• Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.

Aktuelt

Litt om FN,s erklæring om innfødte folks rettigheter

Jarl Hellesvik

Sametinget og dets støttespillere legger for tiden stor vekt på FNs deklarasjon/erklæring om innfødte folks rettigheter. (Den offisielle tittelen på erklæringen er “The Declaration on the Rights of Indigenous Peoples”) De sprer en mengde villedende informasjon med henvisning til denne erklæringen. De fremstiller det som om staten Norge har omfattende folkerettslige forpliktelser knyttet til denne erklæringen.

Derfor dette lille notatet.

Den 13. September 2007 vedtok FN “The Declaration on the Rights of Indigenous Peoples”. Oversatt til norsk blir dette «Deklarasjonen om innfødte folks rettigheter”.

På Regjeringen hjemmeside er denne deklarasjonen/erklæringen misvisende oversatt til «FNs erklæring om urfolks rettigheter». I denne oversettelsen av den engelske, autoritative teksten som erklæringen er skrevet i, er formuleringen «indigenous peoples» konsekvent oversatt til urfolk.

Ifølge den etymologiske ordboka «Websters Encyclopedic Unabridged Dictionary of the English Laguage 1989», kommer ordet indigenous fra ordet indigena som er bygget opp av ordene in- som på norsk i denne sammenhengen betyr i og gena som betyr “born” som igjen betyr født på norsk. Altså betyr det engelske ordet indigenous innfødt. Det samme finner man ut, uansett hvilken engelsk-norsk oppslagsbok man slår opp i.

Minst 95% av verdens befolkning er innfødte i det landet eller den staten de bor i. I forarbeidene til denne erklæringen ble det derfor gjort iherdige forsøk på å gi en avgrenset eller smalere definisjon av formuleringen «indigenous peoples». Men medlemslandene klarte ikke å komme til enighet om hva man skulle legge i formuleringen. I nevnte FN-erklæring finnes det derfor ingen avgrenset definisjon av formuleringen «indigenous peoples». Eller sagt på en annen måte: Erklæringen forteller ingenting om hvilke spesielle befolkningsgrupper eller populasjoner erklæringen er ment å ivareta interessene til.

Dette har igjen ført til at de offisielle oversettingene til nasjonale språk er blitt så ymse. For eksempel så er, i den svenske, offisielle oversettelsen, «indigenous peoples» oversatt til «ursprungsfolk». I den danske, offisielle oversettelsen er indigenous peoples oversatt til «oprindelige folk»

Disse faktiske forhold er forklaringen på at man på Regjeringens hjemmeside kan lese at «Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk.», og med begrepet urfolk sikter Regjeringen her til formuleringen «indigenous peoples».

Det samme uttrykker ILO på sin egen hjemmeside.

(http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk.html?id=451320)

 

Litt om internasjonale avtaler

FN sine erklæringer er en form for internasjonale avtaler. Det finner flere former for internasjonale avtaler. Jeg velger her å sitere fra FN-sambandet sin hjemmeside om temaet. (FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. FN- sambandet er en del av verdensorganisasjonen United Nations Associations og finnes i over 100 land.)

«Internasjonale avtaler kan være svært forskjellige, men har to fellestrekk. De innebærer en viss grad av forpliktelse fra de som skriver under, og det er folkeretten som bestemmer hvilke forpliktelser avtalene kan inneholde. Folkeretten er en form for ”grunnlov” for de internasjonale avtalene, i den forstand at alle avtalene tar utgangspunkt i forholdene som reguleres av folkeretten.»

«På samme måte som stater reguleres av forskjellige rettssystemer, reguleres forholdet mellom stater av folkeretten. I motsetning til de statlige rettssystemene har ikke folkeretten et enhetlig, sammenhengende system som overvåker og håndhever disse reguleringene. Dette skyldes i hovedsak statenes selvstendighet – deres anledning til å råde over egne forhold

«De internasjonale avtalene kan deles inn i noen hovedtyper:»

«CHARTERE / PAKTER er grunnleggende dokumenter som beskriver både generelle og spesifikke rettigheter og plikter. Chartere benyttes i dag svært sjelden, og da som oftest som symbolske erklæringer om verdigrunnlag og prinsipielle standpunkt. Eksempler: FN-pakten, The Earth Charter»

«ERKLÆRINGER er beslektet med chartere, men er vanligvis mer spesifikke. De fleste erklæringer kan betraktes som ikke-bindende løfter om konkrete tiltak. Erklæringer kan også være bindende etter folkeretten, men dette er svært sjelden. Eksempler: FNs menneskerettighetserklæring, EUs erklæring om grunnleggende rettigheter.»

«TRAKTATER OG KONVENSJONER er den vanligste betegnelsen på avtaler mellom stater. Ifølge Wien-konvensjonen må en avtale fylle fire kriterier for å være en traktat/konvensjon: Den må være juridisk bindende, den må inngås mellom stater eller organisasjoner, den må reguleres av internasjonal rett, og den må være skriftlig. Eksempler: FNs konvensjon om barnets rettigheter, Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen

«PROTOKOLLER OG TILLEGG er deler av større avtaler. Protokoller og tillegg kan enten være en del av avtalen når den undertegnes, eller de kan legges til på et senere tidspunkt. Fordelen med protokoller er at de åpner for at stater kan velge hvilke deler av de større avtalene de aksepterer, samt at de gjør det mulig å nyansere de ofte vage løftene i store avtaler på et senere tidspunkt

(http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Om-Avtaler)

Det som er viktig å merke seg i denne sammenhengen, er at FN-sambandet sier at «De fleste erklæringer kan betraktes som ikke-bindende løfter om konkrete tiltak

Dette betyr at når FN vedtar en deklarasjon eller erklæring, er ikke denne juridisk bindende for medlemslandene. Den er rettslig uforpliktende. Det enkelte medlemsland i FN står dermed fritt i om det vil se bort fra innholdet i erklæringen, eller om det vil følge opp hele - eller deler av - innholdet i erklæringen. En FN-erklæring er altså ikke folkerettslig bindende.

Da Norge i FN stemte for erklæringen om innfødte folks rettigheter, uttalte Norge i sin stemmeforklaring at bestemmelsene/ordningene som erklæringen foreslår ”ansees ivaretatt gjennom gjeldende ordninger og rettigheter i henhold til norsk lov.” Dette betyr igjen at norske myndigheter mener at denne erklæringen ikke innebærer påtrykk om noen nye politiske eller juridiske forpliktelser for staten Norge.

«Selvbestemmelse»

Ordet selvbestemmelse («self-determination») står sentralt i den nevnte erklæringen, men man klarte ikke å bli enige om hva man skulle legge i begrepet. Det var også stor motstand mot, i det hele tatt, å benytte begrepet i erklæringen. Kompromisset som gjorde at det ble akseptert at begrepet ble benyttet, var at man skrev inn i erklæringen en egen artikkel 46, hvor det blant annet heter at: « Ikke noe i denne erklæring skal forstås slik at den implisitt gir noen stat, folk, gruppe eller person rett til å ta del i virksomhet eller utføre handlinger som strider mot De forente nasjoners pakt, eller forstås slik at den tillater eller oppfordrer til noen form for handling som kan medføre at suverene og uavhengige staters territoriale integritet eller politiske enhet helt eller delvis opphører eller svekkes.»

(http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/internasjonalt_urfolksarbeid/fns-erklaring-om-urfolks-rettigheter1.html?id=629670)

Man kan si at implementeringen av artikkel 46 var forutsetningen for at FN, klarte å få vedtatt denne erklæringen.

Den som har fulgt med, har nok lagt merke til hvor svevende Sametinget og dets fremtredende politikere og støttespillere er når de skal konkretisere hva de legger i formuleringen «samisk selvbestemmelse». Den eneste konkretiseringen av innholdet i formuleringen «samisk selvbestemmelse» som er kommet fra fremtredende sametingspolitikere, er at samisk selvbestemmelse betyr at Sametinget skal kunne nedlegge veto mot gruvedrift, olje- og gassutvinning.

Avslutning

Denne lille gjennomgangen forteller at det er svært så uklart hvem erklæringen er ment å gjelde for. Dernest forteller gjennomgangen at det ikke finnes noe politisk eller juridisk belegg for å hevde at staten Norge har noen som helst grunn til å anse at det er «folkerettslig nødvendig» at innholdet i «The Declaration on the Rights of Indigenous Peoples» som er vedtatt av FN, påbyr nye internrettslige bestemmelser eller ordninger i Norge.

Manglende forståelse?

 

FÅR IKKE BEKLAGELSE: NRK Sápmi kommer ikke med noen unnskyldning til EDL og Lars Hapalathi offentlig. (Foto: Rita Heitmann)

FÅR IKKE BEKLAGELSE: NRK Sápmi kommer ikke med noen unnskyldning til EDL og Lars Hapalathi offentlig. FOTO: RITA HEITMANN

 

– Har ventet seks måneder på unnskyldning fra NRK

 

NRK Sápmi koblet EDL til English Defence Leage og Behring Brevik.
 

Les mer: Manglende forståelse?

Høyreleder æresmedlem i NSR

 

Av Karl-Wilhelm Sirkka, Tromsø 

Høyres samepolitiske arbeidsutvalg er partiets høringsinstans i samepolitiske saker. Ellen Kristine Saba som er utvalgets leder, arbeider for å få Høyre inn på Sametinget. Så langt er alt greit, men så kommer det. For til NRK Sameradio opplyser Saba at hun er æresmedlem i Norske Samers Riksforbund (NSR). "NSR er i mitt hjerte, og der-med ikke det dummeste samarbeidsalternativet", sier hun til NRK.  Hun forteller at hun har informert Høyre om æresmedlemsskapet, og opplyser at "dette er helt upro-blematisk for partiet". Saba sier til NRK at Erna Solberg "har alltid hatt en goodwill for det samiske, og det kommer hun til å ha også i framtida".

 

NSR www.nsr.no er sterkt rettighetsorientert og premissgiver for det internasjonale samarbeidsorganet Samerådet www.saamicouncil.net med krav om “fritt å bestemme over sitt land og naturressursene”, “full iverksettelse av samisk selvråderett”. Partiet vil ha fortgang i arbeidet med nordisk samekonvensjon som hvis forslaget blir vedtatt, vil bety mer makt til sametingene og økt forskjellsbehandling på etnisk grunnlag. Konvensjonsteksten legger opp til vetorett for sametingene. NSR jobber hårdt for igjen å komme i maktposisjon i Sametinget.

En tvangstrøye i politikkutforming og forvaltning

Som Høyremedlem og æresmedlem i NSR gjennom mange år må vi tro at Saba støtter konsultasjonsavtalen som statsråd Solberg inngikk med sametingspresident Nystø (NSR). Avtalen gir en av landets mange minoriteter, særlig beskyttelse og forplikter regjeringsapparatet til - om ønskelig også i hemmelighet - å konsultere Sametinget i saker/tiltak som i følge avtalen, har å gjøre med: “musikk, teater, litteratur, kunst, media, språk, religion, kulturarv, immaterielle rettigheter og tradisjonell kunnskap, stedsnavn, helse- og sosial, barnehager, utdanning, forskning, eiendoms- og bruksrettigheter, arealinngrep- og arealdisponeringssaker, næringsutvikling, reindrift, fiske, landbruk, mineralvirksomhet, vindkraft, vannkraft, bærekraftig utvikling, kulturminnevern, biomangfold og naturvern”. I 133 kommuner kan regjerings-apparatet forhandle med Sametinget (uten lokale myndigheters viten) om alt “mellom himmel og jord” som angår den ikke-samiske del av befolkningen. I offentlig og privat sektor slår konsultasjonsavtalen negativt inn i tenkemåte og er derfor blitt en tvangstrøye i politikkutforming, i offentlig og privat forvaltning. Avtalen genererer konflikter og fører til forringet livskvalitet for hele befolkningen.

FN rasediskrimineringskonvensjon sier nei til varige særordninger tuftet på etnisitet. Likevel oppmuntres den etniske følelse i det nasjonale fellesskapet bl.a gjennom Høyres Sametingprogram hvor det står : “Dagens konsultasjonsavtale videreføres og videreutvikles”. Tidligere sametingspresident og nu presidentkandidat Aili Keskitalo (NSR) uttaler at hun stoler på at “Høyre sentralt holder stø kurs i samepolitikken”.

Folkestyre eller etnokrati

Bent Høie, lederen i Høyres programkomite sa på partiets landsmøte i mai at “Høyre vil gi makten tilbake til lokalsamfunnene og enkeltmennesket”. Hvordan han skal få det til og samtidig innføre etnokrati; - etnisk kvotering i store deler av landet og innen saksfelt som er av felles interesse for befolkningen, krever en klargjøring i god tid før valget.

FRYKTER IKKE ETNISK RENSING

 

I forbindelse med Eskil Johansens avisinnlegg samt oppslaget i NRK i

den samme forbindelse registrerer vi at på ny så kommer

vandrerhistorien om at Etnisk og demokratisk likeverd frykter etnisk

rensing av nordmenn i den nordlige landsdelen. Disse påstandene er

hentet fra et intervju med NRK/Sapmi i mars 2011. Jeg ble i dette

intervjuet spurt om hva jeg mente om den" finske samelandskomiteens forslag fra 1949-1951". Det var her jeg svarte at jeg ikke fant andre dekkende ord enn etnisk rensing om de forslagene som var framlagt av den finske samelands komiteen fordi forslagene i stor utstrekning ville gitt samer juridiske og andre eksklusive retter og som ville ekskluderer ikke samer. “Saamelaisasiain komitean mietintö 1952:12.

Ordvalget mitt kan sikkert diskuteres. Jeg klaget på det jeg mente var feilframstilling i NRK/Sapmis oppslag   og ba om å få ut råfila fra intervjuet. Jeg fikk imidlertid beskjed av NRK/Sapmi at de

leverer ikke ut upublisert råmateriale, kun det de har publisert.   EDL

avkrefter her påstanden om at vi er bekymret for etnisk rensing av

nordmenn i de nordligste landsdelene.

Turid Bjørnstrøm

Etnisk demokratisk likeverd

Forslag til lovendringer for kystfiskeutvalget

Endringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven (kystfiskeutvalet)

 Tilråding frå Fiskeri- og kystdepartementet 16. mars 2012, godkjend i statsråd same dagen.

(Regjeringa Stoltenberg II)

 

1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

Fiskeri- og kystdepartementet fremmer med dette forslag om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven),

lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov 17. juni

2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven).

Dette er eit svar på eit oppmodingsvedtak i samband med behandlinga av finnmarksloven i 2005 der Stortinget ber regjeringa om å «snarest

mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme

en oppfølgende sak om dette for Stortinget».

Etter tilråding frå Fiskeri- og kystdepartementet vart kystfiskeutvalet for Finnmark oppnemnt ved kongeleg resolusjon 30. juni 2006.

 

Kystfiskeutvalet la fram ei samrøystes tilråding 18. februar

2008, NOU 2008: 5. Utvalet konkluderer med at folk busette ved fjordane og langs kysten av Finnmark, på grunnlag av historisk bruk og folkeretten,

har rett til å fiske i havet utanfor Finnmark til eige forbruk og som næring. Utvalet foreslår fleire tiltak, mellom dei er ei eiga finnmarksfiskelov,

eksklusiv fjordfiskerett, lokal forvaltning ut til fire nautiske mil frå grunnlinja og å tilføre ressursar (kapital, kvotar mv.) frå staten.

Etter at utgreiinga vart lagd fram har Fiskeriog kystdepartementet hatt forslaga frå kystfiskeutvalet på høyring og konsultert med Sametinget

om tolkinga av rettsgrunnlaga og ulike forslag til tiltak. Fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet vart i mai 2011 einige om eit sett med forslag til tiltak, sjølv om det er ulik tolking og forståing av dei rettslege spørsmåla. Fleirtalet i Sametinget godkjende tiltaka i plenumsbehandlinga av saka 9. juni 2011, med atterhald om at det er ei ulik forståing av det rettslege grunnlaget.

Fiskeri- og kystdepartementet er ikkje einig med kystfiskeutvalet i deira vurdering av at det på bakgrunn av reglane i folkeretten om urfolk og historisk bruk, eksisterer ein rett til fiske for befolkninga i Finnmark. Departementet legg også til grunn at gjeldande reglar for regulering av og deltaking i fiskeria er i tråd med dei folkerettslege pliktene overfor samane som minoritet og urfolk.

Lovendring: Blått- merknader: Rødt

Allikevel så heter det i lovforslaget at «Ny § 1 a skal lyde:

§ 1 a Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.»

Dette henger ikke på greip i det hele tatt for om det er slik at det ikke finnes en egen «urfolksrett» eller rett for minoriteter til å fiske utenfor Finnmark eller andre steder i Norge, hva slags regler i folkeretten skal loven da anvendes i samsvar med?

Fiskeri- og kystdepartementet vil likevel foreslå å lovfeste ein rett til fiske av torsk, hyse og sei for alle som bur i Finnmark, Nord-Troms og dei område med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastset, og som eig eit merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrerte i fiskarmanntalet. Med dette vil ein sikre at fiskerireguleringane også for framtida vil vere klart innanfor dei rammene som følgjer av folkeretten, og ein vil medverke til å styrkje dei som driv fiske med små fartøy i delar av Nord- Noreg som eit distriktspolitisk verkemiddel. Dette må seiast å vere i tråd med intensjonane bak kystfiskeutvalet sine forslag.

Det er selvsagt legalt, og det kan være legitimt å endre en lov av indrepolitiske grunner, men nok en gang: Det heter «Med dette vil ein sikre at fiskerireguleringane også for framtida vil vere klart innanfor dei rammene som følgjer av folkeretten,». Hva slags folkerett er det det siktes til ? Det kan jo ikke være en internasjonal «urfolksrett» og minoritetsrett, for en slik relevant rett finnes jo ikke ifølge ovenfor siterte tekst fra departementets side.

 

Departementet foreslår at lovfestinga skjer gjennom ei ny føresegn i deltakerloven

(Ny § 21 tredje ledd skal lyde:

Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,

Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper. Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntallet og eier et merkeregistert fartøy under 11 meter. Kongen kan ved forskrift fastsette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier.»)

Denne retten har personer i dette området allerede, så dette er å slå opp en åpen dør. Og når man forslår en slik lovbestemmelse: Betyr det implisitt at de som ikke bor i de nevnte områdene ikke har en slik rett?

II Departementet vil samtidig tydeleggjere dei folkerettslege pliktene gjennom ei ny føresegn i deltakerloven § 1 a (§ 1 a Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.»

Dette henger ikke på greip i det hele tatt, for om det er slik at det ikke finnes en egen «urfolksrett» eller rett for minoriteter til å fiske utenfor Finnmark eller andre steder utenfor Norges kyst, hva slags regler i folkeretten skal loven da anvendes i samsvar med?

 

§ 11 sjette ledd. (§ 11 nytt sjette ledd skal lyde:

«I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd, skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn.»)

«Legges vesentlig vekt på samisk bruk og hva denne bruken har å si for samiske lokalsamfunn»? For det første: Hva er «samisk bruk». Jeg kjenner ikke til at det finnes noen som helst forskjell i bruk av marine ressurser mellom de som er av samisk avstamming, og de som ikke er av samisk avstamming, i de angivelig sjøsamiske områdene.

For det andre; hva betyr «vesentlig vekt på»? Dette kan ikke innebære annet enn at «det samiske» skal gis en klar forrang når myndighetene fiskeriforvalter.

For det tredje er dette å innføre en permanent avstammingsrelatert forrang for «det samiske»(hva nå det måtte være) i fiskeriforvaltningen. Noe som blant annet vil være et brudd på Fns konvensjon mot alle former for rasediskriminering.

Fiskeri- og kystdepartementet vil vidare opne for at det kan etablerast ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland gjennom ei ny føresegn i havressurslova § 8 b. (§ 8 b Fjordfiskenemnd

«Departementet kan opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Sametinget og dei tre fylkeskommunane skal ha rett til å nemne opp medlemmer til nemnda. Departementet kan gje nærare reglar om samansetjinga av fjordfiskenemnda og kva for oppgåver ho skal ha.»)

En underlig lovtekst: «Departementet kan(!) opprette en fjordfiskenemd…» Men det er jo intet i dagens lovverk som forbyr at det opprettes en slik nemd, så hvorfor en slik lovtekst?

Dersom det blir opprettet en slik nemd, så vil sammensetningen av denne nemda være avstammingsrelatert ved at Sametinget skal være representert der. Og hvordan skal denne sammensetningen være: 3 til Sametinget og 3 øvrige?

Og hva skal denne nemda drive på med? Blir det et supperåd?

Ein legg samtidig opp til ein eigen prosess for å få på plass ein rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjonar som gjeld fiskerispørsmål.

Dette vil være å innføre et formidabelt og permanent, avstammingsrelatert politisk privilegium i fiskeriforvaltningen. Hele det politiske miljøet I Nord-Norge blir ved dette satt på gangen, ved at det innføres lukkede konsultasjoner/forhandlinger mellom det rikspolitiske organet Fiskeridepartementet og det rikspolitiske organet Sametinget.

Arbeidsoppgåvene til fjordfiskenemnda og kva vekt fråsegner frå nemnda skal ha vert drøfta vidare i arbeidet med denne rammeavtalen.

Departementet vil også opne for at krav om anerkjenning av eksisterande rettar til fiskeplassar kan leggjast fram for Finnmarkskommisjonen.

Det er gjort framlegg om ei ny føresegn i finnmarksloven § 29 første ledd andre punktum som gjev heimel til dette. (§ 29 første ledd nytt andre punktum skal lyde: «Kommisjonen skal også utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø og fjordområder i Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en avklaring krever det.»)

Skal enkeltpersoner eller grupper av personer kunne få enerett/eksklusiv rett til å fiske i bestemte området på havet(Havteiger)? Med utgangspunkt i hva slags lover skal en slik rett kunne tildeles? Så langt som jeg kjenner til så kan ikke hevdsloven anvendes når det gjelder rett til bestemte fiskeplasser for enkeltpersoner. Skal en slik rett kunne arves og eventuelt selges?

I tillegg foreslår departementet nokre andre tiltak i oppfølginga av forslaga frå kystfiskeutvalet som ikkje inneber lovfesting. Det er foreslått å setje av eit tilleggskvantum torsk til open gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei i Finnmark, Nord-Troms og dei område i resten av Troms og Nordland med sjøsamisk innslag som Kongen fastset.

Departementet har ikkje teke endeleg stilling til korleis dette kvantumet skal nyttast i framtida, men foreslår at dette er spørsmål som ei fjordfiskenemnd kan uttale seg om. For 2011 og i 2012 er det fordelt 3000 tonn torsk som tilleggskvote til fartøy i open gruppe i dette området.

Dersom tilleggskvoten i åpen gruppe økes for båter under 11 meter, så trengs det vel ikke ekstra byråkratiske ordninger for hvordan dette fiskekvantumet skal utnyttes? Hva er det i så tilfelle en eventuell fjordfiskenemd skal kunne bestemme her? At denne fisken skal henges til tørking?

Når det gjeld spørsmålet om ein fjordrett kan Fiskeri- og kystdepartementet ikkje sjå at det eksisterer nokon eksklusiv rett til fiske for dei som bur langs fjordane, verken i Finnmark eller i andre fjordar langs kysten. Departementet meiner likevel det er behov for å sikre at dei minste fartøya får fiska kvotane sine. Departementet foreslår difor å innføre eit forbod mot fiske innanfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med høve til å gjere unntak.

Det nye her vil være at det som i dag er en forskriftsordning vil bli lovfestet. Det er jo bra. Men dette med unntak, vil nok innebære at seinotflåten over 15 meter fortsatt vil kunne fiske innenfor fjordlinjene.

Sluttkommentar: Blir lovforslaget fulgt opp, vil dette bety en etnifisering av norsk fiskeriforvaltning og vil føre til en ytterligere byråkratisering av denne næringen.

Av Jarl Hellesvik