag er Sametingets valgmanntall det eneste register over samer i Norge. Det forteller i grove trekk hvor mange de er og hvor i landet de bor. For å bli innmeldt i manntallet kreves at en føler samisk tilhørighet og at du kan vise til at du eller dine forfedre i minst tre ledd bakover, dvs. tilbake til at minst ett av dine 8 oldeforeldre hadde samisk som morsmål eller hjemmespråk. Manntallet er derfor et avstamningsregister der språksituasjonen for minst en av dine 8 oldeforeldre er et av minstekravene.

Les mer: Politiske rettigheter som skiller naboer; ett land med mange folk?