• Likeverd og rettigheter Vi kjemper for demokratiet, for likeverdet og for like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge.
  • FNS konvensjon Vi kjemper for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forbyr en hver form for etnisk diskriminering.
  • Politiske rettigheter Vi ønsker å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag.
  • Delt befolkning Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og svensk opprinnelse.
  • Like rettigheter for alle Vi er en tverrpolitisk organisasjon for etnisk og demokratisk likeverd. Alle mennesker har samme rett til medbestemmelse.

Aktuelt

Er samene en urbefolkning? Svar til Stanghelle, Aftenposten 14.10.14

Er samene en urbefolkning? Svar til Stanghelle, Aftenposten 14.10.14

Redaktør Stanghelle skriver i kommentaren «Samisk oktoberrevolusjon» at samene er en urbefolkning.  Vi antar at han med dette mener at samene er en befolkningsgruppe som lever under slike forhold at de er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169 (C169). Dette er et synspunkt som vi bestrider. Vi mener at C169 er ment å gjelde for innfødte stammefolk som lever isolert fra den øvrige befolkningen, de er ikke integrert i det samfunnet som omgir dem, slik som samene i Norge er.

De som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er, ifølge offisiell norsk politikk, for samer å regne. Svært mange av dem som har stått fram som innmeldte i dette manntallet, er urbane, velutdannede og veltilpassede mennesker som ikke på noen som helst måte skiller seg ut fra den øvrige befolkningen, og mange av dem har sentrale posisjoner i det norske samfunnet. For eksempel så er samtlige stortingsrepresentanter fra Finnmark innmeldt i dette manntallet.  Samene i Norge er derfor ikke en «urbefolkning» som trenger en særskilt beskyttelse av ILO-konvensjon nr. 169

Krav om samisk eiendomsrett til utmarka

Dette er en fortelling om en lang linje innen samepolitikken.

Elsa Laula Renberg (1877–1931) stiftet verdens første samepolitiske forening i 1904 (Lapparnes Centralförbund). I et leserinnlegg i Altaposten i mai i år, skrevet av Siri Broch Johansen, kan man blant annet lese at «Samisk eiendomsrett til landet overfor odlingsgrensa var hovedparolen til Lapparnes Centralförbund,».  Omentrent de samme opplysningene kan man finne på Sametingets hjemmeside.

Fram til i dag er dette kravet om samisk eiendomsrett til utmarka, blitt fremmet av de toneangivende, samepolitiske foreningene.

La meg gi deg noen eksempler som underbygger min påstand.

1.       Om planene som ble utarbeidet av Sami Litto og Saamelaisasian komiteaan med hjelp av Lapin Sivistysseura, kan man blant annet lese at «Nordre Lappland egner seg best til reindrift, og dersom de ikke får eneretten til utmarka kan ikke reindrifta utvikles» og at «Statlig mark skal kun gis til samer innenfor visse områder som skal omfatte Enare, Utsjok og Enontekiö og deler av Kittilä og Sodankylä.» (Planene ble vedtatt omkring 1950. Sitatene er fra Hans Lidmans bok «Nordkalott» (1957))

2.       Fra NSR sitt landsmøte i 1969, kan man lese at « Norske Samers Riksforbund ……. krever at de norske myndigheter bøyer seg for realitetene i Høyesteretts dom av 20. april 1968 angående samers rett til land og vann. I praksis vil dette si:

1. Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten» ….og at….

 den økonomiske gevinst fra disse områder går til samene selv.»

3. Fra NSR sitt landsmøte i 1991 heter det at : «NSR vil poengtere prinsippet om at det er det samiske folk på etnisk grunnlag som kollektivt er rettighetsbærere til land og vann i de samiske bosetningsområder. På dette grunnlag krever NSRs 23. landsmøte en løsning på rettighetsspørsmålet som fastslår samenes eiendomsrett til sine landområder, bestående av fellesområder lokale rettighetsområder og reindriftssiidaer.»

4. Under forarbeidene til finnmarksloven krevde Sametinget, med NSR ved makta, at det skulle lovfestes at samene har eiendomsretten til utmarka i Finnmark.

5. I Rovaniemideklarasjonen(2008) som ble vedtatt av Samerådet (Samerådet består av så godt som alle toneangivende, samepolitiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland.), kan man lese blant annet dette: «Gjennom bruk av sitt tradisjonelle hjemland fra uminnelige tider har samefolket opparbeidet eierskap og bruksrett til landet og naturressursene. Statene må anerkjenne denne retten, og realisere den gjennom nasjonal lovgivning og forvaltning.»

6. I Murmanskdeklarasjonen som ble vedtatt av Samerådet i 2013, kan man blant annet lese at Samerådet «Understreker også at gjennom tradisjonell bruk av land-, sjø - og naturressurser, har samiske lokalsamfunn etablert eiendomsrett til slike territorier og ressurser…»

7. På Sametingets hjemmeside uttrykkes den samme mening i setningen: «Bruken av land og ressurser over lang tid nedfeller seg i eiendoms-, besittelses- og bruksrettigheter til landområder og ressurser.»

8. Samerådet sendte i 2013 ut to pressemeldinger, knyttet til planene om gruvedrift i Biddjovaggi i Kautokeino kommune og i Nussir i Kvalsund kommune. I begge disse pressemeldingene hevder Samerådet at det er reindriftssamer i disse områdene som har eiendomsretten der. Måten de argumenterer på, viser at de mener at reindriftssamer eier nesten all utmark i Finnmark.

9. De krav som er levert inn fra reindriftssamer til Finnmarkskommisjonen om eiendomsrett til store utmarksområder i Finnmark, må også sees i dette lys.

Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn en langvarig, konsekvent, etnosjåvinistisk, holdning hos disse toneangivende, samepolitiske organisasjonene.

Har de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall visst om dette? Støtter de denne politikken?

Jarl Hellesvik

Samer som nordens urbefolkning, en politisk konstruksjon i nyere tid?

Det er et berettiget spørsmål, ettersom norsk historie omskrives kontinuerlig for å tilpasses politiske formål i nåtid. Ekstreme ytringer om urfolksrettigheter, fremfor andre borgere, er blitt daglig kost i både aviser, og hos visse journalister i NRK. Det meste av påstander om samisk tilværelse før 1200 tallet, er tatt ut av løse luften, og mangler enhver form for historisk grunnlag.

Les mer: Samer som nordens urbefolkning, en politisk konstruksjon i nyere tid?

Finnmarksloven bør revideres

Den 9.8.14 skrev avisa «Sagat» på lederplass: «Men aller helst mener vi altså at Finnmarkseiendommen bør få en egen generalforsamling, med representanter for alle kommunene i fylket. Og vi synes faktisk det haster. Mangelen på en ansvarlig generalforsamling er påtakelig og en hemsko for FeFos legitimitet.»

Dette er gledelig lesning!  Forslaget til avisa «Sagat» er identisk med det forslaget som vi i «Etnisk og demokratisk likeverd»(EDL) fremmet i 2007.

 Partipolitikerne og partiene i Finnmark bør nå ta initiativ til å få gjennomført en evaluering av finnmarksloven.

Vi i EDL har en kritisk holdning til den styringsmodell som Finnmarksloven foreskriver for Fefo, selskapet som er gitt forvalteroppgaven for 96% av fylkets landareal.  Vi påpekte allerede på folkemøtet i Alta i mai 2007 at Fefo ikke har en organisasjonsform som gir befolkningen grunn til å oppfatte seg som ”herre i eget hus”. Dette var en av parolene som ble brukt når folk i sin alminnelighet skulle overbevises om lovens intensjoner. I virkeligheten er Finnmarks befolkning gjort til husmenn med minimale og kun indirekte muligheter til å påvirke selskapet.   Uten en generalforsamling med legitimitet i befolkningen er man prisgitt styrets oppfatning av ”folkets beste”.  Fratatt muligheten til politisk påvirkning i årsmøte blir befolkningen umyndiggjort og har liten grunn til å føle seg i ett med eller lojale til selskapet.  Dette er svært alvorlig.

EDL vil oppmuntre politiske partier både på fylke- og kommuneplanet til å reise kravet om en revidering av Finnmarksloven på basis av et reelt eierskap. Loven bør være nært forankret til fylkets befolkning og ha demokratisk styring uten etnisk kvotering.

Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Vi ser en trend der samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet. Bruk av ytringsfriheten på et saklig grunnlag, blir møtt med sterkt krenkende sjikane og harselering via falske identiteter på sosiale media. Hensikten er å ramme debattantene personlig, istedenfor å ta en åpen debatt. Det er et farlig signal både for ytringsfriheten og for betingelsene for fri meningsdannelse.

Les mer: Samfunnsdebattanter blir forsøkt mobbet til taushet

Finnmarksloven og Sametinget

 

Den 05.06.  diskuterte Sametinget i plenum, oppfølging av finnmarksloven, og vedtok synspunkter om hvordan loven skal forvaltes.  Dette aktualiserer nok en gang hvor udemokratisk finnmarksloven er.

Sametinget er et rikspolitisk, etnokratisk organ. Fra Finnmark er det valgt inn 18 representanter til Sametinget, 21 representanter kommer fra resten av landet.

Befolkningen i Finnmark har ikke i demokratiske valg, gitt Sametinget noe mandat til å være med på å bestemme hvordan finnmarksloven og utmarka i Finnmark skal forvaltes. Sametinget har derfor svært liten eller ingen demokratisk legitimitet i befolkningen i Finnmark.

Det heter i sameloven at Sametinget er opprettet for og av samer. Slike organer kalles normalt for etnokratiske. I et demokratisk organ har alle innbyggerne i det området som demokratiet skal bestemme- og styre over, stemmerett til dette organet. Dette uavhengig av etnisitet og avstamming.  Slik er det ikke med Sametinget.

Les mer: Finnmarksloven og Sametinget

1814 som samisk tragedie

1814 startet en mørketid for samene, hevder Dr juris. Ande Somby og Historiker Steinar Pedersen.

Det ville være for lettvint, men sant, å hevde at dette er løgn og forbannet dikt.

Nrk Kultur og underholdning skriver dette på deres nettsider. Der slipper de til Ande Somby og Steinar Pedersen, begge kjente for sin svært intense politiske kamp i den såkalte samepolitikken. For begges vedkommende, kan man ikke annet enn å oppfatte deres utsagn som politiske, og uten snev av sannhet.

Grunnlovsdannelsen i 1814 inneholdt ingenting som kan oppfattes som negativt for samene. Selv om Ande Somby kaller internatskolene for stygge ting, og kaller det for barnerov når samiske barn plasseres på skole, kan man som sagt ikke ta mannen alvorlig.

Samene fikk særbehandling lenge før Grunnloven ble vedtatt. Alt i 1751 fikk samene en særrettighet når det gjelder reindrift, slik at reindriftsamene, som i hovedsak den gang var svenske lapper, ikke ble hindret av riksgrensene. Det sørget den ofte omtalte Lappekodicillen for, slik at de kunne ha vinterbeite på svensk område, og sommerbeite på norsk side.

I 1814, da grunnloven ble vedtatt, var det ikke mange her i landet som fikk stemmerett. Kvinner måtte vente i 99 år på sin stemmerett, og selv menn, uansett etnisitet, måtte vente svært lenge, med mindre de hadde matrikulert eiendom.

Samer fikk også her særbehandling. Allerede 12 år etter at grunnloven ble vedtatt, ble reindriftsamer tildelt stemmerett, uten å ha matrikulert eiendom. Reinflokkene var nok fikk man gjennomslag for.

Alt dette burde historiker Steinar Pedersen kjenne til, men likevel slutter han seg til hylekoret til Ande Somby, og beretter hvor grusomt samer ble behandlet etter 1814. Selv det å gi samiske barn skolegang, blir av disse to herrer sett på som et stort overgrep, selv om det jo nettopp er slik skolegang, som har brakt både Ande og Steinar dit de er i dag.

Da grunnloven ble innstiftet, var det i praksis bare 7-8% av befolkningen som fikk stemme ved valg. Reindriftsamer var da blant de priviligerte. De fikk sin stemmerett bare noen få år etter Hermann Wedel Jarlsberg og andre stormenn, mens både kvinner og eiendomsløse nordmenn måtte vente i svært mange tiår på sin stemmerett.   Ande Somby påstår at samer, som eide jord, ikke fikk stemmerett fordi de ble definert som Nomader.. Det er en grov og feilaktig påstand. Grunnloven har alldri hatt noen bestemmelser som plasserer samer som annenrangs personer, og som jurist, burde han kjenne grunnloven i det minste. Og reindriftsamene var de første utenom stormennene som fikk sin stemmerett, nomader eller ikke.

Steinar Pedersen, som har sin doktorgrad på Lappekodicillen av 1751, burde også vite bedre enn å påstå at Samer ble definert ut av samfunnet. Det motsatte var jo tilfelle, Lappekodicillen gikk foran Grunnloven i så henseende, og ga reindriftsamer særrettigheter, Grunnloven ga samene, og alle andre en beskyttelse de tidligere ikke hadde hatt, så når historikeren Steinar Pedersen beskriver den elendighet som samer ble utsatt for, bedriver han feilinformasjon og politikk, og kan ikke oppfattes som noe annet enn bevisst feilinformasjon i politisk sammenheng.

Med hilsen

Ole Martin Rønning

Historieinteressert lokalpolitiker for Høyre.

Arktisk - en levende region

Generalsekretær Dagfinn Høybråten

Nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Jeg viser til deres kronikk i Nordlys den 20. januar under denne tittelen. Dere skriver: ”Det er avgjørende at de internasjonale forhandlingene inkluderer menneskene som er bosatt i Arktisk, og at det vises respekt for deres rett til selvbestemmelse og utvikling”

De land som Arktisk omfatter, er selvstendige stater med forskjellige befolknings-grupper. Er det slik å forstå at grupper innen hvert land skal ha ”rett til selvbestemmelse”. For ”menneskene som er bosatt i Arktisk” er det nødvendig med en klargjørende definisjon av formuleringen ”rett til selvbestemmelse”. Det vil være fint om dere kunne bidra til å klargjøre hva som menes. Det er viktig med en klar-gjøring. Årsaken til at det er nødvendig med en klargjøring er blant annet dette:

Les mer: Arktisk - en levende region

Brev til Jan Tore Sanner

Statsråd Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Jeg viser til Deres e-post av 24. april med svar på min henvendelse 26. mars.

Jeg er født, vokst opp og har tilbrakt det meste av mitt yrkesliv i Nord Norge og er derfor godt kjent med landsdelens ut

Opprinnelig var meningen at Sametinget skulle være et rådgivende organ for Regjeringen. Men norsk samepolitikk definerer nærmest all menneskelig aktivitet som kultur. Det omfatter for eksempel konsultasjonsavtalen med prosedyrer for formell kontakten mellom statlige myndigheter og Sametinget. Derved fremstår Sametinget som et rikspolitisk organ og er blitt det fjerde forvaltningsorganet i Norge. Gjennom konsultasjonsordningen og delegasjon, har Sametinget direkte innflytelse i politikkutforming og politikkutvikling i Norge.

Les mer: Brev til Jan Tore Sanner

Kommunereform for hele landet. Hva med samepolitikken


Kommunereformen skal bli en lokaldemokratireform, sier Regjeringen. Hensikten er å modernisere velferdssamfunnet ved å styrke lokalsamfunnene, det lokale selvstyret og flytte mer makt nærmere folket som bor i kommunene. For å få dette til også i ”de tradisjonelle samiske områder” er det nødvendig med en åpen debatt om norsk same-politikk. Det haster faktisk!

I UD er man i gang med å bidra i tilrettelegging av en verdenskonferanse i FN-regi om indigenous peoples (urfolks) rettigheter. Resultatet av konferansen blir premiss-givende for den samepolitikkken som KMD i praksis vil være ansvarlig for.

Les mer: Kommunereform for hele landet. Hva med samepolitikken

Selvbestemmelse, selvbestemmelse, selvbestemmelse

Av Karl-Wilhelm Sirkka

Generalsekretær i Samisk kirkeråd, Tore Johnsen, argumenterer i Nordlys lørdag for samisk selvbestemmelse. Generalsekretær Johnsen skriver at "prinsippet om samisk selvbestemmelse (er) et tema det i dag knapt finnes samtalerom for i norsk offentlighet". Kan det ha sammenheng med at ledende samiske politikere ikke har kunnet enes om hva en legger i begrepet samisk selvbestemmelse?

Selvbestemmelse, selvbestemmelse, selvbestemmelse, altså ikke et ord om medbestemmelse. Da er det på sin plass å minne generalsekretæren i Samisk kirkeråd om noen verselinjer i Norges nasjonalsalme, Gud signe vårt dyre fedreland:

 “Lat Folket som Brøder saman bu,
 Som Kristne det kann seg søma!”

Kan generalsekretæren i Samisk kirkeråd forøvrig fortelle leserne hvilke politikkområder som ikke er innbefattet i parolen om samisk selvbestemmelse?

Sametinget, Tromsø og Alta

Av Karl-Wilhelm Sirkka

11. mars var et samarbeide mellom Alta kommune og Sametinget tema på møte i Alta kommunestyre. I kveldssendingen samme dag opplyste NRK Nordnytt at Alta kommune-styre går inn for en egen avtale med Sametinget lik den omstridte avtalen som Tromsø har inngått. Jeg stusset og bestemte meg for å få tak i kommunestyrevedtaket i saken.

La oss så se på hva kommunestyret gikk inn for. Så vennligst ikke stopp. Les videre:

Les mer: Sametinget, Tromsø og Alta

Lyngstuen i historieskrivningen

 

Jarl Hellesvik

 

I en avisdebatt jeg hadde i fjor vår med faghistoriker Steinar Pedersen, hevdet han hardnakket at stedet Lyngstuen, som er nevnt i gamle historiske skrifter og dokumenter, ligger i Lyngen i Nord-Troms.

 

I boka «Finnmarksvidda» som er skrevet av Stein P. Aasheim (Utgitt i 2013) finnes det en god del fortellinger om Finnmarks historie. Aasheim forteller at den som har vært hovedkonsulenten til denne delen av boka, er historieprofessor Einar Niemi ved Universitetet i Tromsø. I boka er det blant annet lagt inn kopi av et håndtegnet kart fra omkring 1800 tallet. Ifølge forfatteren er dette kartet aldri blitt publisert tidligere. På dette kartet finner man, på Fiskerhalvøya på Kola i dagens Russland, stedsnavnet Lyngstuen nedskrevet. I en tekst i boka (s.250) som er knyttet til kartet, kan man blant annet lese at «På Fiskerhalvøya øst for Varangerfjorden finner man igjen en rekke norske navn som ble påpekt allerede på slutten av 1600 tallet, og tatt som bevis for eldre norsk bosetting der….Ett av disse er Lyngstua eller Lyngstuen på kartet, og ble i flere sammenhenger brukt som avgrensningen på dansk-norsk og russisk skatteområde…. Det har i blant skapt forvirring at det også fins en Lyngstua i Lyngen.»

 

Faghistoriker Trond Gabrielsen er inne på det samme i sin mastergradsavhandling «Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350» som ble utgitt i 2007.

 

De spørsmålene som det er naturlig å stille seg er: Hvor mye har historikerne misforstått når de har funnet stedsnavnet Lyngstuen i gamle historiske skriv og dokumenter, ved at de har trodd at stedet ligger i Lyngen i Nord-Troms og ikke på Fiskerhalvøya? Hvor mange historiske teser om Nord-Troms og Finnmark sin eldre historie vil vise seg å være falske, sett i lys av at det finnes et sted på Fiskerhalvøya som i eldre tid hadde navnet Lyngstuen?

 

Politiske rettigheter som skiller naboer; ett land med mange folk?

I dag er Sametingets valgmanntall det eneste register over samer i Norge. Det forteller i grove trekk hvor mange de er og hvor i landet de bor. For å bli innmeldt i manntallet kreves at en føler samisk tilhørighet og at du kan vise til at du eller dine forfedre i minst tre ledd bakover, dvs. tilbake til at minst ett av dine 8 oldeforeldre hadde samisk som morsmål eller hjemmespråk. Manntallet er derfor et avstamningsregister der språksituasjonen for minst en av dine 8 oldeforeldre er et av minstekravene.

Les mer: Politiske rettigheter som skiller naboer; ett land med mange folk?

Urfolksavgift fra Goliatfeltet?

I «Sametingets rapport til ILO for perioden fra 1. juni 2008 til og med 31. mai 2013» kan man blant annet lese at Sametinget har hatt hemmelige forhandlinger/konsultasjoner med Olje- og energidepartementet om utbygging og drift av Goliatfeltet i Barentshavet.

Les mer: Urfolksavgift fra Goliatfeltet?

Innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd(EDL),
Alta, november 2013

Sammendrag:

En kort begrunnelse for vårt innspill angående grunnlovsforslag som omhandler samene i Norge.
Det er fremmet grunnlovsforslag som omhandler samene i Norge. Forslagene er begrunnet med at Lønningutvalget har fremmet disse. Derfor finner vi det naturlig å kommentere de opplysninger, betraktninger og påstander som blir framsatt i Lønningutvalgets innstilling om hvorfor disse grunnlovsforslagene bør fremmes. Årsaken til at vi kommer med dette innspillet, er at vi frykter at dersom et av disse grunnlovsforslagene blir vedtatt, så vil det føre til at det blir innført ennå flere etnisk-politisk begrunnede og betonte lover og ordninger i Norge. Flere etnisk begrunnede og betonte lover vil igjen føre til flere etniske/byråkratiske ordninger. Slike ordninger undergraver etter vår mening det demokratiske og etniske likeverdet, som vi etter vår mening bør etterstrebe i vår statsskikk.

En kort sammenfatning av våre merknader og synspunkter:
Dersom begrepet urfolk blir skrevet inn i den norske Grunnloven, så innebærer dette at et nytt grunnlovsbegrep «urfolk» blir skrevet inn i vår forfatning. Dette begrepet er aldri blitt benyttet i noen norsk lov tidligere. Når det i tillegg er slik at det ikke finnes noen nasjonal enighet om hva som skal legges i dette relativt nye begrepet i norsk språkbruk, og det heller ikke er noen internasjonal enighet om hva som legges i formuleringen «indigenous peoples» som begrepet «urfolk» vanligvis viser til, så blir dette desto mer påkrevet. Derfor fraråder vi at ordet urfolk benyttes.

Dersom formuleringen «det samiske folk» blir skrevet inn i vår forfatning, så vil det etter vår mening være uheldig fordi at det er en etablert folkelig og offisiell forståelse i Norge om at formuleringen «det norske folk» betyr «alle innbyggerne eller statsborgerne i staten Norge». En innskriving av formuleringen «det samiske folk» i Grunnloven vil derfor i ettertiden kunne skape tvil og usikkerhet om hva som vår forfatning legger i en slik formulering. Det er heller ikke ført fram noen argumentasjon fra forslagsstillerne, eller i Lønningutvalgets innstilling, om hva som er mangelfullt med formuleringen «den samiske Folkegruppe» som er skrevet inn i den nåværende Grunnloven.

Grunnlovens § 1 sier oss: «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige.» Etter vår oppfatning er ”Rige” ensbetydende med ”land og folk”. Om en innfører etniske betegnelser i loven, ”deler” en ”folket”. Om dette er i strid med grunnlovens bestemmelse om udelelighet, bør være et fundamentalt spørsmål for lovgiver.

Med henvisning til etterfølgende opplysninger og argumentasjon, mener vi at Stortinget ikke bør vedta noen av de fremmete grunnlovsforslagene som omhandler samene i Norge.

Trykk her for å lese hele innspillet i en pdf-fil.

 

SAMETINGETS SAMMENSETNING

Jarl Hellesvik

Etter siste sametingsvalg er andelen representanter som er valgt av og blant dem som bor utenfor Finnmark økt. Og disse utgjør nå et ennå større flertall på Sametinget enn tidligere.

Les mer: SAMETINGETS SAMMENSETNING

Litt om FN,s erklæring om innfødte folks rettigheter

Jarl Hellesvik

Sametinget og dets støttespillere legger for tiden stor vekt på FNs deklarasjon/erklæring om innfødte folks rettigheter. (Den offisielle tittelen på erklæringen er “The Declaration on the Rights of Indigenous Peoples”) De sprer en mengde villedende informasjon med henvisning til denne erklæringen. De fremstiller det som om staten Norge har omfattende folkerettslige forpliktelser knyttet til denne erklæringen.

Derfor dette lille notatet.

Den 13. September 2007 vedtok FN “The Declaration on the Rights of Indigenous Peoples”. Oversatt til norsk blir dette «Deklarasjonen om innfødte folks rettigheter”.

På Regjeringen hjemmeside er denne deklarasjonen/erklæringen misvisende oversatt til «FNs erklæring om urfolks rettigheter». I denne oversettelsen av den engelske, autoritative teksten som erklæringen er skrevet i, er formuleringen «indigenous peoples» konsekvent oversatt til urfolk.

Ifølge den etymologiske ordboka «Websters Encyclopedic Unabridged Dictionary of the English Laguage 1989», kommer ordet indigenous fra ordet indigena som er bygget opp av ordene in- som på norsk i denne sammenhengen betyr i og gena som betyr “born” som igjen betyr født på norsk. Altså betyr det engelske ordet indigenous innfødt. Det samme finner man ut, uansett hvilken engelsk-norsk oppslagsbok man slår opp i.

Minst 95% av verdens befolkning er innfødte i det landet eller den staten de bor i. I forarbeidene til denne erklæringen ble det derfor gjort iherdige forsøk på å gi en avgrenset eller smalere definisjon av formuleringen «indigenous peoples». Men medlemslandene klarte ikke å komme til enighet om hva man skulle legge i formuleringen. I nevnte FN-erklæring finnes det derfor ingen avgrenset definisjon av formuleringen «indigenous peoples». Eller sagt på en annen måte: Erklæringen forteller ingenting om hvilke spesielle befolkningsgrupper eller populasjoner erklæringen er ment å ivareta interessene til.

Dette har igjen ført til at de offisielle oversettingene til nasjonale språk er blitt så ymse. For eksempel så er, i den svenske, offisielle oversettelsen, «indigenous peoples» oversatt til «ursprungsfolk». I den danske, offisielle oversettelsen er indigenous peoples oversatt til «oprindelige folk»

Disse faktiske forhold er forklaringen på at man på Regjeringens hjemmeside kan lese at «Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk.», og med begrepet urfolk sikter Regjeringen her til formuleringen «indigenous peoples».

Det samme uttrykker ILO på sin egen hjemmeside.

(http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk.html?id=451320)

 

Litt om internasjonale avtaler

FN sine erklæringer er en form for internasjonale avtaler. Det finner flere former for internasjonale avtaler. Jeg velger her å sitere fra FN-sambandet sin hjemmeside om temaet. (FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. FN- sambandet er en del av verdensorganisasjonen United Nations Associations og finnes i over 100 land.)

«Internasjonale avtaler kan være svært forskjellige, men har to fellestrekk. De innebærer en viss grad av forpliktelse fra de som skriver under, og det er folkeretten som bestemmer hvilke forpliktelser avtalene kan inneholde. Folkeretten er en form for ”grunnlov” for de internasjonale avtalene, i den forstand at alle avtalene tar utgangspunkt i forholdene som reguleres av folkeretten.»

«På samme måte som stater reguleres av forskjellige rettssystemer, reguleres forholdet mellom stater av folkeretten. I motsetning til de statlige rettssystemene har ikke folkeretten et enhetlig, sammenhengende system som overvåker og håndhever disse reguleringene. Dette skyldes i hovedsak statenes selvstendighet – deres anledning til å råde over egne forhold

«De internasjonale avtalene kan deles inn i noen hovedtyper:»

«CHARTERE / PAKTER er grunnleggende dokumenter som beskriver både generelle og spesifikke rettigheter og plikter. Chartere benyttes i dag svært sjelden, og da som oftest som symbolske erklæringer om verdigrunnlag og prinsipielle standpunkt. Eksempler: FN-pakten, The Earth Charter»

«ERKLÆRINGER er beslektet med chartere, men er vanligvis mer spesifikke. De fleste erklæringer kan betraktes som ikke-bindende løfter om konkrete tiltak. Erklæringer kan også være bindende etter folkeretten, men dette er svært sjelden. Eksempler: FNs menneskerettighetserklæring, EUs erklæring om grunnleggende rettigheter.»

«TRAKTATER OG KONVENSJONER er den vanligste betegnelsen på avtaler mellom stater. Ifølge Wien-konvensjonen må en avtale fylle fire kriterier for å være en traktat/konvensjon: Den må være juridisk bindende, den må inngås mellom stater eller organisasjoner, den må reguleres av internasjonal rett, og den må være skriftlig. Eksempler: FNs konvensjon om barnets rettigheter, Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen

«PROTOKOLLER OG TILLEGG er deler av større avtaler. Protokoller og tillegg kan enten være en del av avtalen når den undertegnes, eller de kan legges til på et senere tidspunkt. Fordelen med protokoller er at de åpner for at stater kan velge hvilke deler av de større avtalene de aksepterer, samt at de gjør det mulig å nyansere de ofte vage løftene i store avtaler på et senere tidspunkt

(http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Om-Avtaler)

Det som er viktig å merke seg i denne sammenhengen, er at FN-sambandet sier at «De fleste erklæringer kan betraktes som ikke-bindende løfter om konkrete tiltak

Dette betyr at når FN vedtar en deklarasjon eller erklæring, er ikke denne juridisk bindende for medlemslandene. Den er rettslig uforpliktende. Det enkelte medlemsland i FN står dermed fritt i om det vil se bort fra innholdet i erklæringen, eller om det vil følge opp hele - eller deler av - innholdet i erklæringen. En FN-erklæring er altså ikke folkerettslig bindende.

Da Norge i FN stemte for erklæringen om innfødte folks rettigheter, uttalte Norge i sin stemmeforklaring at bestemmelsene/ordningene som erklæringen foreslår ”ansees ivaretatt gjennom gjeldende ordninger og rettigheter i henhold til norsk lov.” Dette betyr igjen at norske myndigheter mener at denne erklæringen ikke innebærer påtrykk om noen nye politiske eller juridiske forpliktelser for staten Norge.

«Selvbestemmelse»

Ordet selvbestemmelse («self-determination») står sentralt i den nevnte erklæringen, men man klarte ikke å bli enige om hva man skulle legge i begrepet. Det var også stor motstand mot, i det hele tatt, å benytte begrepet i erklæringen. Kompromisset som gjorde at det ble akseptert at begrepet ble benyttet, var at man skrev inn i erklæringen en egen artikkel 46, hvor det blant annet heter at: « Ikke noe i denne erklæring skal forstås slik at den implisitt gir noen stat, folk, gruppe eller person rett til å ta del i virksomhet eller utføre handlinger som strider mot De forente nasjoners pakt, eller forstås slik at den tillater eller oppfordrer til noen form for handling som kan medføre at suverene og uavhengige staters territoriale integritet eller politiske enhet helt eller delvis opphører eller svekkes.»

(http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/internasjonalt_urfolksarbeid/fns-erklaring-om-urfolks-rettigheter1.html?id=629670)

Man kan si at implementeringen av artikkel 46 var forutsetningen for at FN, klarte å få vedtatt denne erklæringen.

Den som har fulgt med, har nok lagt merke til hvor svevende Sametinget og dets fremtredende politikere og støttespillere er når de skal konkretisere hva de legger i formuleringen «samisk selvbestemmelse». Den eneste konkretiseringen av innholdet i formuleringen «samisk selvbestemmelse» som er kommet fra fremtredende sametingspolitikere, er at samisk selvbestemmelse betyr at Sametinget skal kunne nedlegge veto mot gruvedrift, olje- og gassutvinning.

Avslutning

Denne lille gjennomgangen forteller at det er svært så uklart hvem erklæringen er ment å gjelde for. Dernest forteller gjennomgangen at det ikke finnes noe politisk eller juridisk belegg for å hevde at staten Norge har noen som helst grunn til å anse at det er «folkerettslig nødvendig» at innholdet i «The Declaration on the Rights of Indigenous Peoples» som er vedtatt av FN, påbyr nye internrettslige bestemmelser eller ordninger i Norge.

Manglende forståelse?

 

FÅR IKKE BEKLAGELSE: NRK Sápmi kommer ikke med noen unnskyldning til EDL og Lars Hapalathi offentlig. (Foto: Rita Heitmann)

FÅR IKKE BEKLAGELSE: NRK Sápmi kommer ikke med noen unnskyldning til EDL og Lars Hapalathi offentlig. FOTO: RITA HEITMANN

 

– Har ventet seks måneder på unnskyldning fra NRK

 

NRK Sápmi koblet EDL til English Defence Leage og Behring Brevik.
 

Les mer: Manglende forståelse?